Senior Norges historie

Seniorsaken har fra sin opprinnelse vært partipolitisk uavhengig I dag sitter Senior Norge ved Regjeringens bord når trygdeoppgjøret gjennomføres og når viktige poster til statsbudsjettet blir drøftet. Senior Norge er partipolitisk uavhengig og dermed uten begrensninger i politiske
ideologier eller partiprogrammer når de fremmer sine krav.

Seniorsaken

Seniorsaken, nå kjent som Senior Norge, ble stiftet den 21. mai 2002. Organisasjonen ble, som sagt, etablert for å bekjempe diskriminering av seniorene og dernest hindre utviklingen av negative holdninger til alderdom. Organisasjonen ønsket dernest å øke de eldres innflytelse i norsk politikk og sikre seniorene i den viktige rollen de burte ha i et yrkesliv under kraftig vekst og utvikling. Helt fra starten har Seniorsaken hatt som mål å sikre de eldste gode helsetjenester og sikre pleietrengende en verdig omsorg til livets ende. Gjennom slike viktige engasjement etablerte Seniorsaken seg som et respektert talerør for seniorene og de gamles sak. Etableringen var en naturlig videreføring av det eldreopprøret man så i tiden etter tusenårsskiftet.

Seniorsaken blir til

Da organisasjonen Seniorsaken ble etablert, skjedde dette med god hjelp og engasjement av høyt profilerte personer som ønsket å forbedre forholdene for de eldre i Norge. Blant de sentrale personlighetene bak Seniorsaken var blant annet Rolf Wesenlund, Erik Lundesgaard, Bjarne Håkon Hansen og Kari Pahle. Per Ståle Lønning, en kjent norsk journalist og tv personlighet, var også viktig bidragsyter. Andreas Disen var en annen kjent NRK profil som støttet seniorsaken og bidro til økt bevisstheten rundt de eldres rettigheter. Flere av disse initiativtakere kunne lett bidra til å utvikle seniorsaken til en viktig aktør for eldre i Norge. Dette kunne skje da nevnte profilerte personlighetene hadde svært god tilgang til datidens mest benyttede medieplattformer som NRK og dagspressen. Organisasjonens vel distribuerte budskap om eldres behov, rettigheter og ikke minst pågående diskriminering, ga en umiddelbar kraftig respons i befolkningen. Oppslutningen ble anslått til å omfatte mer enn 50 000 interessenter på det meste. På kort tid ble det også etablert henimot 20 aktive lokalavdelinger.

Utfordringene

Manglende sykehjemsplasser, utstøting og nedvurdering av seniorene i arbeidslivet var følbare urimeligheter som ga gode grunner for å organisere seg. Seniorsaken ble i denne tiden spesielt inspirert av lignende foreninger i Europa spesielt «Eldre sagen» i Danmark.

Seniorenes fellesorganisasjon

Det å stå sammen gir styrke. Ideen om Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) oppsto i 2008 da Forsvarets pensjonistforbund (FPF) brøt med Norges Pensjonistforbund (PF) på grunn av uenighet om årets trygdeoppgjør. FPF begynte å se seg om etter andre mulige samarbeidspartnere.  Det fant de raskt i organisasjonene Seniorsaken og i Landsforbundett for offentlige pensjonister (LOP). Sammen undertegnet de ganske snart en intensjonsavtale om etableringen av Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) Det skjedde 14. april 2010.

Avtalt møterett med regjeringen

Det primære målet for Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) var å få drøftingsrett med regjeringen på lik linje med Pensjonistforbundet som til da hadde vært
alene om dette. Etter press fra Sf gikk regjeringen inn for at alle tre pensjonist-organisasjonene i Sf skulle få drøftingsrett. Senior Norge, Forsvarets
seniorforbund, Landsforbundet for offentlige pensjonister og Pensjonistforbundet har i dag en avtalt møterett med regjeringen tilrettelagt av Arbeids og inkluderingsdepartementet. En av møteseriene drøfter trygdeoppgjøret (4 møter). Senior Norge med de andre organisasjonene, har dessuten avtalerett på ytterligere 4 møter med muligheter for krav og innspill til utforming av neste års statsbudsjett. I budsjettmøtene møter departementer som måtte bli berørt av organisasjonenes innspill. I 2017 vedtok Landsmøtet i Seniorsaken å skifte organisasjonens navn til Senior Norge.

Lokallag og ressursgrupper

I distriktene arbeider Senior Norge gjennom sine lokallag med målsettinger om å påvirke kommuner og næringsliv til en bærekraftig seniorpolitikk. Helse og
omsorgstjenester må utøves både i samsvar med lovgitte pålegg, forskrifter og ytes i samsvar med de bistandsbehov man har lokalt. Foruten lokallagene bidrar mange av organisasjonens medlemmer ofte gjennom representasjon i mange av landets eldreråd. Senior Norge har også etablert seg med ressursgrupper innen helse/omsorg og jus/økonomi. Fagekspertisen i disse gruppene stilles til disposisjon for medlemmer, men bistår oftest med høringsuttalelser til offentlige utredninger og med rådgivning/forslag til aktuelle departementer og direktorater.

I dag

Senior Norge har dermed gjennom sin 20-årige historie i samarbeid med Forsvarets seniorforbund og Landsforbundet for offentlige pensjonister opparbeidet seg en enestående mulighet til å påvirke dagens politiske beslutningstakere lokalt så vel som nasjonalt. Senior Norge kan dessuten bidra med veiledningstjenester og tilby attraktive markedsmessig gunstige tilbud til sine medlemmer. Det viktigste tilbudet i så måte kan være Senior Norges rimelige advokatbistand. Se ellers våre nettsider som viser hva de øvrige medlemsfordelene i dag kan være.