Seniorhåndboken – kapittel 8: Pensjonssystemet

Pensjonssystemet

Pensjonssystemet er bygget opp av tre hovedelementer:

For å få et bilde på hva man vil ha å leve av som pensjonist, er det viktig å se på alle disse tre niveauene.

Folketrygden og pensjonsreformen

Folketrygden ble innført i 1967 og er grunnmuren i det norske pensjons-systemet. Målet er å sikre alle en pensjon som står i rimelig forhold til det man har hatt som arbeidsinntekt, men som også gir alle pensjonister en viss grunntrygghet, uavhengig av tidligere arbeidsinntekt.

Pensjonen fra folketrygden finansieres gjennom at alle, som en del av skatten, innbetaler en egen avgift (8,2% av lønn/sykepenger for lønnsmottagere, 5,1% for pensjonister). I tillegg betaler arbeidsgiver en avgift på lønn og andre godtgjørelser (maksimum 14,1%). Disse avgiftene går inn i statskassen som vanlig skatt. Folketrygdens løpende finansiering gjør at de yngre derfor delvis må forsørge de eldre, selv om de eldre har innbetalt trygdeavgift gjennom livet til pensjon da de var yrkesaktive.

Over tid har sammensetningen i den norske befolkningen endret seg. Vi har fått flere eldre som lever lenger enn før, og dette vil forsterke seg ytterligere framover. Dette og det er en hovedgrunn til at folketrygden ble endret i 2011. Pensjonsreformen har vært grundig utredet og forberedt fra 2001. Det var bred politisk enighet om innholdet og gjennomføringen, slik at reformen skal sikre et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem også for fremtidige generasjoner.

Alderspensjon og opptjening

Dagens alderspensjon består av en minstepensjon eller garantipensjon som sikrer pensjon ved lav eller ingen inntekt som yrkesaktiv og en tilleggspensjon som tjenes opp i forhold to arbeidsinntekten. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av inntektens størrelse og hvor lenge man har hatt arbeidsinntekt (opptjeningstid).

Grunnbeløpet (G) utgjør fra 1. mai 2026 kroner 136 549 kroner. G reguleres hvert år i samsvar med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Til personer med lav eller ingen tilleggspensjon ytes pensjonstillegg opp til en minstepensjon eller en garantipensjon som vedkommende er sikret, alt etter sivilstand og ektefelles pensjons- og inntektsforhold. Satsene for minste pensjonsnivå reguleres årlig. Fra 2024 reguleres også satsene for minstepensjon med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Garantipensjonen er i tillegg avhengig av fødselsåret ditt. Alle år med registrert arbeidsinntekt skal gi opptjening til alderspensjon. Ca. 18 prosent av årsinntekten opp til et tak på 7,1 G (ca. 970 000 kroner) spares opp til en beregnet opptjent pensjonsformue, som fordeles over statistisk forventet antall år som pensjonist.

Fra 2011 er den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjon 75 år for personer født i 1943 eller senere. Den nedre aldersgrensen er 13 år. Alle år fra fylte 13 til 75 år med inntekt mellom 0 G og 7,1G og annen pensjonsopptjening vil teller med i pensjonsberegningen, og pensjonen beregnes ut fra en opptjent pensjonsbeholdning. Etter tidligere ordning ble opptjeningen beregnet av de 20 beste årene i yrkesaktiv alder etter fylte 18 år. Full opptjening skjedde etter 40 års arbeid.

Pensjonsalder er etter folketrygdlovens utgangspunkt fortsatt 67 år. Men du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 62 år, hvis du har tjent opp pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå (tidligere minstepensjon). Har du opparbeidet deg mindre enn dette, må du vente med å ta ut pensjon. Noen må vente til de blir 67 år selv om de ønsker å gå av før. Ellers kan du tjene opp alderspensjon helt til du fyller 75 år. Jo lenger du jobber og venter med å ta ut pensjon, jo større blir den årlige pensjonen din.

Levealderjustering av aldersgrenser i pensjonssystemet

Stortinget vedtok i februar 2024 et bredt pensjonsforlik å innføre en ordning med levealdersjustering av alle aldersgrenser in pensjonssystemet (62 år, 67 år, 72 år og 75 år). Alle aldersgrenser skal økes i takt med utviklingen i forventet levealder. Dette vil gjelde alle nye alderspensjonister fra og med fødselskullet 1964 (som fyller 62 år i 2026). Hensikten er å sikre bærekraft og rettferdig og trygg generasjonsfordeling av pensjonsytelser og finansieringen av dem på lang sikt. Alderspensjon til uføre skal skjermes med 2/3 av levealdersjusteringen, og det skal innføres en sliterordning for eldre yrkesaktive som ikke kan forventes å utsette pensjoneringen. Aldersgrensen for offentlig ansatte heves fra 70 til 72 år.

Årlig pensjonsregulering

Prinsippet bak reglene for de årlige pensjonsreguleringene er at pensjonistene også skal få del i den alminnelige velstandsutviklingen i samfunnet. Da reguleringsprinsippene ble innført i 2011, vedtok man at den årlige pensjonsreguleringen skulle svare til lønnsutviklingen minus 1,5 prosentenheter. Forutsetningen var at Norge kunne forvente å ha en årlig reallønnsvekst på minst 1,5 prosent etter prisstigning.

Etter forlik i Stortinget høsten 2020 ble reguleringsregimet for offentlige pensjoner endret. Nye regler for regulering av pensjon under opptjening og utbetaling ble fastlagt i lov med virkning fra 1. april 2022. Pensjonsrettigheter under opptjening skal nå reguleres i takt med lønnsutviklingen, mens pensjoner under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, og med justering for avvik mellom forventet og faktisk utvikling i det foregående året. Senior Norge argumenterte også for en slik omlegging av reguleringsprinsippene.

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

AFP i privat sektor er nå et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon fra folketrygden. AFP-ordningen ble først innført ved lønnsoppgjøret i 1988, etter avtale mellom LO og NHO. Den omfatter alle arbeidstakere i bedrifter med tariffavtale mellom LO og NHO, bedrifter utenfor NHO hvor LO er avtalepart, samt NHO-bedrifter som har AFP-ordningen i avtaleverket med andre organisasjoner, for eksempel YS.

Ordningen trådte i kraft 1. januar 1989 med en pensjonsalder på 66 år. Pensjonsalderen ble gradvis senket, og fra 1. mars 1998 ble det mulig å gå av med AFP fra 62 år. AFP ble også innført i offentlig sektor i 1989, i bank- og finanssektoren i 1995 og i Spekter-området (daværende NAVO) i 1997. Det antas at om lag 80 prosent av sysselsatte 61-åringer er omfattet av en AFP-ordning.

Gjennom pensjonsreformen åpnes det for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, og AFP må derfor tilpasses til dette. Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon tilpasset pensjonsreformen. Ny AFP er utformet som et livsvarig påslag (tillegg) til alderspensjonen fra folketrygden. AFP-påslaget kan tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere desto senere pensjonen blir tatt ut, på tilsvarende måte som i folketrygden. AFP kan i privat sektor kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes.

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor

I lønnsoppgjøret i 2009 ble partene i offentlig sektor enige om at daværende regelverk for AFP i det alt vesentlige videreføres uendret etter 2011, herunder vil pensjonen fortsatt bli avkortet ved arbeidsinntekt over 15.000 kroner. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke i tillegg ta ut AFP fra offentlig sektor.

Offentlig AFP er en tidligpensjonsordning for personer som arbeider innenfor offentlig sektor og er medlemmer i Statens pensjonskasse, KLP, kommunale pensjonskasser eller andre kommunale pensjonsordninger som administreres av forsikringsselskaper. Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet er imidlertid blitt enige om å legge om AFP som en livsvarig påslagsordning, slik som i privat sektor, og Stortinget har sluttet seg til dette.

Pensjon fra arbeidsgiver, tjenestepensjon i privat sektor

Fra og med 2006 er arbeidsgivere pålagt å spare til pensjon til de ansatte. Minst 2 prosent av årslønna skal spares til fremtidig tjenestepensjon. Din fremtidige pensjon vil være avhengig av hvilke pensjonsordninger du har vært omfattet av gjennom arbeidsforholdene dine. De aller fleste har derfor i tillegg til opptjening i folketrygden rett til tjenestepensjon gjennom nåværende og tidligere arbeidsforhold.

Innskuddspensjon (Den vanligste formen): Arbeidsgiver avsetter årlig en fast prosentvis andel av lønnen, som så benyttes som innskudd i et pensjonsfond for den enkelte. Tillagt renter og avkastning benyttes dette til utbetaling av pensjon når den ansatte ønsker å gå av. Fondet er den ansattes eiendom, og en eventuell restverdi vil bli utbetalt arvingene ved pensjonistens død.

Ytelsespensjon (På vei ut): Her er pensjonisten garantert en utbetaling som sammen med folketrygd utgjør en fast prosentdel av siste årslønn, f.eks. 66%. Ved denne ordningen blir det ingen restutbetaling ved pensjonistens død, eventuelle tilgodehavende føres inn i ordningen igjen.

Hvis du har byttet jobb, vil du få med deg et pensjonskapitalbevis (innskuddspensjon) eller en fripolise (ytelsesbasert ordning). Pengene forvaltes på dine vegne av et forsikringsselskap. På nettsiden www.norskpensjon.no kan du sjekke hva tidligere arbeidsgivere har spart for deg. Hvis du har hatt flere jobber og har bevis hos flere selskaper, lønner det seg å samle dem på ett sted for å slippe unødvendige gebyrer.

Ny tjenestepensjon for offentlig sektor fra 2020

Offentlig tilsatte med 30 års opptjening har gjennom sin tjenestepensjon hatt en individuell garanti som sikrer them 66 prosent av sluttlønnen i pensjon, med fradrag av levealdersjusteringen. Denne ordningen gjorde det imidlertid uinteressant fra et økonomisk ståsted å fortsette i jobb etter 67 års alder, fordi det folketrygden økte med, ble spist opp av tjenestepensjonen.

Med virkning fra 2020 har offentlige pensjonister som er født i 1963 eller eller senere fått endret sine pensjonsordninger. Da vil man, slik ordningen er for privat virksomhet, også kunne kombinere arbeid og pensjon uten å få trekk. I den nye tjenestepensjonsordningen er alderspensjon een påslagsordning som kommer i tillegg til folketrygden. I tillegg til tjenestepensjon er det innført en AFP-ordning som en livsvarig ytelse. For de som ikke kvalifiserer for ny AFP, er det innført en ordning med betinget tjenestepensjon. Fra utgangen av 2020 er pensjonsrettighetene til de med offentlig tjenestepensjon blitt omgjort til en oppsatt rett, som er offentlig sektors «fripolise».

Opptjening til ny tjenestepensjon skjer med 5,7 prosent opp til 7,1G og 23,8 prosent fra 7,1G til 12 G. Årslønn med faste tillegg teller, og opptjeningen varer frem til 75 år. Opptjening for AFP skjer med 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1G frem til 62 år. På tilsvarende måte opptjenes betinget tjenestepensjon med 3 prosent til 7,1G av årslønn medregnet faste tillegg frem til 62 år.

Etterlattepensjon

Gjenlevende ektefelle/samboer/partner som enten var gift i minst fem år eller hadde barn med den avdøde, kan ha rett til gjenlevendepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden. En fraskilt, gjenlevende ektefelle som ikke har giftet seg på nytt, får som hovedregel gjenlevendepensjon dersom ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom ektefellene hadde barn sammen.

Full gjenlevendepensjon eller overgangsstønad består av grunnbeløpet tillagt 55 prosent av den tilleggspensjon som den avdøde hadde, eller ville ha fått som pensjonist. Pensjon eller overgangsstønad reduseres med 40 prosent av mottakerens årlig forventet arbeidsinntekt. Gjenlevendeytelser faller bort hvis mottakeren gifter seg igjen, blir uføretrygd eller får alderspensjon. Hvis gjenlevende ektefelle har alderspensjon når partner dør, kan han/hun ha rett til høyere alderspensjon ved at avdødes opptjening tas med i beregningen.

Stortinget har vedtatt at etterlattepensjon fra folketrygden gradvis skal utfases for nye tilfeller, men med lange overgangsordninger. Senior Norge har, sammen med andre organisasjoner, krevd at ordningen med gjenlevendeytelser skal fortsette som før.

Individuell Pensjonssparing (IPS)

Egen sparing kan også være en del av det økonomiske grunnlaget som pensjonist. Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareordning med gunstige skattevilkår som ble innført 1. november 2017 for å motivere til økt pensjonssparing. Man kan starte IPS fra fylte 18 år og fortsette to fylte 75. Ordningen innebærer at en kan plassere inntil 15 000 kroner i året i en IPS-avtale og få fradrag i alminnelig inntekt for innskuddet. Man får da redusert skatt i året sparingen foretas, men en må betale skatten når pengene senere utbetales. Det er ingen øvre grense for total sparing i ordningen.

Utbetalingen fra en IPS-avtale trenger ikke skje fra faktisk pensjoneringstidspunkt. Pengene kan tidligst utbetales fra det året arbeidstaker er 62 år, og utbetalingen skal skje minst over ti år og minst til arbeidstaker er 80 år. Utbetaling vil skje som årlige eller terminvise pensjonsytelser. Dersom man dør før beløpet i IPS er fullt ut utbetalt, vil pensjonen gå to arvingene ved at den omgjøres til barnepensjon eller etterlattepensjon til etterlevende barn, henholdsvis ektefelle, registrert partner eller samboer. Hvis ikke utbetales restbeløpet til dødsboet.

Hva slags pensjonsordning har jeg? Spørsmål & Svar

Skatt for pensjonister

Når man blir pensjonist reduseres inntekten for mange med 40 til 50 prosent, men skatten blir også lavere på grunn av det progressive skattesystemet. Prinsippene for skattlegging er de samme for pensjonsinntekter som for lønn (22 prosent skatt på alminnelig inntekt pluss eventuell trinnskatt).