Spiller Helse Sør-Øst lotto med helsetilbudene til Norges befolkning?  – SN Redaksjonen uke 44/23

Spiller Helse Sør-Øst lotto med helsetilbudene til Norges befolkning? 

av Jon Rogstad, leder Senior Norge 

I Aftenposten lørdag 27 mai 2023 skriver Knut Åmås om monstersykehuset som må stoppes. Han uttaler at «jo mer jeg får vite om den, desto mindre skjønner jeg at det ikke blir stoppet eller kraftig endret».  

Endelig tør Aftenposten ta inn kritikk av prestisjeprosjektet på Aker/Gaustad. Nasjonalt det største byggeprosjektet vi har sett til nå.  

Prosjektet koster fellesskapet 50 – 80 mrd kr og tilfører vårt samfunn kun 260 ekstra sykesenger etter en byggeperiode på mer enn 10 år! Prestisjebygget vil gi uheldige ringvirkninger for andre sykehusprosjekter og føre til ytterligere krav om innsparinger i alle landets helsetjenester.  

Risikoen ved prosjektet som Helse Sør – Øst står ansvarlig for, vil med dagens labile økonomiske forhold, med stor sannsynlighet, ende utenfor enhver økonomisk kontroll. Når det nye Rikshospitalet står ferdig, må Helse Sør-Øst se seg om etter nytt tomteområde for et nytt sykehus i de sørlige deler av Oslo. Dette bekrefter ledelsen i Helse Sør-Øst. Aker/ Rikshospitalet vil allerede være uten tilstrekkelig kapasitet i 2035. Arealene på Gaustad tillater imidlertid ikke ytterligere utnytting. Da er Ullevål sykehus avviklet, og tomteområdene der er overdratt til våre mektige boligutviklere. Kanskje vi opplever behov for statlig gjenkjøp og/eller tilbakeleie på Ullevål slik vi har opplevd det på Aker? 

Akuttberedskapen vår vil være svekket og delt, mens psykiatriske pasienter er samlet i sykehusblokker ved Sinsenkrysset. Tilbake ligger parklignende områder som høvelige, vernede rekreasjonsområder på Gaustad. De kunne fortsatt blitt benyttet av hardt belastede pasientgrupper innen psykiatrien. Prosjektet Aker/Rikshospitalet kan dermed langt fra dekkes av betegnelsen  «bærekraftig» – og langt fra å være et grønt tiltak! Her er det imidlertid slik at prestisje trumfer fornuft! 

Les resten av innlegget på våre hjemmesider. 

---

Kommunene mangler sykepleiere med høy kompetanse 

Av Stig Klingstedt

Samhandlingsreformen forutsetter at kommunene skal ta over behandlingen av pasienter når de er ferdig behandlet av spesialisthelsetjenesten. Det krever at kommunene har korttidsplasser på sykehjemmene og helsepersonale som er kvalifisert for jobben. Ofte kreves det sykepleiere med mastergrad – spesialister på ulike områder. 

Slik det er nå utnytter kommunene kun 41 prosent av korttidsplassene for pasienter som er utskrevet fra sykehusene. Legene stoler ikke på de kommunale sykepleierne og sender heller pasientene til sykehusene. 

Torunn Kitty Vatnøy som er forsker ved Universitetet i Agder slår alarm. Kommunene har for få sykepleiere med spesialistkompetanse. Kommunene er generelt ikke opptatt av å gi sine sykepleiere tilleggsutdannelse og er vage i kravspesifikasjonen når det gjelder kunngjøring av nye stillinger. 

Du kan lese omtalen av undersøkelsen her!   

---

Ensomhet koster, både for den enkelte og for samfunnet 

Av Stig Klingstedt

Ensomme eldre spiser mindre, beveger seg mindre og har økt risiko for demens. Dette er problematisk for den det rammer, men det koster også kroner for det norske samfunnet.  

Den gledelige nyheten er da at ensomhet blant eldre de seneste 35 årene har blitt redusert. Dette kommer frem av data fra fire norske HUNT-undersøkelser. Det gjelder i alle fall for Trøndelag. HUNT står for Helseundersøkelsen i Trøndelag. Undersøkelsen inkluderer over 27 000 hjemmeboende eldre over 70 år. Forskerne mener at bedre utdannelse, bedre økonomi og bedre helse spiller en rolle for å forklare nedgangen i antallet ensomme eldre. Bruk av digitale kommunikasjonsmidler av eldre kan også spille inn.  

Selv om antallet går noe ned er det fremdeles seks av ti aleneboende menn 70 år og eldre som rapporterer om ensomhet i den seneste undersøkelsen. For kvinner er tilsvarende tall fem av ti. 

Forskerne mener at antallet eldre i befolkningen vil medføre at vi også får flere ensomme eldre. Man regner med at antallet vil øke med ca. 100 000 frem til 2035 og med 200 000 i 2050. 

De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og dette er også målsettingen for sentrale myndigheter. Regjeringens reform Bo trygt hjemme er sentral i omsorgspolitikken. Alternativer er ofte sykehjemsplass eller omsorgsbolig. Ensomhet blant aleneboende eldre er imidlertid så stort at myndighetene må ta dette problemet alvorlig.  

Bofelleskap kan være et alternativ. Det består oftest av litt mindre leiligheter, men med fellesarealer både innendørs og utendørs. Samlingslokale med kjøkken, hobbyrom og gjesterom for å nevne noe. I følge en helt fersk Velferdsforskningsinstituttet NOVA-rapport er det imidlertid bare hver fjerde eldre som kan tenke seg å flytte til bofelleskap. Mange sier at de på sikt kan være interessert i det. Et ankepunkt mot bofelleskap er at det oftest er bygget i privat regi, og at det blir dyrt for de som ikke har en formue. Mange eldre sitter imidlertid med nedbetalte boliger til betydelige verdier.  

Trolig er bofelleskap så pass uvanlig at eldre ikke har rukket å venne seg til tanken. I land som Danmark og Nederland er denne boformen mye mer utbredd, og der er den en naturlig del av å planlegge for en trygg alderdom. Det er all grunn til å prioritere denne boformen. 

---

Kunnskapshjørnet, Kommunegården, Sandvika      

Invitasjon til åpent debattmøte «Nye koster – blir det ny giv i eldrepolitikken?»

31. oktober 2023 – kl. 17.00 – 19.00 Sted: Kunnskapshjørnet, Kommunegården, Sandvika      

Senior Norge Asker og Bærum inviterer til møtet som finner sted i Kunnskapshjørnet, kommunehuset i Sandvika, tirsdag 31. oktober kl. 17:00. 

Bærum kommunes fokus på prosjektet «Et Aldersvennlig Bærum», skisserer ønsker for en trygg og trivelig alderdom, men vi vet lite om målsetninger og konkrete tiltak som planlegges igangsatt de neste fire årene.  

Senior Norge Asker og Bærum har som parti- og livssynsnøytral frivillig organisasjon, et sterkt engasjement i mange av sakene som berører eldre og seniorer. På linje med mange av Bærumsinnbyggere, er vi opptatt av hvilke konkrete løsninger på høyst reelle utfordringer de nyvalgte kommunepolitikerne ser for seg for å oppnå målsetningen om «Et Aldersvennlig Bærum». For å få svar på dette har vi invitert de politiske partiene til et åpent møte for å diskutere følgende spørsmål: 

• Hva vil skje i eldreomsorgen de neste fire årene? 
• Hvordan sikre tilstrekkelig kapasitet til å kunne levere tilfredsstillende hjemmetjenester til alle hjemmeboende eldre med oppfølgningsbehov?  
• Hva betyr det konkret at alle skal bo trygt i egen bolig så lenge som mulig?   
• Hva innebærer «hjelp når du trenger det» løftet? Hvordan vil ditt parti oppfylle det?
• Hvordan kvalitetssikre tjenestene? 

Vi håper å se deg på dette møtet. Svarene angår oss alle! 

---

Informasjon fra Administrasjonen  

Ja til eldre Expo Nova 8. november 2023  

Vi minner om JA TIL ELDRE møte på Lillestrøm 8. november kl. 12.00 – 14.00. 

Tema: Eldre som pårørende.                                                

Endelig agenda legges ut fortløpende.  

NB!  Alle arrangementer annonseres på Senior Norges Facebook side når de er klare.  

Er du pensjonist og ønsker å jobbe litt? 

Som kjent har Senior Norge samarbeid med Seniorene om jobbtilbud. Du må være minimum 55 år og jobbene kan være hagearbeid, rydding, småsnekring, malearbeid, husarbeid, foreta innkjøp, hjelpe til med data/internett osv. Du får timelønn/feriepenger og reisegodtgjørelse, samt refusjon av kostnader dersom du bruker eget verktøy. Seniorene er en ideell stiftelse og har avdelingskontorer over hele landet. Vil du ha jobb som senior, ta kontakt med nærmeste avdelingskontor.

Mer informasjon finner du på Seniorenes hjemmeside. 

Samarbeid mellom organisasjonene SN, FSF, LOP, AVINOR, og JA til Eldre 

Senior Norge (SN), Forsvaret seniorforbund (FSF), Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Avinor Seniorforening og JA til Eldre hadde sitt første møte 17. oktober i T-10.

Hensikten med møtet var å styrke organisasjonenes samarbeid. Eldreråd, aktiviteter i lokallag, medlemsfordeler, rekruttering, utfordringer og politisk påvirkning ble diskutert.   

Senter for Seniorpolitikk – Færre fra full jobb til pensjon 

Det er fortsatt en god del eldre arbeidstakere som forlater jobben uten å trappe ned i forkant, og uten å beholde noen tilknytning til arbeidslivet. Men det er mye som tyder på at nedtrapping har blitt mer vanlig. 

Gjennomsnittsalderen for yrkesavgang er på henholdsvis 65,1 år for de som sluttet uten noen nedtrapping, og 66,4 år for de som trappet ned først. 

Denne rapporten presenterer og utdyper funn fra prosjektet «Overgangen mellom arbeid og pensjon – forståelse av pensjoneringsatferd», som er gjennomført av Nova/OsloMet på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

Les mer om rapporten her!