Quick Fix – mannshelseutvalg! – SN Redaksjonen uke 20/24


Verv et nytt medlem! (For mer informasjon, se nederst)


Quick Fix – mannshelseutvalg!

Av Jon Rogstad, leder Senior Norge

Jon Rogstad, leder Senior Norge

NOU-en «Likestillingens neste steg» har 35 forslag til tiltak som skal bedre gutter og menns muligheter til å delta i samfunnet. Mannsutvalget foreslår blant annet å nedsette et mannshelseutvalg som skal styrke innsatsen for å forhindre selvmord, utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft og å endre foreldrepengeordningen. Vår tidligere generaldirektør i Folkehelseinstituttet, nå representant i Mannsutvalget, bidrar til dette byråkratiske grepet for å bedre menns helse.

Du verden! Her foreslås det grep! Jeg er mann, 79 år gammel og sikkert beheftet med mild form for prostata kreft – og trenger oppfølging. Forhåpentligvis dør jeg ikke av denne kreftformen, men med den. Det sier i alle fall min dyktige fastlege.

Ikke misforstå meg. Det er både viktig og på tide at mannens situasjon i vårt samfunn får oppmerksomhet. Rapporten fra Mannsutvalget gir en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet. Dette er dermed en god og nødvendig evaluering. Utredningen gir gode signaler til våre politiske beslutningstakere.

Spørsmålet er om vi trenger ytterligere et byråkratisk ledd som tapper samfunnet for faglige kapasiteter fra utøvende virksomheter. Dessuten belaster det vår samfunnsøkonomi med ytterligere ekstrautgifter. Gevinsten blir kun nye utredninger – ord på ord – uten bedrede tilbud i utøvende ledd. Dernest – min prostatas utvikling/vekst er vel mer en helsesak, neppe et likestillingsproblem.

Det er mindre enn ett år siden vi eldre ble fortalt på en kattemyk måte fra politikere i posisjon at eldreombudet kunne legges ned. «Det var jo så mange andre i samfunnet som snakket de eldres sak». La oss derfor nå slippe slike populistiske quick-fix løsninger som tapper økonomien i våre utøvende tjenester. Motargumentet kan være at dette koster lite! Ja, det gjorde også vårt eldreombud. 12 mill. kroner, var og er tydeligvis ganske så avgjørende i et statsbudsjett på 1750 mrd. kroner om det fremmer en umiddelbar politisk tilslutning.

 Vi trenger ikke mer byråkrati. Derfor, kutt ut slike tannløse helseutvalg, byråkratiske utvekster, og gi oss leger og sykepleiere, helsefagarbeidere i utøvende tjeneste! Det er virkemidler som kan avhjelpe behovene innen prostata-, brystkreft, demens og selvmord som følge av ensomhet og manglende oppfølging.

Prioriter de utøvende virksomheter i vårt helse- og omsorgsarbeid!


Eldre opplevde en umiddelbar nedgang av helsetjenester ved utbruddet av korona-pandemien

Nasjonalt senter for aldring og helse – Foto: Petter Hveem

Av Petter Hveem

Rapport fra Nasjonalt senter for aldring og helse

På oppdrag av Helsedirektoratet har Nasjonalt senter for aldring og helse utarbeidet en rapport om erfaringene fra utbruddet av korona-pandemien og hva vi kan lære av det.

Spesielt er det pekt på at fastlegene fikk ta mye av belastningen da pandemien brøt ut. Som vi alle husker medførte korona-pandemien store omveltninger i samfunnet. Eldre ble pekt på som særskilt sårbare og tiltakene som ble satt i verk medførte stor grad av isolasjon og manglende tilgang på helsetjenester som fysioterapi, psykiske helsetilbud og andre helse- og omsorgstilbud. Det medførte at eldre risikerte å få ytterligere svekket helse på grunn av manglende tilbud.

Undersøkelsen har vist at eldre med demens etter at pandemien var over ikke fikk økt tilbud om helsetjenester mens de uten demens har økt bruken av helsetjenester etter pandemien.

I rapporten er det anbefalt at man i lignende situasjoner i fremtiden må sørge for å kartlegge og identifisere sårbare eldre for å kunne forebygge og begrense tap av psykisk og fysisk helse. Spesielt er fastlegetjenesten fremhevet som viktig.

For at vi skal være mest mulig rustet til å møte fremtidige pandemier er det altså nødvendig å styrke fastlegeordningen.

Rapporten bør være et viktig innspill i helse- og omsorgsarbeidet i årene fremover.

Du kan lese mer om rapporten her og også laste ned den: https://www.forskning.no/aldring-covid19-helsetjenester/slik-pavirket-koronapandemien-vare-eldre/2353907


Det er kraft i eldre kvinner

Kommentar Bjørg Duve, journalist

Journalist Bjørg Duve

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

For kort tid siden kom meldingen om at sveitsiske bestemødre hadde vunnet en historisk seier. For første gang har en av Europas øverste domstoler slått fast at manglende klimahandlinger kan bryte menneskerettighetene.

Det er Seniorkvinner for klimaet, som sørget for å få saken inn for den sveitsiske domstolen. Dommen kan få innvirkning også for hvordan politikerne her i landet håndterer klimautfordringene. En kan ikke bare la det skure og gå. En må ta kraftfulle tak for at klimaendringene ikke tar livet av innbyggerne.

Hetebølger tar liv. Eldre kvinner er så absolutt i risikogruppen for å dø av den drepende varmen. Dommen ga uttrykk for at styresmaktene ikke hadde gjort jobben sin for å beskytte mot farlige klimaendringer. Det var kraft i de sveitsiske bestemødrene.

Samme dag kom det meldingen om at varmen i havet aldri har vært høyere. Havet spiller en hovedrolle i de evige kretsløpene av vann, CO2 og varmen på Jorda. De fleste fagfolk er i det aller vesentligste enige om at den globale temperaturen stiger på grunn av menneskelig aktivitet og klimautslipp.

Verdens politikere er enige om at noe må gjøres – og gjøres nå. Det politikerne ikke er gode på, er å samle seg om hvordan en skal hanskes med utfordringen verden står overfor. De er enige om at temperaturstigningen må stoppes. Hvem vil løfte fanen og gå foran?

Dommen i Sveits understreker retten til liv og helse. Trolig kommer flere aktører til å gå rettens vei i klimakampen. Også her i landet må domstolene forberede seg på saker som omfatter brudd på menneskerettighetene. Fortsatt leting etter olje og gass i nordområdene, kan kanskje komme til å bli avgjort av dommere og ikke politikerne?


Arbeidet er den største gleda!

Av Jon Rogstad, leder Senior Norge

Denne uttalelsen kom i sin tid fra en velkjent og vel respektert bonde fra Ål i Hallingdal. Uttalelsen var kanskje ikke så enestående den gang, men hans gjentagende budskap ved familiens feiringer av fødselsdager, konfirmasjoner og bryllup ga et klart budskap til kommende generasjoner. Gleden ved arbeidet er ikke noe du lett arver, men den må dyrkes, vi må kjenne på den, leve med den, og takke for at vi får lov til å yte våre bidrag. Behovet for å skape, se resultater, høste anerkjennelse og godvilje fra folk og dyr var – og er – vel verdt å leve for. Bonden, han fikk leve med disse holdninger til sin død.

Mon tro om vi i dag ikke alt for lett beskriver arbeidet som en belastning. Arbeidsdagen synes å være noe vi vil ut av så fort råd er? Fagforeninger leiter etter slitere for å lette deres kår. De fleste yrkesaktive fritas for videre arbeid i en alder av 62 – 70 år. Samfunnet lever i en oppfatning av at de eldre må få slippe ut av stress og krav. Det skal ikke forties at mange av oss tror en er utbrent etter 35-40 år i arbeid.

Arbeidsgivere kan dessuten ofte påvirke ønsket om å slutte i yrkesaktivt arbeid. I sin rekruttering foretrekkes som oftest yngre arbeidstakere. Seniorene kommer i 2. rekke ved ansettelser – om de i det hele tatt blir kalt inn til intervju. Prioriteringene ved tilsetting er så vidt strenge at seniorer over 50 år kan slite med å få nytilsetting. Seniorer betraktes for ofte som mindreverdig arbeidskraft i en tid med sterk omstilling og vekst.

Helsepersonellkommisjonen fant at det ikke finnes reserver i fremtidens arbeidsliv. Skulle velferdssamfunnet likevel legge opp til en personellvekst i helse- og omsorgstjenestene, ville det først kunne gjennomføres ved redusert sysselsetting i andre næringer og sektorer, fastslo de. Det er imidlertid bred enighet om at eksisterende prognoser om at vi allerede i 2035 er flere pensjonister enn yrkesaktive vil utfordre velferdssamfunnets evner til å yte tjenester på dagens nivå.  

Det finnes mange seniorer og pensjonister som i dag besitter både kompetanse, erfaring og overskudd til bidrag i et stresset arbeidsmarked. Mange av de eldre årsklasser har dessuten vendt sine interesser fra økonomisk gevinst, karriere og anseelse, til en mer ideell innstilling ved sitt arbeid og/eller bidrag. Den mentale effekten av å skape, yte og bidra til at oppgavene blir løst i et fellesskap, skaper glede og gir en sunn tilfredshet. Arbeidstakten kan være redusert med alder, men kvalitet og tilstedeværelse blir som regel langt mer solid med årene.

Dette behovet for meningsfylt innsats fra seniorer og pensjonister må norsk arbeidsliv nå lære seg å utnytte. Jeg viser derfor til forskningsrapporten “70 är det nya 50”, av professor i psykiatri Ingmar Skoog ved Göteborgs universitet. Her avsløres at det kan ligge ytterligere 20 år ubenyttet kompetent arbeidskraft blant mange av oss eldre. Slik ubenyttet kapasitet vil kunne gi et verdifullt bidrag til opprettholdelse av vårt velferdssamfunn, selv med en utfordrende demografisk utvikling.

Til de av oss eldre som ønsker å dyrke fritid, inaktivitet og leve i en uforpliktende hverdag, viser jeg til Dr. Ralph Pfaffenberger, amerikansk epidemiolog, som hevder at en slik livsstil er like skadelig som å røyke en tjuepakning sigaretter hver dag. Arbeid og innsats så lenge vi kan, bør derfor gi den enkelte av oss eldre den største gleda – også i vår tid!


Informasjon fra Administrasjonen

Den Gamle Krigsskole – Tollbugata 10 Oslo – By Ssu – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=83505255

Stilling ledig

Vår daglig leder har sagt opp sin stilling i Senior Norge. Senior Norge søker derfor kontakt med en engasjert, arbeidsvillig pensjonist som ønsker en meningsfull og givende arbeidsdag i innsats for våre seniorer og pensjonister. Erfaringer fra organisasjonsarbeid med vekt på offentlig saksbehandling, kontakt til lokallag/medlemmer, andre interesseorganisasjoner og våre politikere i posisjon, er sentrale utfordringer for stillingen. Stillingen lønnes på pensjonistvilkår. Omfang og videre betingelser kan avtales! Velkommen til hyggelig arbeidsmiljø!

Interessert? Ta kontakt med styreleder Jon Rogstad på tlf 957 59 391.


Landsmøtet 2024

Som tidligere annonsert avholdes ordinært Landsmøte i Senior Norge 21. mai 2024.

Invitasjon med landsmøtedokumenter er sendt ut til innmeldte representanter i samsvar med vedtektene.


Forberedende styremøte

Forberedende styremøte forut for landsmøtet gjennomføres 7. mai 2024.


Fylkeskommunalt eldreråd

Nordland Eldreråd arrangerer konferanse for fylkeskommunale eldreråd 14.-16. mai 2024 på Ramsalt hotell i Bodø. Dette er en konferanse som arrangeres hvert år og som går på rundgang mellom de fylkeskommunale eldreråd.

Konferansen er en viktig møteplass for å synliggjøre eldrepolitikk og tar opp aktuelle tema som aldersdiskriminering, helsepolitikk og seniorressursen. Konferansen ønsker særlig å fremheve de eldre som ressurs i stedet for det noe negative begrep «eldrebølgen»

Senior Norge ved Marit Nybakk er invitert til å foredra over temaet seniorkraft holdt opp mot dagens alderisme.

 Senior Norge ønsker Nordland eldreråd et godt møte!


Verv et nytt medlem

Medlemskontingenter

  • Enkeltmedlem kr 390,-
  • Familiemedlem kr 490,-.

Vi må mobilisere for å få flere medlemmer slik at organisasjonen kan legge økt tyngde bak sine krav. Vi oppfordrer derfor alle til å verve nye medlemmer! For hvert medlem får du eller ditt lokallag en premie!

Vervepremier 2024

Gavekort på kr 100,-  for hvert medlem som verves og som betaler første års kontingent. Utbetales med gavekort (Supergavekort) i januar 2025. I tillegg er den enkelte verver med i loddtrekning av:

  • Gavekort kr 5 000 for alle ververe med 5 eller flere nye medlemmer. 
  • Gavekort kr 3 000 for alle ververe med 3 eller flere nye medlemmer 
  • Gavekort kr 2 000 for alle ververe med 2 eller flere nye medlemmer. 

Totalt 3 gavekort deles ut.