Vi må heie på de eldre – Redaksjonen Uke 15/24

Vi må heie på de eldre

Av Bjørg Duve, journalist

– Vi må heie på de eldre. Trekke dem med. Samfunnet trenger dem!

Den som sier det er Anne Berit Rafoss, prosjektleder i Senter for et aldersvennlig Norge.

– Det må skapes aksept for at vi blir eldre og gamle. Dessverre finnes det både fordommer og diskriminerende språkbruk mot akkurat det, fortsetter Rafoss. Noe av grunnen er trolig at alderdommen kan oppleves skremmende. Noe vi ikke vil befatte oss med fordi det som kommer etterpå er døden.

– Mange nordmenn vil få mange ekstra leveår enn det som var vanlig bare for få tiår siden – og godt er det. Men vi skal ikke bare leve lenger. Vi skal ta ansvaret for, og skape vår egen, gode alderdom. Det vil kreve noe av alle parter.

– Hva mener du med det?

– Innbyggerne må tilpasse seg hvilke muligheter som finnes, og de som styrer må bli gode på å tilrettelegge på best mulig måte.

Bærebjelken

Folketrygden, som ble innført i 1967, er selve bærebjelken i den velferdsstaten vi kjenner til i dag.

– Dagens situasjon vil ikke fortsette til evig tid. Allerede nå sliter mange med å få ansatt nok kompetent personale. I fremtiden vil også pengesekken skrumpe inn. Omstillingene kommer, sier Rafoss. Oljeinntektene til landet vil minske, og dermed påvirke velferdstilbudene og hvordan vi må organisere samfunnet.

Må endre tankesettet

– Vi trenger en holdningsendring i samfunnet i forhold til eldre. Vi blir eldre og vi må våge å si at vi tilhører de eldre, er senior, og noen sier at de er gamle. Dette er ikke negative ord eller skjellsord.

– Ingen vil bli gamle. Huff nei, ikke det! Bør vi skape noen nye ord som gjør at vi ikke blir tynget av dem?

– Nei.

Svaret er kort og greit, og Anne Berit Rafoss utdyper.

– Jeg mener vi heller bør omfavne ordene, for vi blir eldre. Vi må endre tankesettet vårt, ikke ordene.

Mange og velutdannet

– Vi har aldri noen gang hatt en bedre utdannet eldregenerasjon, sier Marit Nybakk og minner om at dagens seniorer skapte både utdanningssamfunnet og velferdssamfunnet og fikk satt fart på likestillingen.

Dagens seniorer har ikke tømt tanken når livet som pensjonister begynner. Tvert om, de er en ressurs som samfunnet må benytte seg av og ikke kaste på båten.

– Det kan virke som om samfunnet, som trenger å ta i bruk all den kompetanse vi i fellesskap besitter, ser helt bort fra den ressursen de eldre representerer, fortsetter Nybakk, som er styremedlem i Senior Norge. Hun er ikke særlig imponert over at dagens 40-åringer ikke tar bedre vare på all den kompetanse og viten de over 60 år besitter.

Styres av 40-åringer

– I dag styres vi hovedsakelig av 40-åringer. Tenk om de kunne vende blikket mot de eldre når de for eksempel skal velge folk til styrer og utvalg. De som er blitt pensjonister er dessverre sterkt underrepresentert i mange sammenhenger, sier Nybakk og legger til at dagens Storting er det yngste siden 1814. Pensjonistene er sterkt underrepresentert i det viktigste folkevalgte organet.

– Vi må forvalte den kapitalen de eldre besitter på en langt bedre måte.

– Det er vel slik at 40-åringene skal skape sitt samfunn?

– Det skal de. Men det kan ikke bety at de eldre, som ønsker å fortsette med å bidra, blir satt på gjerdet.

Nybakk minner om at da hun trådte inn i politikken og ble aktiv, levde vi i en tid med mye optimisme. De som står ved roret i dag, ser mange mørke skyer. Krig og terror skaper frykt og usikkerhet verden over, slik at kampen mot klimaendringene kommer i bakleksa.

Besteforeldre i dobbeltroller

Vi lever lenger her i landet og svært mange er sunne og friske, og vi har en meget aktiv besteforeldregenerasjon. De mosjonerer, deltar i frivillig arbeid, sørger for gode opplevelser samt har gleden av hverandres fellesskap.

– For første gang er vi i en situasjon hvor vi har en besteforeldregenerasjon som i langt større utstrekning må ta seg av de eldste. Samtidig ser vi at mange av dagens foreldre er helt avhengig av at besteforeldrene er en del av deres støtteapparat.

Nybakk peker på at mange foreldre er avhengig av at besteforeldrene henter og bringer til barnehage, skole eller fritidsaktiviteter.

– Det vil si at besteforeldre dras i begge retninger. En må stille opp både for de kommende slekter og samtidig trå til for å hjelpe og støtte de aller eldste.

Nybakk tar til orde for at samfunnet må organiseres annerledes. Ikke minst fordi det vil bli vanskeligere å skaffe kvalifisert arbeidskraft innen helse- og sosialsektoren. Derfor må en tenke nytt og bærekraftig. 

– Vi må for eksempel bygge og utvikle leiligheter og boformer hvor det kobles til omsorgstjenester.

Nye krav til eldreomsorgen

– I årene som kommer vil samfunnet møte krav fra mennesker som forlanger mer tilrettelegging og bedre organisering, sier Nybakk, og legger til at samfunnet vil trenge innsikten og erfaringene til besteforeldregenerasjonen til hvordan eldreomsorgen skal utvikles.

– Vi har skapt velferdssamfunnet og utdanningssamfunnet. Nå må vi ta fatt på å lage et samfunn som tar bedre vare på de eldste eldre og deres livssituasjon sier Marit Nybakk og minner om at de eldre representerer både makt, styrke og kunnskap. De vet hvor skoen trykker. De vet at samfunnet må se annerledes ut hvis de eldre i langt større utstrekning må hjelpe og støtte hverandre. Ikke minst må det legges til rette for annerledes bosituasjoner, slik at isolasjon og ensomhet motvirkes.

---

Omstilling i arbeidslivet og utstøting av seniorer

Utdrag fra artikkel av Bjørn Halvorsen, samfunnsøkonom og medlem i ressursgruppen jus & økonomi i Senior Norge

Sysselsetting blant seniorer

Sysselsettingsgraden blant norske seniorer er ganske høy og stigende. I hvert fall liker vi å tro og mene det. Helsetilstanden blir stadig bedre, og forventet levealder blant eldre blir stadig høyere. Nye årskull av seniorer og eldre har i mindre grad enn tidligere hatt fysisk slitsomme arbeidsliv.

Pensjonsreformens hovedmål er å stimulere til at flere eldre kan fortsette flere år i arbeid. Men er det slik at seniorsysselsettingen øker mer etter pensjonsreformen i 2011 enn tidligere, og mer generelt hvordan ser den langsiktige utviklingen ut?

Figur 1 viser utviklingen i sysselsetting blant seniorer i Norge sammenliknet med de andre nordiske landene etter år 2000. Den viser at vi ikke har så veldig mye å skryte av.

Figuren viser at sysselsettingsnivået blant seniorer (55–64 år) i Norge er omtrent midt på treet blant de nordiske landene og at sysselsettingsøkingen er svakest i Norge. Sysselsettingen i Danmark og Finland har vært lavere enn i Norge, men de er nå i ferd med å ta oss igjen. Danmark passerte oss i 2023. Sysselsettingsratene i 2023 for personer i alderen 55–64 år var henholdsvis: Island 82,8 prosent, Sverige 77,5 prosent, Danmark 74,5 prosent, Norge 73,5 prosent og Finland 72,1 prosent. OECD-gjennomsnittet var klart lavere (64 %).

Sysselsettingen blir markert lavere etter fylte 65 år. I aldersgruppen 65–69 år er ca. 30 prosent i arbeid i Norge, og i aldergruppen 70–74 år er 12 prosent i arbeid. Her ligger vi litt bedre an enn i de andre nordiske landene unntatt Island (OECD Employment database).

Du kan lese hele artikkelen her: https://www.samfunnogokonomi.no/2024/02/omstilling-i-arbeidslivet-og-utstoting-av-seniorer/

---

Brev sendt justisminister Mehl 6. mars 2024

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl                                       Oslo, 6. mars 2024

Justis- og beredskapsdepartementet 
Postboks 8005, Dep

0030 OSLO

Aldersgrenser for verv og medlemmer i råd og utvalg

Senior Norge er glad for at Regjeringen og Stortinget innførte et forbud mot aldersdiskriminering i den nye loven om likestilling og diskriminering (LOV-2017-06-16-51). Det betyr at eldre også tilsynelatende er beskyttet mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder. Loven har imidlertid en bestemmelse i § 9 der det heter at «Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og fordelaktige priser på grunn av alder, er ikke i strid med forbudet i § 6.»

Denne bestemmelse innebærer at en rekke aldersgrenser kan opprettholdes, og nye kan tilkomme, uansett om de er saklig begrunnet eller ikke. Senior Norge tillater seg derfor å peke på forhold som vi mener bør medføre at myndighetene gjennomfører en ny vurdering av aldersgrenser for verv og medlemmer i råd og utvalg.

Domstolloven fikk i 2007 innført en aldersgrense for lekdommere som medfører at personer over 70 år ikke kan oppnevnes som lekdommere. I Utlendingsnemnda gjelder en bestemmelse om at det kan bare foreslås personer som er norske statsborgere mellom 18 og 70 år.

Personer som skal sitte i rådet som fører tilsyn med virksomheten til Politiets utlendingsinternat kan ikke oppnevnes dersom de i løpet av mandatperioden fyller 70 år eller mer.

I primær- og klagenemd m.m. for svangerskapsavbrott må et oppnevnt medlem fratre senest ved fylte 70 år.

Når det gjelder medlemmer av kontrollkommisjoner i det psykiske helsevern står det at personer som i løpet av funksjonstiden (to år) fyller 70 år ikke bør oppnevnes. Det vil si en valgbarhetsalder på 68 år.

Dette er noen eksempler som illustrerer at det er satt ulike aldersgrenser i en rekke organer. Senior Norge har ikke hatt kapasitet til å undersøke nærmere hva som er begrunnelsen for de ulike bestemmelsene, men må bare konstatere at personer som har passert 70 år ikke lengre anses å kunne utføre en fullverdig gjerning i de omtalte funksjonene. Senior Norge konstaterer at myndighetene som har laget lover og regler har høyst forskjellig oppfatning om hva som er en passende alder for å bli fjernet fra verv. Spørsmålet er hvilke saklige grunner for aldersgrensen som er anført i de ulike tilfellene. Samtidig er den offisielle politikken at flest mulig skal stå i sine stillinger lengst mulig. Den nye pensjonsordningen åpner for opptjening av pensjon frem til 75 års alder, og arbeidsmiljøloven ble endret slik at aldersgrensen er satt til 72 år. Det nye pensjonsforliket som ble inngått i februar i år innebærer at pensjonsalderen gradvis blir økt, og blant annet at aldersgrensen i statlig virksomhet økes til 72 år.

Ovennevnte regler om aldersgrense i domstolloven og tilsvarende regelverk for andre nemnder og råd oppfattes av mange eldre som klart diskriminerende. Det er jo også et godt prinsipp i rettspleien at man skal dømmes av sine likemenn.

I tillegg til ovennevnte forhold får vi rapport om at kommuner og fylkeskommuner følger domstollovens regler og setter aldersgrense på 70 år for eksamensvakter o.l.

Senior Norge vil peke på at en stor del av den eldre delen av befolkningen holder seg friskere og fullt arbeidsføre langt opp i årene. Eldregruppen besitter både stor kompetanse og erfaring og er dermed en ressurs som samfunnet burde benytte seg av i langt større utstrekning enn tilfelle er i dag. Etter at personer har gått av med pensjon er det også mer hensiktsmessig å bruke dem i verv da de ikke trenger å få fri fra ordinære jobb, men kan bidra på en samfunnsnyttig måte. Dette vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Senior Norge ber altså om at Regjeringen sørger for en ny gjennomgang av nåværende regelverk for å få opphør av aldersgrenser, slik at det blir opp til det enkelte organ å bedømme deltakernes egnethet for oppdraget.

Med vennlig hilsen

Jon Rogstad                                                               Stig Klingstedt
Senior Norges styreleder                                       leder for ressursgruppen for jus og økonomi

Kopi: Statsminister Jonas Gahr Støre, Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

---

Elever fra Apalløkka skole lagde video om Senior Norge

Senior Norge ble nylig invitert av elever ved Apalløkka skole til å gi et intervju om hva Senior Norge jobber med. Det ble gitt en kjapp innføring fra oss i et kjapt intervju. Elevene skulle lage en oppgave om Senior Norge, og til vår store overraskelse fikk vi tilsendt en video og kr 990,- som de hadde samlet inn til Senior Norge. Snakk om kreative elever!

Vi takker Apalløkka skole for en fin video og godt samarbeid. Vi er meget imponert over elevenes evne til å lage en så god reportasje om Senior Norge!  

Video finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=1D–959__Vc

---

Informasjon fra Administrasjonen

Ja til eldre – ny samling flyttet til 18. april med Carl I Hagen

På arrangementet spør vi hvorfor aldersgruppen 55+ er kraftig underrepresentert på Stortinget, og hvorfor man ikke gjør mer for å rette opp denne skjevheten. I Nova Spektrum 18. april fra kl.11:30 til 14:00. Program og påmelding finner du nedenfor. Følg med på Nova Spektrum sin side eller Senior Norge sin Facebook side som oppdateres fortløpende.

Velkommen til Møteplassen ja til eldre torsdag 18.april

Kort video fra møtet 14. mars finner du her: https://youtu.be/-zkxTRHPrHI

---

Delegater/observatører til landsmøtet i Senior Norge

Vi minner om at fristen for å melde inn delegater til landsmøtet er 16. april. Vennligst sørg for at delegater og eventuelle observatører meldes inn til Eva Henschien på epost:  eva.henschien@seniornorge.org , innen tidsfristen.

---

Eldreboliger/Seniorbolig – hvor finner jeg det?

Vi får stadig spørsmål om seniorboliger. Noen vil kjøpe og noen vil leie. Senior Norge følger tett med på dette området for våre medlemmer. En ny aktør som lover bolig til innkjøpspris, skal på markedet i sensommer/høst. Nedenfor en oversikt noen aktører (lenker og video):

• https//eierbolig.no/
• Grunnsteinen
• https://signaturhagen.no
• https://norskbyggebransje.no/ostlandet/kollen-pa-baerums-verk
• Framtidens boform – Seniorprosjektet Kollen på Bærums Verk
• https://www.bori.no/medlem/aktuelt/husebyhagen-borettslag/

Senior Norge Skedsmo snart i mål med seniorboligene

---

En ny sport for eldre – Pickleball

Pickleball hjelper deg å holde deg sunn og aktiv. En morsom og sosial sport for alle, men det er faktisk de eldre utøverne som nyter fordelene mest. Pickleball er en sport som derfor er blitt populær blant seniorer. På vårt senter spiller alle sammen, fra barn på 7 år til eldre seniorer på 92 år. Det er en enkel og sunn måte å holde seg mentalt og fysisk aktiv på. Hvis du trenger hjelp til å overbevise en venn om å spille, så skal du få noen gode grunner til hvorfor. 

Du finner mer informasjon her: https://mailchi.mp/sweetspotpickleball.no/pickleball-for-et-langt-liv