Innspill til Nasjonal livskvalitetsstrategi fra Senior Norge til Helse- og omsorgsdepartementet – SN Redaksjonen uke 17/24

Innspill til Nasjonal livskvalitetsstrategi fra Senior Norge til Helse- og omsorgsdepartementet

Senior Norge synes det er et veldig viktig og interessant arbeide som HOD her har satt i gang med å utvikle en Nasjonal livskvalitetsstrategi. Vi oppfatter det utsendte utkastet mest som en «strategi for strategien», dvs. om hvordan gripe dette an, måle, dokumentere, framlegge og følge opp en slik nasjonal strategi for livskvalitet. Det vil si at man er ganske tidlig i prosessen, samtidig som det er gjort og gjøres mye bra om dette temaet, nasjonalt som internasjonalt. Senior Norge ser derfor fram til å kunne komme tilbake med innspill til en mer konkret strategi og mer konkrete livsvilkårsindikatorer for eldre på et senere tidspunkt.

Senior Norge støtter det opplegget for systematisk arbeid med livskvalitet som er skissert i kap. 5 (jf. fig. 7), og at man bygger videre på SSB`s «Forslag til rammeverk for måling av livskvalitet i Norge». Vi støtter også det forslag til innsatsområder for det videre arbeidet med livskvalitet som trekkes opp for perioden 2024-2030 (kap.7 sider 48-50). Herunder spesielt forslagene om å utvikle et system for regelmessige kvalitetsmålinger tilpasset utviklingen i samfunn og politikk, samt forslagene om at dette konkretiseres regelmessig i en egen publikasjon fra SSB, og i relevante meldinger til Stortinget, bl.a. en egen «Folkehelse- og livskvalitetsmelding».

Senior Norge vil også benytte anledningen til noen foreløpige innspill som dreier seg om den eldre delen av befolkningen i det videre arbeidet med en Nasjonal livsløpsstrategi. Det dreier seg i denne omgang om mer metodiske spørsmål.

Senior Norge mener det bør være et mål at alle eldre omfattes av en kommende Nasjonal livskvalitetsstrategi. Et første spørsmål dreier seg derfor om eventuell avgrensing av de eldre delene av befolkningen. Skal alle gamle omfattes, uavhengig av alder, eller vil det bli en øvre aldersgrense? Dette må avklares. Likedan om institusjonsbeboere skal omfattes? Demente? Vi ser at det kan oppstå problemer med å få svar på intervjuspørsmål om subjektiv livskvalitet fra en del eldre over f.eks. 80 år, og at dette kan gå ut over representativiteten for de svarene som gis. Dette må man drøfte nærmere og finne gode løsninger på.

Senior Norge mener også at man bør se nærmere på hva slags kriterier for livskvalitet som er best mulig tilpasset eldres livssituasjon. De komponentene for subjektiv og objektiv livskvalitet som er skissert i figur 1 og 2 synes viktige og gode som et rammeverk for nærmere konkretisering. I tabell 1 side 57 er det gitt en oversikt over aktuelle indikatorer, basert på SSB`s forslag til rammeverk for måling av livskvalitet i Norge (kap. 9). Det er dessuten lagt inn indikatorer som belyser barn og unges livskvalitet.

Senior Norge mener at det bør arbeides videre med også å videreutvikle indikatorer for eldres livskvalitet. Her gjenstår det mye arbeid, slik også SSB har pekt på i sitt forslag til rammeverk for måling av livskvalitet.  Senior Norge vil gjerne medvirke til dette, gjerne sammen med andre eldreorganisasjoner- og organer. Det vil særlig måtte dreie seg om mer konkrete indikatorer for helse, mestring og kontroll, ensomhet, boligforhold, nærmiljø, trygghet og sosialt fellesskap.

---

Høringsuttalelse til NOU 2023:30 Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi

Frontfagmodellutvalgets mål har vært å vedlikeholde og bevare det gode samarbeidet mellom partene i arbeidslivet i Norge, og underbygge et godt samspill mellom lønnsdannelsen og den økonomiske politikken. Utvalget har hatt som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres.

Utvalgets hovedkonklusjon er at det inntektspolitiske samarbeidet, i samspill med den økonomiske politikken, har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid. Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen, og mener det er viktig at det inntektspolitiske samarbeidet vedlikeholdes for å møte de utfordringene vi står overfor. Utvalget har presisert dette i 16 hovedkonklusjoner.

Et mindretall i utvalget, medlemmene fra Akademikerne og Unio, støtter frontfagsmodellen og premissene for denne. De viser imidlertid til at fleksibiliteten i frontfagsmodellen innebærer at det er rom for ulike økonomiske rammer i ulike forhandlingsområder. De peker på at det er svært viktig at den fleksibiliteten som ligger i frontfagsmodellen benyttes for å sikre nødvendige offentlige tjenester og velferdsordninger i framtida.

Utvalgets flertall mener at mindretallets synspunkter kan ivaretas innen rammen av utvalgets samlede vurderinger og hovedkonklusjoner, blant annet om fleksibiliteten i praktiseringen av frontfagsmodellen.

Senior Norge synes at frontfagsmodellutvalgets rapport er grundig og god, og vi kan i hovedsak slutte oss til utvalgets mål og hovedkonklusjoner. Vi synes det er bra at utvalget har sett nærmere på utviklingen i tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft på lang sikt, og lønnsdannelsens rolle i en slik sammenheng (kapittel 8). Det er primært dette som er utgangspunktet for Senior Norges merknader som følger. Vårt hovedanliggende er om ikke den samlede lønnsdannelsen også bør ha som mål å bidra til å rekruttere og beholde nok helse- og pleiepersonale i den offentlige helsetjenesten på kort og lang sikt.

Senior Norge har behov for å vite nærmere hva som er den konkrete nyansen mellom flertallets og mindretallets synspunkter på hvilket rom det er for å bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å sikre nødvendige offentlige tjenester og velferdsordninger i framtida. Vi oppfordrer Finansdepartementet til å utdype og klargjøre dette i oppfølgingen av utvalgets rapport, i samråd med hovedpartene i lønnsoppgjørene.

Utvalgets konklusjoner nr. 13 og 14 kommer inn på spørsmålet om å bruke lønnsdannelsen til å bidra til å allokere arbeidskraft til økende behov for helse- og omsorgstjenester. Her synes vi utvalget blir svake, ambivalente og til dels uklare.

På den ene siden sier utvalget f.eks. dette: «Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte en effektiv allokering av arbeidskraften, gi kvalitet i velferdstjenestene og gi rom for nødvendige strukturelle endringer.» (side 32 annen spalte)

Men på den annen side (sitat side 32 første spalte): «Hvis strukturelle endringer fordrer endringer i fordelingen av arbeidskraft mellom ulike sektorer og virksomheter, må det dermed først og fremst søkes dekket på andre måter (enn ved lønn, vår tilføyelse), som gjennom tilgang på ledige jobber, godt arbeidsmiljø, bruk av utdannings- og kompetansepolitikken og mobilisering av arbeidskraft.»

For Senior Norge blir dette uklart. Mener utvalget eller mener utvalget ikke (flertallet / mindretallet?) at fleksibiliteten i frontfagsmodellen kan brukes til å bidra til å allokere til nødvendig vekst i offentlige helse- og omsorgstjenester i framtida? Kanskje kan regjeringen ha en mer aktiv rolle her som ledd i trepartssamarbeidet? For eksempel slik regjeringen i Danmark har gått aktivt inn for å fremme et nødvendig lønnsløft for å rekruttere og beholde nødvendig helse- og omsorgspersonell. Vi ber regjeringen vurdere slike løsninger nærmere.

Dette kommer selvsagt i tillegg til andre tiltak for å styrke bemanningen i de offentlige helse- og omsorgstjenestene, slik det bl.a. er skissert fra Helsepersonell-kommisjonen (NOU 2023:4) og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Et annet spørsmål som opptar Senior Norge, gjelder mulighetene til å korrigere for avvik mellom forventet og faktisk lønns- og prisstigning ved de årlige lønnsoppgjørene. Det har ofte vært slik at offentlig sektor holder seg innenfor den samlede lønnsrammen som er avtalt for frontfaget, mens denne rammen overskrides ved lokale forhandlinger, lønnsglidning og bonuser i andre sektorer, bl.a. i industrien (funksjonærer). Dessuten har det ofte vist seg at prisstigningen blir høyere enn det som er lagt til grunn for frontfagsrammen, med det resultat at reallønnsutviklingen blir negativ. Utvalget avviser tanken om å legge inn en etter regulering for avvik mellom forventet og faktisk prisstigning, slik som i Danmark. Begrunnelsen er at dette kan bidra til å låse lønnsutviklingen mellom sektorer og svekke fleksibiliteten mer enn ønskelig (side 22 spalte 2).

Senior Norge mener at dette spørsmålet bør vurderes nærmere. En slik justering har man som kjent lagt inn i pensjons- og trygdeoppgjørene (G-reguleringen), og det er vi glade for. Spørsmål om fleksibilitet versus etter regulering for avvik mellom forventet og faktisk lønns-og prisvekst bør vurderes og begrunnes nærmere i oppfølgingen av utvalgets rapport.

---

Utvikling og utenforskap

Av Bjørg Duve, journalist – Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

All utvikling innebærer at noe eller noen blir forlatt. Alle framskritt har en bakside. Det betyr ikke at vi må stoppe med å utvikle verken oss eller samfunnet, selv om ulemper og ikke ønskede eller tilsiktede situasjoner følger i kjølvannet der utviklingsskuta fosser fram. Men i dette kjølvannet finner vi utenforskap.

I det århundret som vi forlot da vi gikk inn i år 2000, ble velferdsstaten slik vi kjenner den i dag skapt. Takk for det, men vi finner også en bakside. Vi vet at både store og små trenger hjelp til å mestre hverdagen. Også her i landet henter folk mat på fattighuset, og det streves med å få pengene til å strekke til. Alle får ikke den hjelpen eller den omsorgen de har behov for.

I det århundret som ligger bak oss, vokste utdanningssamfunnet fram. Det er i stadig utvikling, men også her er det noen som faller av lasset. Da kan en lett føle seg forlatt av resten.

Dataalderen gjorde sitt inntog og endret på mangt og mye. Datamaskinen var med på å revolusjonere verden. I dag kommuniserer vi på en måte som for ikke lenge siden var helt utenkelig. Mange har fantasert om hvordan framtiden vil se ut, men ingen har noen gang vært i nærheten av å se for seg en smarttelefon. Den er egentlig en liten datamaskin som en også kan bruke som telefon.

Denne fantastiske utviklingen skapte også tapere – unge og gamle, som ikke henger med i svingene og som trolig føler at de ikke er en del av denne verdenen. For ikke lenge siden sto det en artikkel om en ikke-digital 72 år gammel kvinne som uttaler at barna hennes sier at egentlig eksisterer hun ikke. Hun er langt fra alene om å slite med denne teknologien. En regner med at i Norge er det rundt 600 000 personer som er ikke-digitale, eller som har svært dårlig kompetanse på området.

Gruppen består hovedsakelig av eldre mennesker og personer med lav utdanning. Dette er en stor utfordring. EU mener at digital kompetanse er en forutsetning for å kunne delta i demokratiet. De mener at allerede i 2030 vil ikke-digitale innbyggere ikke kunne delta på lik linje i folkestyret.

Utvikling og fremskritt produserer utenforskap. Det kan virke som om samfunnet ikke satser nok på å forhindre at deler av befolkningen ikke er med i det store fellesskapet. Dette gjelder all utenforskap enten den er synlig og høyt oppe på politikernes agenda, eller ikke.

Verden står overfor en ny revolusjon – kunstig intelligens (KI). Også her vil det resultere i fordeler og ulemper. All teknologi kan brukes og misbrukes. All teknisk utvikling skaper vinnere og tapere. Kanskje dette nye KI-universet vi så smått har beveget oss inn i kan innebære at flere kan mestre dataverdenen? Hva vet vel jeg om det som ligger foran? Bortsett fra at det er fordeler og ulemper med alt det nye. At det både kan brukes og misbrukes – men likevel fører det verden videre framover.

---

Informasjon fra Administrasjonen

Ja til eldre møte – ble avholdt uten Carl I. Hagen

På arrangementet ble det stilt spørsmål om hvorfor aldersgruppen 55+ er kraftig underrepresentert på Stortinget, og hvorfor man ikke gjør mer for å rette opp denne skjevheten. Møtet ble avholdt i Nova Spektrum 18. april. Sekretariatet i Senior Norge deltok.

---

Datoer for Trygdeoppgjøret 2024

8. april: Møte i «engere utvalg». Senior Norge og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møter representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,25 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,2 prosent, altså et avvik på -0,05 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 5,4 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 5,5 prosent, altså et avvik på +0,1 prosentpoeng.

14. mai: Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.

16. mai: Trygdeoppgjøret er i gang. Senior Norge og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.

23. mai: Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.

Tidlig juni: Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

Midten av juni: Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.

20. juni: NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned. 

---

Landsmøte i Senior Norge

Landsmøtet avholdes i Tollbugaten 10 tirsdag 21.mai fra kl. 11.00-15.00. Saksliste blir sendt delegater og observatører i slutten av april.