Kapittel 8 – PENSJON
Seniorhåndboken er et kvalitetsikret faglig åndsverk utarbeidet av Senior Norges ressursgruppe for Jus & økonomi v/Stig Klingstedt og Bjørn E Halvorsen.
Bruk: Det er vederlagsfritt å laste ned, refereres fra og distribueres til private, men må alltid krediteres Senior Norge. Oppdaterte kapitler vil bli publisert månedlig eller når det er aktuelt gjennom 2025 og 2026.
Kapittel 8 PENSJON (utdrag):
Pensjonssystemet
Pensjonssystemet er bygget opp av tre hovedelementer:
- pensjonen fra folketrygden
- pensjon fra arbeidsgiver
- egen pensjonssparing
For å få et bilde på hva man vil ha å leve av som pensjonist, er det viktig å se på alle disse tre nivåene.
Folketrygden og pensjonsreformen
Folketrygden ble innført i 1967 og er grunnmuren i det norske pensjons-systemet. Målet er å sikre alle en pensjon som står i rimelig forhold til det man har hatt som arbeidsinntekt, men som også gir alle pensjonister en viss grunntrygghet, uavhengig av tidligere arbeidsinntekt
Pensjonen fra folketrygden finansieres gjennom at alle, som en del av skatten, innbetaler en egen avgift (8,2% av lønn/sykepenger for lønnsmottagere, 5,1% for pensjonister). I tillegg betaler arbeidsgiver en avgift på lønn og andre godtgjørelser (maksimum 14,1 %). Disse avgiftene går inn i statskassen som vanlig skatt. Folketrygdens løpende finansiering gjør at de yngre derfor delvis må forsørge de eldre, selv om de eldre har innbetalt trygdeavgift gjennom livet til pensjon da de var yrkesaktive.
Over tid har sammensetningen i den norske befolkningen endret seg. Vi har fått flere eldre som lever lenger enn før, og dette vil forsterke seg ytterligere framover. Dette og det er en hovedgrunn til at folketrygden ble endret i 2011. Pensjonsreformen har vært grundig utredet og forberedt fra 2001. Det var bred politisk enighet om innholdet og gjennomføringen, slik at reformen skal sikre et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem også for fremtidige generasjoner.
Fire viktige elementer karakteriser pensjonsreformen:
- Det ene er lik pensjonsopptjening av all årrlig arbeidsinntekt mellom 13 og 75 år.
- Det andre er levealdersjustering, dvs at samlet opptjent pensjon fordeles over forventet antall år som pensjonist.
- Det tredje er verdisikring av all opptjent og utbetalt pensjon. Pensjonsopptjening som yrkesaktiv verdisikres i samsvar med lønnsutviklingen i samfunnet. Pensjon under utbetaling (herunder også offentlige tjenestepensjoner) reguleres i forhold til gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.
- Det fjerde er adgang til fleksibelt pensjonsuttak mellom 62 og 75 år. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis, og du kan også fortsette å ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Årlig pensjon beregnes som samlet opptjent pensjon fordelt på forventet antall år som pensjonist ved pensjonsuttaket. Det gir lavere årlig pensjon ved tidlig uttak og høyere årlig pensjon ved sent uttak.
Kilder er bl.a. statsbudsjett, lovdokumenter og nyhetsoppslag fra regjeringen
For å lese hele kapittelet (10 sider), vennligst åpne eller last ned dokumentet via linken under.