| Verv et nytt medlem! (For mere informasjon, se nederst) |
Kommentar av Bjørg Duve
Velferdsstaten skal sikre at mennesker, som ikke lenger kan ta vare på seg selv får de helse-og omsorgstjenestene de trenger. Det norske velferdssystemet har aner tilbake til tidlig på 1800-tallet, men ble for alvor gjennomført etter andre verdenskrig. Målet var å sikre alle norske innbyggere et økonomisk sikkerhetsnett. Med innføringen av folketrygden i 1967, ble den norske velferdsstaten en realitet.
Det har rent mye vann i havet siden den tid. Samfunnet har endret seg kraftig etter innføringen av folketrygden for mer enn 55 år siden. Utviklingen har gjort at det nå er helt nødvendig å se nærmere på hvordan helsesektoren skal kunne favne dem som virkelig trenger hjelp og omsorg fra det offentlige.
Både dagens regjering har, og Solberg-regjeringen hadde, som ledestjerne at du og jeg skal bo lenger hjemme – og at vi skal ha gode og trygge liv der. Utfordringen er: Hvordan få dette til? Vi blir stadig flere som vil ha behov for hjelp i kortere eller lengre tid i løpet av livet. Særlig når det går mot slutten av livet, vil en del av oss ha behov for hjemmetjenester eller kanskje en omsorgs- eller sykehjemsplass.
I Akersposten 23. august uttalte Bente Otto, avdelingsdirektør i Bydel Ullern, at det må tas grep. Oppgavene vokser innen helsevesenet. Tilgangen på arbeidskraft er utfordrende. Hun uttalte også at dette er en krise vi ikke kan kjøpe oss ut av. Arbeidskraften er ikke tilgjengelig.
Kort sagt, hun sier at nå er det alvor og at vi er inne i en situasjon hvor vi har for få mennesker til å fylle alle oppgavene på den måten det gjøres i dag.
Hva må da skje?
Svaret hennes er enkelt, men det vil kreve en god del av alle parter. Hver og en av oss må i større grad enn i dag ta ansvar for og planlegge våre liv – også inn i alderdommen eller om vi av andre grunner skulle trenge en håndsrekning i en vanskelig livssituasjon. Pårørende må i langt større grad bli en del av håndsrekningen og ikke kun de offentlige tjenestene fordi de har ikke kapasitet. Sist, men ikke minst, må digitale løsninger tas i bruk i langt større grad. Disse hjelpemidlene kan bidra til å gi de som trenger dem, en bedre livskvalitet og samtidig lette presset på helsetjenestene. Duppeditter er allerede i dag i bruk i de fleste norske hjem. Der kalles de for smarte løsninger. Da må det være smart også for helsetjenestene å ta digitale løsninger i bruk.
Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i samfunnet. KI er ikke lenger bare noe noen få leker seg med og som aldri vil bli en realitet. Bruksområdene utvides. I dag vet vi at KI oppdager rundt 20 prosent flere krefttilfeller enn dagens undersøkelsesmetoder.
KI vil trolig være den faktoren som vil revolusjonere dagliglivet til deg og meg. Det er ikke tvil om at kunstig intelligens vil gjøre det samme innen fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Vi vet at forskere forsøker å lage kunstige hundeneser. De kan brukes i helsevesenet fordi vi vet at spesialtrenede hunder i dag oppdager hjerteinfarkt og epileptiske anfall hos mennesker før det skjer. De firbente er også trent opp til å hindre alvorlig depresjon hos hundeeieren – og med stort hell.
Per i dag kan vi ikke forestille oss den revolusjonen vi bare så vidt har begynt å ane konturene av.
Kommentar fra redaktøren:
Kunstig intelligens (KI), eller «Artificial Intelligence (AI)» på engelsk, handler om datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer.
Bjørg Duve peker på et helt sentralt problem i omsorgssektoren som bare vil øke i tiden fremover. I dag er det bare Afrika som har et fødselsoverskudd. Samtidig øker antallet eldre over alt i verden. Det er ikke vanskelig å spå at man i fremtiden kommer å konkurrere voldsomt om arbeidskraften. Også konkurransen om fremmedarbeidere vil skjerpes. Da må velferdsteknologi brukes, men det er viktig at den blir brukt på en måte som ivaretar folks menneskeverd. Kvalitetstid mellom mennesker må alltid finnes der.
Valg
I dag er det kommunevalg.
Bruk dagen til å avgi stemme dersom du ikke allerede har stemt! Det er meget viktig at vi som utgjør ca. 1,5 million velgere bruker vår stemmerett! Husk på at du kan påvirke valget av representanter i noen grad ved å gi ekstrastemme til en favoritt.
Godt valg!
Høring om klage- og ankesystemet i NAV og Trygderetten
Senior Norge har vurdert og gitt høringsinnspill til en utredning om saksbehandlingen i NAV og klagemulighetene. Utvalget, som har sett på de nåværende ordningene. har spesielt pekt på lang saksbehandlingstid og litt uryddig klagebehandling. Senior Norge har i det store og hele sluttet seg til utvalgets forslag, men pekt på enkelte områder som er viktige for eldre.
Eldre søkere er av og til sårbare, derfor må regelverket være ryddig, oversiktlig og tilgjengelig. Språket som blir brukt i et vedtak og begrunnelser må være tydelig og lett å forstå.
Utvalget har pekt på at saksbehandlernes veiledningsplikt er viktig. Senior Norge er enig i det. Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp for all saksbehandling. Vi er enige i at det også er viktig at brukere gis anledning til å se og kommentere uttalelser fra interne og eksterne rådgivende leger slik utvalget påpeker.
Senior Norge stiller seg spørrende til om spesielt NAV er gitt de ressurser som er nødvendige for å løse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Etaten må gis mulighet til å rekruttere tilstrekkelig mange og godt kvalifiserte medarbeidere som kreves for å løse oppgavene på en bedre måte for brukerne. Det gjelder både ved det lokale Nav-kontor og i den foreslåtte, sentrale klageinstansen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Du kan lese hele innspillet her.
Fra administrasjonen
Ja til Eldre – Lillestrøm – Video
Ca. 180 seniorer hadde møtt frem til møtet som Facebookgruppen “Ja til Eldre” v/ Odd Grann og Senior Norge hadde invitert til.
Gunn Helen Hagen, administrerende direktør i Nova Spektrum ønsket velkommen med litt om og hvorfor.
Odd Grann holdt kåseri “Fra Se og hør, til sett og hørt…søkelys på eldres situasjon i dag”.
Etter et musikalsk innslag kåserte Sissel Gran om “Usynliggjøring av eldre”.
Deretter var det panelsamtale med gjester og ordfører Jørgen Vik, ledet av Geir Erik Berge.
Samtale rundt bordene: Synliggjøring og eldres eget ansvar for å bli sett og hørt.
Til slutt enda et musikalsk innslag.
Du kan se videoen om tilstelningen her.
KURS DATAOPPLÆRING
Med vår samarbeidspartner Seniornett er det tilbud på 4 dagers kurs gjennom «datastuer». Kurset avholdes 3 timer pr. dag over 4 dager og er støttet av Helsedirektoratet. Deltakeravgift er kr. 200.- for alle fire dagene. Påmelding og oversikt over kurs/sted finner du her.
VIL DU SKRIVE ARTIKLER TIL UKEBREV SOM PLANLEGGES HVER 14. DAG FRA 2. OKTOBER
Nåværende redaktør for ukebrevene gir seg ved utløpet av september. Vi trenger altså hjelp fra våre medlemmer som kan bidra med spennende artikler og innhold til ukebrev som skal distribueres til medlemmer på e-post.
Har du noe å bidra med så send innlegg til oss på post@seniornorge.org
Vi gratulerer!
| Denne uken fyller Helge Høvik 80 år. Vi gratulerer på det hjerteligste. |
| Les Seniorhåndboken her VERV ET NYTT MEDLEM!  Medlemskontingenter: Enkeltmedlem kr 390, Familiemedlem kr 490. Vi må mobilisere for å få flere medlemmer slik at organisasjonen kan legge økt tyngde bak sine krav Vi oppfordrer derfor alle til å verve nye medlemmer! For hvert medlem får du eller ditt lokallag en premie! Vervepremier 2023 Gavekort på kr. 100 kr for hvert medlem som verves og som betaler første års kontingent. Utbetales med gavekort (Supergavekort) i januar 2024. I tillegg er den enkelte verver med i loddtrekning:Gavekort kr. 5 000 for alle ververe med 5 eller flere nye medlemmer. Gavekort kr. 3 000 for alle ververe med 3 eller flere nye medlemmer Gavekort kr. 2 000 for alle ververe med 2 eller flere nye medlemmer. Totalt 3 gavekort deles ut. Klikk her for å registrere nytt medlem |
