Senior Norges innspill til Statsbudsjettet 2026

Av Styreleder Jon Rogstad

Senior Norge med klare krav til Statsbudsjettet for 2026

Kommuneøkonomi, statlig kvalitetskontroll og økt interkommunalt samarbeid for sikring av våre lokale helse- og omsorgstjenester er blant de viktigste kravene Senior Norge har fremmet når de møter til budsjettmøte 16 des 2024. Senior Norge krever også at vi må få politisk kontroll med helseforetakenes grenseløse spill med fellesskapets midler. Planmessig underbudsjettering av prestisjebygg som ved sine overforbruk forårsaker tapping av milliarder fra driftsbudsjettenes ved våre sykehus og helsetjenester, må tas inn under en langt bedre politisk kontroll enn dagens praksis.

Budsjettmøtet finner sted i Arbeids-og inkluderings-departementet med representanter fra andre berørte departementer. Våre innspill finner du på Om oss-siden

Budsjettåret 2026

Møtet 16 desember er det andre møtet i en avtalefestet møterekke på fire møter mellom regjeringen, pensjonistenes- og arbeidstakernes organisasjoner. I dette møtet skal organisasjonene redegjøre for de kravene de i forkant har fremmet til statsbudsjettet. Senior Norge sendte inn sine krav 15 nov i.å. Styreleder Jon Rogstad og leder av ressursgruppen jus/ økonomi Stig Klingstedt er Senior Norges representanter i møtet.

I det etterfølgende ser gir vi en kort omtale av noen av de sakene Senior Norge tar opp denne gangen.

Kommuneøkonomi

Våre kommuner tillegges stadig flere og mer kompliserte og sammensatte oppgaver innen helse og omsorgstjenester. Pengestrømmen må snus langt kraftigere i retning av å sette våre kommuner i stand til å løse sine lovpålagte oppgaver enn det som er skjedd så lang. Kommunene er ikke i stand til å ta hånd om det stadig økende innslaget av multisyke eldre. Årets omlegging av kommunenes inntektssystem gir fortsatt ingen tilstrekkelig  løsning for kommunene.

På tross av økende behov for H&O tjenester og et utall av kommunale styringsdokumenter med målsettinger med begreper som aldersvennlig, trygge hjem, forebyggende tiltak, individuelt tilpasset pleie og god dekningsgrad av institusjonsplasser «når du trenger det», legges det ned både rehabiliteringsplasser og sykehjem. Økte bevilgninger til kommunene alene vil neppe gi alle løsningene, men stabil og forutsigbar, god kommuneøkonomi må ligge i bunnen for å kunne opprettholde tilfredsstillende velferdstjenester.

Statsforvalter og interkommunalt samarbeid

Små kommuner kombinert med omfattende og mangeartede behov for offentlige tjenester lokalt, må i tillegg få sin statlig støtte i form av standardiserte løsninger, kontroll, veiledning og kompetansepåfyll gjennom tiltak styrt av statsforvaltere. Interkommunalt samarbeid blir dessuten svært viktig. Slike mekanismer er nødvendige om konseptet «bo hjemme så lenge du vil – og kan» skal lykkes.  Statsforvaltere og våre fylkeskommuner trenger ikke bare forskrifter og direktiver for en slik satsing. De må settes i stand til å tilrettelegge for slike utøvende støttetiltak.

Helseforetakene

Når det gjelder våre helseforetak er tiden overmoden for å få stanset et grenseløst forbruk av våre fellesmidler. Til dels ansvarsløs forvaltning av milliarder som er utenfor politisk kontroll knuser enhver uttalelse om nasjonal stram økonomi. Denne løsslupne bruken av penger på prestisjebygg, bygging av underdimensjonerte sykehus  basert på målbilder uten økonomiske begrensninger, må ta slutt. Foretaksmodellen er det dessverre en tverrpolitisk enighet om, så den lar seg vanskelig endre. Derimot reiser Senior Norge spørsmål om hvorfor statsbudsjettet ikke kan diktere helseforetakene til å holde driftsbudsjettene og investeringsbudsjettene adskilt.

Det skal ikke være mulig å saldere budsjettsprekk i investeringer ved å svekke sykehusenes muligheter til blant annet nyanskaffelser, vedlikehold og beholde forsvarlig bemanning. Budsjettsprekk i investeringsprosjektene skal kun dekkes ved ekstrabevilgninger, låneopptak som besluttes og forordnes under politisk kontroll.

Våre 55+ arbeidstakere

Pixabay by TungArt

Senior Norge har også fremmet forslag til statsbudsjettet som skal ta bedre hensyn til senior arbeidstakere. Alt for mange voksne yrkesaktive settes til side i beslutningsprosesser, støtes ut ved omstillinger, eller de synes nærmest å være uønsket ved nytilsetting. Senior Norge foreslår at det innføres en ordning med redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som er 55 år og eldre som ansettes etter langtids arbeidsledighet, eller som har vært fraværende arbeidslivet over lang tid på grunn av sykdom. Senior Norge ber regjeringen utrede også andre tiltak som kan forebygge eller motvirke at eldre arbeidstakere skyves ut av arbeidslivet ved omstillinger og nedbemanninger.

Senior Norge har også spilt inn slikt forslag til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikken. Senior Norge anbefaler dessuten at regjeringen viderefører sykepengeordningen så lenge arbeidstakeren står i sine stillinger. I det minste bør ordningen gjelde for yrkesaktive inntil 75 år.

Senior Norge tar på ny opp iverksetting av praktiske tiltak for å sikre de eldre et tilfredsstillende munnhelse-tilbud. Rettighetene for eldre med kommunale avtaler eksisterer, men praksis må innskjerpes og tilrettelegges med en langt bedre informasjon til pasienter og pårørende.

Mammografi

Ordningen med brystscreening/mammografi må utvides slik at alle kvinner opp til 74 år fortsatt blir innkalt til mammografi. Videre må det være lov for kvinner som ønsker screening å få dette oppfylt selv etter 74 år.

Digitalt utenforskap

Digitalt utenforskap er også en gjenganger vi tar opp for 2026. Lokale opplæringstilbud og brukerstøtte tiltak må utvikles og støttes. Analoge rutiner må dessuten opprettholdes i offentlig forvaltning.

Det tredje møtet i behandling av budsjettet for 2026 finner sted 7 april 2025.

Vil du være en del av påvirkningskraften vi har? Meld deg inn i Senior Norge her!