Skattelette for å få unge i jobb – men hva med eldre?
Ytring av Bjørn E Halvorsen, leder av Senior Norge Ressursgruppe for jus & økonomi
Finansministeren vil teste ut et nytt arbeidsfradrag i skatt for unge mellom 20-35 år. Skattefradraget gir lavere skatt på arbeidsinntekt, men ikke på trygd. Målet er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og dermed få flere unge i jobb og færre på trygd. Dette skal skje i et stort anlagt forsøksprosjekt der en av ti unge trekkes ut til å få fradrag i lønna si før skatt, mens de øvrige ikke får det. Og så skal man sammenlikne hvordan dette slår ut.
Forsøksprosjekter satt i system kan gi bedre svar
Det har kommet etiske innvendinger mot det å ha to ulike skatteregimer for en og samme befolkningsgruppe, mens mange økonomer ivrer for slike randomiserte forsøksprosjekter for å få et bedre beslutningsgrunnlag for skattepolitikken.
Jeg synes det er flott å ta i bruk slike systematiske forsøksprosjekter med grundig evaluering før man innfører politiske reformer. Mer av det! Det har vært mer enn nok av synsing i skattepolitikken. Men jeg er skeptisk til dimensjoneringen av dette prosjektet. Kan det virkelig være nødvendig å legge det så stort an? Over 100.000 unge skal trekkes tilfeldig ut til å bli med i dette forsøket. «Skattelotto» er det blitt kalt av kritikere. Det å legge det så stort an utfordrer de etiske betenkelighetene, tenker jeg.
Jeg synes også at det er en av de aller minst tiltalende økonomihypotesene som skal testes ut. Nemlig den såkalte «arbeidsoffer-hypotesen»: At mennesket er grunnleggende arbeidssky og heller søker mot trygd, hvis de kan. Derfor bør trygden være lav, og betydelig lavere enn arbeidsinntekt. Men folk er jo forskjellige, og det kan jo være greit å få testet ut denne hypotesen empirisk.
Jeg tenker likevel at man kunne legge det mye mer målrettet an mot problemer som vi kjenner til. Vi vet for eksempel at det er mange eksempler på at en kan komme dårlig ut økonomisk hvis en tar sjansen på å prøve å komme seg fra trygd til arbeid. Kombinasjonen av trygderegler og-satser, og avkorting av trygd mot arbeidsinntekt, skatt, eventuell bostøtte osv,, gjør at en kan risikere å gå ned i reell inntekt om man skulle være så heldig å komme i jobb. Virkningene av slike trygde-, skatte- og fattigdomsfeller kunne en jo undersøke nærmere, bl.a. ved slike randomiserte forsøksprosjekter
Insentiver for bedriftene bør styrkes
Jeg ville nok likevel heller ha satset et annet sted. Nemlig på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Ved skattelette eller andre subsidier til arbeidsgivere og virksomheter som ansetter folk fra en situasjon med trygd og andre stønader fra Nav. Jeg tror at positive økonomiske insentiver er langt bedre og viktigere her. For å kompensere for eventuell risiko og tilrettelegging i virksomheter som gjør dette. Det foreligger allerede en del støttetiltak som kunne gå inn i et slikt større, systematisk forsøksprosjekt.
Senior Norge har for eksempel foreslått redusert eller bortfalt arbeidsgiveravgift eller liknende lettelser i bedriftsbeskatningen for ansettelse av langtidsledige seniorer. Og vi i Senior Norge har foreslått forsøk med proaktiv bistand for å forebygge og motvirke for tidlig avgang fra arbeidslivet som følge av store omstillinger og nedbemanninger.
Det hadde vært noe til systematiske forsøksprosjekter, det! En lissepasning til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna?
Bjørn Einar Halvorsen, Pensjonert samfunnsøkonom
