Høringsuttalelse til NOU 2023:30 Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi

Frontfagmodellutvalgets mål har vært å vedlikeholde og bevare det gode samarbeidet mellom partene i arbeidslivet i Norge, og underbygge et godt samspill mellom lønnsdannelsen og den økonomiske politikken. Utvalget har hatt som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres.

Utvalgets hovedkonklusjon er at det inntektspolitiske samarbeidet, i samspill med den økonomiske politikken, har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid. Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen, og mener det er viktig at det inntektspolitiske samarbeidet vedlikeholdes for å møte de utfordringene vi står overfor. Utvalget har presisert dette i 16 hovedkonklusjoner.

Et mindretall i utvalget, medlemmene fra Akademikerne og Unio, støtter frontfagsmodellen og premissene for denne. De viser imidlertid til at fleksibiliteten i frontfagsmodellen innebærer at det er rom for ulike økonomiske rammer i ulike forhandlingsområder. De peker på at det er svært viktig at den fleksibiliteten som ligger i frontfagsmodellen benyttes for å sikre nødvendige offentlige tjenester og velferdsordninger i framtida.

Utvalgets flertall mener at mindretallets synspunkter kan ivaretas innen rammen av utvalgets samlede vurderinger og hovedkonklusjoner, blant annet om fleksibiliteten i praktiseringen av frontfagsmodellen.

Senior Norge synes at frontfagsmodellutvalgets rapport er grundig og god, og vi kan i hovedsak slutte oss til utvalgets mål og hovedkonklusjoner. Vi synes det er bra at utvalget har sett nærmere på utviklingen i tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft på lang sikt, og lønnsdannelsens rolle i en slik sammenheng (kapittel 8). Det er primært dette som er utgangspunktet for Senior Norges merknader som følger. Vårt hovedanliggende er om ikke den samlede lønnsdannelsen også bør ha som mål å bidra til å rekruttere og beholde nok helse- og pleiepersonale i den offentlige helsetjenesten på kort og lang sikt.

Senior Norge har behov for å vite nærmere hva som er den konkrete nyansen mellom flertallets og mindretallets synspunkter på hvilket rom det er for å bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å sikre nødvendige sikre nødvendige offentlige tjenester og velferdsordninger i framtida. Vi oppfordrer Finansdepartementet til å utdype og klargjøre dette i oppfølgingen av utvalgets rapport, i samråd med hovedpartene i lønnsoppgjørene.

Utvalgets konklusjoner nr. 13 og 14 kommer inn på spørsmålet om å bruke lønnsdannelsen til å bidra til å allokere arbeidskraft til økende behov for helse- og omsorgstjenester. Her synes vi utvalget blir svake, ambivalente og til dels uklare.

På den ene siden sier utvalget f.eks. dette: «Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte en effektiv allokering av arbeidskraften, gi kvalitet i velferdstjenestene og gi rom for nødvendige strukturelle endringer.» (side 32 annen spalte)

Men på den annen side (sitat side 32 første spalte): «Hvis strukturelle endringer fordrer endringer i fordelingen av arbeidskraft mellom ulike sektorer og virksomheter, må det dermed først og fremst søkes dekket på andre måter (enn ved lønn, vår tilføyelse), som gjennom tilgang på ledige jobber, godt arbeidsmiljø, bruk av utdannings- og kompetansepolitikken og mobilisering av arbeidskraft.»

For Senior Norge blir dette uklart. Mener utvalget eller mener utvalget ikke (flertallet / mindretallet?) at fleksibiliteten i frontfagsmodellen kan brukes til å bidra til å allokere til nødvendig vekst i offentlige helse- og omsorgstjenester i framtida? Kan kanskje regjeringen ha en mer aktiv rolle her, som ledd i trepartssamarbeidet? For eksempel slik regjeringen i Danmark har gått aktivt inn for å fremme et nødvendig lønnsløft for rekruttere og beholde nødvendig helse- og omsorgspersonell. Vi ber regjeringen vurdere slike løsninger nærmere.

Dette kommer selvsagt i tillegg til andre tiltak for å styrke bemanningen i de offentlige helse- og omsorgstjenestene, slik det bl.a. er skissert fra Helsepersonell-kommisjonen (NOU 2023:4) og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Et annet spørsmål som opptar Senior Norge, gjelder mulighetene til å korrigere for avvik mellom forventet og faktisk lønns- og prisstigning ved de årlige lønnsoppgjørene. Det har ofte vært slik at offentlig sektor  holder seg innenfor den samlede lønnsrammen som er avtalt for frontfaget, mens at denne rammen overskrides ved lokale forhandlinger, lønnsglidning og bonuser i andre sektorer, bl.a. i industrien (funksjonærer). Dessuten har det ofte vist seg at prisstigningen blir høyere enn det som er lagt til grunn for frontfagsrammen, med det resultat at reallønnsutviklingen blir negativ. Utvalget avviser tanken om å legge inn en etterregulering for avvik mellom forventet og faktisk prisstigning, slik som i Danmark. Begrunnelsen er at dette kan bidra til å låse lønnsutviklingen mellom sektorer og svekke fleksibiliteten mer enn ønskelig (side 22 spalte 2).

Senior Norge mener at dette spørsmålet bør vurderes nærmere. En slik justering har man som kjent lagt inn i pensjons- og trygdeoppgjørene (G-reguleringen), og det er vi glade for. Spørsmål om fleksibilitet versus etterregulering for avvik mellom forventet og faktisk lønns-og prisvekst bør vurderes og begrunnes nærmere i oppfølgingen av utvalgets rapport.