Stortingsmelding om videreføring og videreutvikling av pensjons­systemet

Bjørn Einar Halvorsen
Av Bjørn Einar Halvorsen, Senior Norge / Ressursgruppen for jus og økonomi

Regjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna la fredag 15. desember fram

Melding til Stortinget nr. 6 for 2023-2024: Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil

Meldingen er en oppfølging av det Pensjonsutvalget som regjeringen Solberg satte ned i juni 2020 for å foreta en samlet evaluering av pensjonsreformen i Norge så langt, og for å stake ut retningen videre framover.

Hovedkonklusjonene i NOU 2022: 7 var at pensjonsreformen har vært viktig og nødvendig, og at den i hovedsak virker etter hensikten. Hovedforslaget var at aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes gradvis i takt med forventet levealder i befolkningen. Utvalget foreslo også at alderspensjonen til uføre bør skjermes for levealdersjustering ved at den økes tilsvarende som for arbeidsføre som velger å fortsette lengre tid i jobb for å kompensere for levealdersindekseringen i opptjent pensjon. Og at nivået på minstepensjon økes i takt med velstandsutviklingen, målt ved lønnsutviklingen.

Senior Norge ga en omfattende høringsuttalelse til NOU 2022:7, der vi i hovedsak sluttet oss til utvalgets vurderinger og hovedforslag, men med visse forbehold, innspill og forslag. Vi la avgjørende vekt på pensjonsreformens hovedmål, som er å sikre en rimelig fordeling av pensjonsytelser og –byrder mellom generasjoner på lang sikt. Vi pekte på en viktig sosial utfordring i form av store og systematiske sosiale forskjeller i levealder, helse og arbeidsliv, og at det må finnes bedre løsninger for å ta hensyn til dette. Videre pekte vi på at den såkalte samordningsfella for offentlig tjenestepensjon bør rettes opp. Og endelig fremhevet vi at pensjonsforslagene bør følges av en mer aktiv og målrettet arbeidspolitikk overfor eldre, slik at flere eldre som ønsker det, faktisk kan fortsette flere å i arbeid. Se og les vår høringsuttalelse til NOU 2022:7.

Regjeringen slutter seg i den nye pensjonsmeldingen (Meld. St. nr. 6) seg i hovedsak til vurderingene, konklusjonene og forslagene i Pensjonsutvalgets utredning (NOU 2022:7). Der det er delte meninger i utvalget, slutter de seg til flertallsforslagene.

Regjeringen mener at pensjonsreformen har vært viktig og nødvendig for å sikre fortsatt god pensjon for kommende generasjoner. Pensjonsreformens langsiktige hovedmål er å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. For å sikre et robust og forutsigbart pensjonssystem er det viktig at reformens hovedprinsipper ligger fast. Det forutsetter at systemet har bred politisk oppslutning over tid.

De sentrale forslagene i meldingen er disse:

  • Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis i takt med levealderen fra og med fødselskullet 1964. Aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, som nå er 67 år (kalt normert pensjonsalder) og de øvrige aldergrensene i pensjonssystemet økes i takt med levealderen. Det gjelder altså også den nedre aldergrensen for å kunne ta ut pensjon (nå 62 år), og den øvre aldersgrensen for å tjene opp pensjon (nå 75 år).
  • Aldersgrensene for folketrygdens øvrige inntektssikringsordninger økes også i takt med levealderen (sykepenger, arbeidsavklaringspenger osv.)
  • Uføres alderspensjon skjermes med 2/3 av levealdersindekseringen for å holde tritt med arbeidsføres alderspensjonsnivå.
  • Minsteytelsene i pensjonssystemet følger velstandsutviklingen ved at minstenivået ved normert pensjonsalder reguleres i takt med grunnbeløpet i folketrygden.
  • Regjeringen vil nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan en «sliterordning» for personer med lange og slitsomme arbeidsliv kan utformes og innpasses i pensjonssystemet.
  • Det gjennomføres jevnlige, brede evalueringer av pensjonsreformen og det nye pensjonssystemet.

Det store, gjenstående spørsmålet er å finne fram til en akseptabel og god «sliterordning» for folk med lange og slitsomme arbeidsliv bak seg, og som neppe kan jobbe så lenge utover i 60-årene. Dette er også ofte folk med betydelig lavere forventet gjenstående levealder enn gjennomsnittet. For ikke å snakke om i forhold for eksempel høyt utdannede personer med lite fysisk slitsomme yrker, men ofte desto mer interessante og givende jobber. Regjeringen skyver dette spørsmålet foran seg og over til partene i arbeidslivet for en ny utvalgsutredning. Det er kanskje ikke så taktisk dumt, all den tid de store arbeidstakerorganisasjonene satte som vilkår å få til en «sliterordning» for å kunne slutte seg til forslaget om stigende pensjonsalder. Meldingen omtaler problemet og beskriver ordninger i andre nordiske land, men peker i hovedsak på tekniske problemer med å få det til. Men som Senior Norge sa i vår høringsuttalelse til Pensjonsutvalget: «Det er mulig å få dette til, hvis man virkelig vil.»

Senior Norge pekte som sagt også på at et forslag om stigende pensjonsalder bør følges av en mer aktiv og målrettet arbeidspolitikk for at flere eldre faktisk kan få arbeide i flere år. Det er ikke nok at flere tvinges til og kanskje ønsker å fortsette flere år i jobb. Arbeidslivet må legges bedre til rette for det, og arbeidsgivere må stimuleres til å beholde og ansette eldre arbeidstakere. Ikke minst i en tid med store omstillinger i arbeidslivet. Vi vet at eldre ofte blir skjøvet ut i slike situasjoner, og de har store problemer med å komme over i en ny jobb. Uføretrygd og annen førtidspensjon blir ofte løsningen. Gjerne med en «gavepensjon» på toppen, som en slags avlat. Også her har regjeringen bare nokså runde og uforpliktende ord å komme med i Pensjonsmeldinga. Slike spørsmål bør også inn i det foreslåtte partssammensatte utvalget. Dessuten så må vi vel forvente at regjeringen følger opp Sysselsettingskommisjonens forslag i NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Sysselsettingskommisjonen var imidlertid etter Senior Norges oppfatning direkte svak når det gjaldt seniorers og eldres sysselsettingsmuligheter. Se vår høringsuttalelse.* Så her må det bedre vurderinger og forslag til.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la samtidig fram et lovforslag for å rette opp i hvert fall noe samordningsfella for offentlig tjenestepensjon (Prop 37 L for 2023-2024). Det foreslås en justering i levealdersjusteringen for offentlig tjenestepensjon for personer født fra og med 1954 til og med 1962 slik at ikke tjenestepensjonen blir samordnet bort hvis de fortsetter i arbeid etter fylte 67 år, når de samtidig tar ut folketrygdpensjon. Det er bra.

*Vår høringsuttalelse