Ny «sliterpensjon»? – SN Redaksjonen uke 6/24


Verv et nytt medlem! (For mer informasjon, se nederst)


Ny «sliterpensjon»?

Bjørn Einar Halvorsen

Av Bjørn Einar Halvorsen, Senior Norges ressursgruppe for jus og økonomi.

Regjeringen har foreslått at aldersgrensene i pensjons- og trygdesystemet skal øke i takt med forventet øking i befolkningens levealder i framtida. (Melding til Stortinget nr. 6 for 2023-2024). Det foreslås også at uføre skal skjermes for levealdersindekseringen i pensjonssystemet, og at minstepensjoner skal økes i takt med lønnsutviklingen. Meldinga behandles nå i Stortinget.

Forslagene i meldinga er en logisk videreutvikling av pensjonsreformen i Norge som ble iverksatt fra 2011. Hovedmålet er en rimelig fordeling av pensjonsytelser og finansieringen av dem mellom generasjoner på lang sikt, samtidig som man opprettholder en sosial fordeling mellom grupper i befolkningen på kort sikt.

Forslaget om stigende aldergrenser bygger imidlertid stort sett på gjennomsnittsbetraktninger. Problemet er at det er store sosiale forskjeller i forventet levealder, arbeidsforhold og slitasje over livsløpet. LO og andre arbeidstakerorganisasjoner har satt som vilkår for å slutte seg til forslaget om økte aldersgrenser at det samtidig blir innført en eller annen form for «sliterordning».

Regjeringen skyver dette spørsmålet foran seg og overlater det til partene i arbeidslivet i et nytt utredningsutvalg som skal nedsettes. Pensjonsmeldingen nøyer seg med å beskrive problemstillingen, men med hovedvekt på problemer med å få til en treffsikker ordning. Dette er kanskje taktisk lurt, men veldig defensivt. Dette kan man få til, hvis man virkelig vil.

En måte å få til dette på, er gjennom Avtalefestet pensjon (AFP). AFP ble opprinnelig innført som en førtidspensjon for slitere, som et alternativ til uføretrygd. Som ledd i pensjonsreformen er AFP blitt omdannet fra en førtidspensjon til et varig tillegg til folketrygd og tjenestepensjon. AFP er nå «i spill», bl.a. siden Fellesforbundet i høst avviste LO-ledelsens forslag til reformert AFP. AFP kan f.eks. differensieres etter forventet levealder og slitasje i ulike yrker og bransjer. Det er rimelig at staten bidrar til dette gjennom statstilskudd til AFP.


Forstår du skriv fra NAV eller fra lege/sykehus?

I Norge har den offentlige sektoren en tendens til å snakke et språk som ofte virker som en labyrint for den gjennomsnittlige borger. Enten det er NAV eller helsesektoren, er komplekse uttrykk og tungvinte formuleringer en vanlig utfordring for folk som forsøker å forstå systemene som er der for å hjelpe dem.

Et område der denne kompleksiteten er spesielt tydelig, er i kommunikasjonen fra NAV. Mange opplever at NAV-dokumenter og brev er fulle av tunge byråkratiske uttrykk og fagtermer som kan virke som en språkbarriere. Til eksempel kan uttrykk som “kvalifiseringsgrunnlag” og “ytelsesperiode” forvirre brukere som søker om hjelp eller støtte. Språket kan virke ekskluderende og gjøre det vanskeligere for enkeltpersoner å navigere i systemet.

Helsesektoren er heller ikke immun mot denne utfordringen. Pasienter kan ofte støte på vanskelige medisinske termer og komplekse beskrivelser av tilstander som kan være vanskelige å forstå. Det å beskrive en diagnose eller en medisinsk prosedyre med teknisk medisinsk terminologi uten tilstrekkelig forklaring, kan føre til unødvendig forvirring og angst hos pasienter.

En annen utfordring er bruken av akronymer og forkortelser som kan virke som en kode for de uinnvidde. NAV og helsevesenet benytter seg ofte av slike forkortelser, og det krever en inngående kjennskap til systemet for å forstå dem fullt ut. Til eksempel, hva betyr egentlig “DUF” i NAV-sammenheng? Og hvorfor er “HELFO” involvert i helsevesenets administrasjon?

Det er avgjørende for den offentlige sektoren å være oppmerksom på disse språkbarrierene og jobbe mot å gjøre informasjonen tydelig og forståelig for alle. Klart og forståelig språk skaper tillit. Når informasjonen er forståelig, vil brukerne oppleve den som relevant og nyttig.

En mulig løsning er å forenkle språket og bruke klare, konkrete uttrykk som alle kan forstå. Å erstatte komplekse termer med enklere alternativer og sørge for at dokumenter og informasjon er tydelig strukturert, kan bidra til å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og forståelig for alle.

I sum, utfordringene med språk og uttrykk i den offentlige sektoren i Norge er reelle og krever oppmerksomhet. Å gjøre språket mer tilgjengelig vil ikke bare lette byrden for borgerne, men også bidra til å styrke tilliten til offentlige tjenester og instanser.

Artikkel fra språkrådet om dette temaet: Offentlig forvaltning – hvor kommer det vanskelige språket fra?


Vi trenger påfyll i vår ressursgruppe Jus og Økonomi

Det er ønskelig med en ny ressursperson til gruppen Jus og økonomi i Senior Norge. Er du økonom, jurist, har bakgrunn fra offentlig eller statlig virksomhet og har interesse for å fremme seniorenes rettigheter innenfor skatt, pensjon og helse, håper vi å høre fra deg.

Ressursgruppen har møter 5-6 ganger i året og svarer også på høringsinnspill fra regjeringen. Gruppen tar også opp aktuelle temaer etter eget initiativ.

Senior Norge er en av fire pensjonistorganisasjoner som har faste årlige møter med regjeringen. Møtene gjennomføres i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, hvor Helse- og omsorgs departementet, Finansdepartementet og Kulturdepartementet også møter.

Send en kortfattet melding til post@seniornorge.org om du er interessert i å slutte deg til oss. 

Her kan du lese mer om ressursgrupper i Senior Norge og høringsinnspill.


Informasjon fra administrasjonen 

Den Gamle Krigsskole – Tollbugata 10 Oslo – By Ssu – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=83505255

Ja til eldre – ny samling 15. februar 2024

Ja til eldre planlegger sin første samling i 2024 på Nova Spektrum 15. februar fra kl.11:30 til 14:00. Du er velkommen til å melde deg på. Program og påmelding finner du nedenfor.


Dato for Landsmøtet i Senior Norge i 2024 er fastsatt

Landsmøtet i Senior Norge holdes tirsdag 21. mai 2024 i Tollbugaten 10.

Tidspunkt for møtet vil bli annonsert senere.


Kontingent

I disse dager er det sendt ut faktura som gjelder betaling av årskontingent for de av våre medlemmer som har forfall i februar. Senior Norge er avhengig av at vi får inn betalingen så raskt som mulig slik at vi slipper dyre purringer. Så kjære medlem, ikke vent med betalingen.

På forhånd takk!

Verv et nytt medlem

Medlemskontingenter

  • Enkeltmedlem kr 390,-
  • Familiemedlem kr 490,-.

Vi må mobilisere for å få flere medlemmer slik at organisasjonen kan legge økt tyngde bak sine krav. Vi oppfordrer derfor alle til å verve nye medlemmer! For hvert medlem får du eller ditt lokallag en premie!

Vervepremier 2024

Gavekort på kr 100,-  for hvert medlem som verves og som betaler første års kontingent. Utbetales med gavekort (Supergavekort) i januar 2025. I tillegg er den enkelte verver med i loddtrekning av:

  • Gavekort kr 5 000 for alle ververe med 5 eller flere nye medlemmer. 
  • Gavekort kr 3 000 for alle ververe med 3 eller flere nye medlemmer 
  • Gavekort kr 2 000 for alle ververe med 2 eller flere nye medlemmer. 

Totalt 3 gavekort deles ut.