Senior Norges innspill til Statsbud­sjettet for 2025 -SN Redaksjonen uke 48/23


Verv et nytt medlem! (For mer informasjon, se nederst)


Senior Norges innspill til Statsbud­sjettet for 2025

Jon Rogstad – styreleder Senior Norge

Av Jon Rogstad, Styreleder Senior Norge

Senior Norge er som kjent en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for pensjonister og seniorer. Senior Norge er en av fire pensjonistorganisasjoner som har faste årlige møter med regjeringen. Møtene gjennomføres i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet hvor Helse- og omsorgs departementet, Finansdepartementet og Kulturdepartementet også møter.

En av disse møteseriene med Regjeringen omfatter innspill til kommende Statsbudsjett. Pensjonistorganisasjonene inviteres til å komme med forslag til budsjettet. Det gjennomføres 4 avtalefestede møter hvor organisasjonene først fremmer sine forslag og dernest får presentere og utdype sine innspill for departementene.

I årets innspill har Senior Norge valgt å sette søkelys på kommunenes stadig viktigere rolle i etablering og drift av landets helse- og omsorgstjenester. Lovpålagte kommunale tjenester blir imidlertid alt for ofte utvannet og ikke gitt den kvaliteten som skal sikre de eldre en trygg og verdig alderdom. Som oftest svikter helse- og omsorgstjenestene på grunn av svak kommuneøkonomi, stadig utvidede oppgaver tillagt kommunene, og stadig flere som trenger forskjellige tjenester fra de offentlige tjenestene.

For å dekke opp for – og hindre svikt i de offentlige tjenester, forslår Senior Norge styrket økonomi til kommunene. Videre må det på plass en uavhengig kvalitetssikring av våre kommunale helse- og omsorgstjenester, etablering av veiledningsstøtte til kommunene og etterutdanningsordninger for våre helsefagarbeidere. Senior Norge foreslår at disse oppdragene tillegges respektive Statsforvaltere.

Motargumentene er selvsagt økonomi. Norge er et rikt land, og vi har absolutt råd til fullverdige og gode helse- og omsorgstilbud om vi benytter våre midler på en fornuftig måte. Stans gigantiske byggeprosjekter av sykehus, velg trinnvis utbygging av våre eksisterende kapasiteter, utfør vedlikehold og benytt frigjorte midler til å betjene menneskene i vårt samfunn. Forskyvning av midler fra investering til drift med en oppfordring til å tenke nytt, var sentrale forslag Senior Norge tok opp i sine innspill til budsjettet for 2024. Tirsdag 21. november 2023 var nettopp dette sentrale temaer for demonstrasjoner utenfor Stortinget, arrangert av NEI til nedlegging av Ullevål sykehus.

Rokadeprosjektet på Rikshospitalet er budsjettert med 3 mrd – før byggearbeider av nytt sykehus engang er igangsatt. Sluttsum på 60-80 mrd?

Viktige tiltak i Senior Norges forslag til budsjettet for 2025 med styrking av kommuneøkonomien som et sentralt tema ble dermed slik:

Sykehjemsplasser

Antallet eldre øker og forutsetningen for at eldre skal føle seg trygge hjemme, er at de vet at det står en sykehjemsplass til deres disposisjon den dagen de måtte trenge den.

Utilstrekkelige utvidelser av dagens sykehus, nye sykehus med lav kapasitet og dermed stadig færre sykesenger pr antall innbyggere, vil bidra til at samhandlingsreformen tilfører kommunene stadig tyngre helseoppgaver.

Utviklingen tilsier at nedbygging av sykehjemsplasser og planer om redusert dekningsgrad som flere kommuner iverksetter som følge av svak kommuneøkonomi, må stanses.

Antallet demente vil øke faretruende de kommende årene. Det er derfor nødvendig å sørge for tilstrekkelig antall korttidsplasser som avlaster pårørende.

Regjering og Storting må sørge for å legge forholdene til rette for at det bygges sykehjemsplasser i takt med økingen av antall eldre pleietrengende og tungt demente.

Senior Norge viser ellers til Statistisk sentralbyrås (SSB) fremskrevne behov for offentlige tjenester frem mot 2050. Det vil være de kommende generasjoner som får belastningene om nødvendige forberedelser ikke blir gjort blant annet i 2025.

Styrket bemanning av våre omsorgstjenester

Staten må sørge for at det er mulig å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifisert personell til sykehjemmene og hjemmetjenestene. Dernest er det viktig å kunne beholde dem i arbeid. Det er ikke bare lønnsvilkår som er viktig for å få nødvendig kompetanse inn i tjenestene, men det må også skapes solide arbeidsvilkår for de som arbeider der. Underbemanning, stoppeklokker, hyppig rotasjon, manglende muligheter for kontakt med pasientene ved besøk er skadelig for både pasient og helsefagarbeider.

Personell ved sykehjem og i hjemmetjenestene må gis rammer for sitt arbeid, slik at de føler at de kan lykkes i sin hverdag.

Innvandrere som søker ansettelse i sykehjemmene eller hjemmetjenesten må gis nødvendig faglig oppdatering og god norsk opplæring før de settes i arbeid.

Stavanger kommune har tilsatt husassistenter i eldreomsorgen for å avlaste sykepleiere og helsefagarbeidere. Det kan være en god måte å bedre personellsituasjonen på.

Pensjonerte sykepleiere har til nå bidratt med deltidsstillinger på inntil 19,9 prosent. Etter lovendringen som ble vedtatt 7. november i år, er det viktig at regjeringen følger opp den henstillingen som et bredt flertall i Stortinget kom med om at regjeringen må sørge for incentivordninger som gjør at pensjonerte sykepleiere fortsetter å arbeide deltid.

Kvalitetskontroll av kommunale helse- og omsorgstjenester

Kommunenes ansvar innen helse- og omsorgstjenester vil, som allerede nevnt, øke kraftig i omfang kommende 20 år. Kommunenes internrevisjon er viktig, men utilstrekkelig for blant annet utjevning av forskjellene i tjenestene fra en kommune til en annen. Forskjellene mellom kommunene kan være betinget av økonomi, men også av kommunens størrelse, sviktende/svakt lederskap og/eller manglende tilgang på kompetanse. Lovpålagte kommunale oppgaver innen helse- og omsorgstjenester må derfor kvalitetssikres av en overordnet objektiv instans. Foruten å utføre kontroller, må kontrollerende myndighet ha kapasitet til veiledning og etterutdanning av helsefagarbeidere og ufaglærte innen helse- og omsorg der dette er nødvendig.

Statsforvalter er regjeringens representant i fylket og utgjør det regionale leddet for å samordne regjeringens politikk overfor kommunene. Tverrfaglig samarbeid og kompetanse/kapasitets fordeling mellom kommunene er viktig for effektiv drift, økonomisk ressursutnyttelse, og vil dermed forutsette regional koordinering og oppfølging.

Senior Norge foreslår derfor at statsforvalter tilføres ressurser og gis oppgaver som muliggjør utøvelse av kvalitetskontroller av kommunenes helse- og omsorgstjenester.  Statsforvalter må dessuten tilføres kapasitet til å utøve nødvendig veiledning, etterutdanning i helse- og omsorgstjenestene. Statsforvalter må også kunne gi anbefalinger om samordning mellom kommunene i regionen. Innpassing, veiledning ved avtaleinngåelser og kontroll med private aktører til støtte for offentlige kommunale tjenester, kan også tillegges statsforvalter.

Senior Norge er klar over at dette fordrer kraftige økonomiske løft, men over år vil tiltaket gi betydelige – og nødvendige effektiviseringsgevinster. Senior Norge har tidligere foreslått hvordan regjeringen kan finansiere slike viktige og nødvendige strukturendringer i de utøvende tjenester innen statsforvaltningen.

Andre viktige forhold Senior Norge løfter fram som aktuelle tiltak for Statsbudsjettet 2025 er:

Overgangsordningen for etterlattepensjon må bedres

Fra 1. januar 2024 trer de nye reglene om etterlattepensjon i kraft. Det betyr at mange etterlatte, som ofte er kvinner i 50-60 årsalderen med lav inntekt eller ingen arbeidsinntekt, vil oppleve et betydelig inntektstap eller rett og slett lide økonomisk katastrofe. I den alderen er det også små muligheter for å skaffe seg arbeid for å kompensere for nedgangen. Senior Norge gikk i likhet med andre pensjonistorganisasjoner sterkt imot forslaget som ble fremmet i NOU 2017:3 – Folketrygdens ytelser til etterlatte.

 Mindretallet (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG)gikk ved stortingsbehandlingen imot forslaget fra regjeringen, og stemte for at rettighetene til etterlatte ble videreført som før. De viste til at 9 av 10 etterlatte-pensjonister er kvinner, og at kvinner fortsatt har lavere arbeidsinntekt og pensjonsopptjening enn menn. De la også vekt på at mange etterlatte har svake muligheter til å komme i arbeid dersom de er eldre, og særlig kritisk blir dette om etterlatte har vært avhengige av den avdødes inntekt.

Senior Norge vil sterkt anmode regjeringen om å gå inn for at etterlattetillegg til eksisterende alders- og uførepensjonister blir videreført og indeksregulert i samsvar med lønns- og prisutviklingen (G-regulering.)

Senior Norge ber også om at det straks blir satt i gang en forskningsbasert evaluering av reformen. Spesielt bør det settes søkelys på fordelings- og sysselsettingsvirkningene av tiltakene.

Munnhelse

Munnhelse for eldre på institusjon og under pleie i hjemmesykepleien må sikres oppfølgning i statsbudsjettet for 2025.

Daglig tannrenhold i institusjon og hjemmesykepleie er fortsatt et lavt prioritert omsorgsfelt. Midler til å heve kompetansenivået angående munnhelse og forebyggende munnhelserutiner på sykehjemmene og i hjemmesykepleien må derfor sikres langt bedre enn det som praktiseres i dag. Kroniske sykdommer, legemiddelbruk og andre helsemessige svekkelser påvirker munnhelsen og gir redusert tyggeevne med tiltagende alder. Redusert munnhelse skaper dermed store ernæringsmessige problemer og fører lett til underernæring og utvikling av andre generelle medisinske sykdomstilstander. Slik utvikling vil i sin tur føre til svekket helse og redusert livskvalitet. Evnen til å bo hjemme kan dermed lett bli redusert ved sviktende munnhelse.

Midler, kompetanse og praktiske tiltak må derfor opprustes for å kunne sikre et tilfredsstillende munnhelsetilbud til alle eldre i sykehjem og eldre under pleie i hjemmesykepleien.

Transport for nødvendig tannlege-/tannpleierbesøk må sikres alle eldre i sykehjem og pasienter i hjemmesykepleie. Fritt tannlegevalg må opprettholdes for eldre som bor i sykehjem eller som er underlagt hjemmesykepleien. Pålagt skifte av tannlege kan oppleves som tungt traumatisk, spesielt skjer dette når den kognitive helse også er svekket.

Digitalt utenforskap

Digitalt utenforskap er et stort problem for 400 000/600 000 mennesker. De fleste er eldre. Landsdekkende kurs er gjennomført og har løst problemet for noen. Det store flertall greier imidlertid ikke å tilegne seg eller erindre tilstrekkelig digitale ferdigheter på et nivå som tillater dem å fungere fullt ut i nåværende samfunn ved hjelp av PC eller smarttelefon. Alle kommuner må derfor kunne bistå innbyggere som lever med et fortsatt ønske om manuelle tjenester.

Både offentlige og private aktører som har kontakt med publikum, bør pålegges å bruke alternative kommunikasjonsmidler ved kontakt med sine kundegrupper. Et godt virkemiddel er en bemannet telefon som kan bidra med hjelp og veiledning.

Senior Norge anbefaler at det nå blir tatt et krafttak for å rette opp i disse problemene. Vi har tidligere foreslått at kommunene skal pålegges å sørge for en kommunal «digital hjemmehjelp» som kan støtte og hjelpe eldre som mangler digital kompetanse. Dette bør innføres så raskt som mulig. Ofte kan dette lett innpasses med andre hjemmetjenester om personellet gis tid for slike enkle digitale tjenester/ytelser. Ellers er det viktig å støtte oppunder et hvert initiativ fra frivillige ideelle organisasjoners arbeid som har til mål å redusere digitalt utenforskap.

Eldre yrkesutøvere

Eldre yrkesutøvere opplever at offentlige myndigheter opptrer lite konsekvent. Det hevdes at eldre bør stå i arbeid så lenge som mulig. Det er snakk om å heve aldersgrensene i takt med økende levealder. Pensjonssystemet er innrettet slik at man kan tjene opp pensjon fra 13 års alder til man fyller 75 år. Samtidig er det etablert sterke begrensninger i de sosiale ordningene for eldre arbeidstakere. Den som er over 67 år har begrenset rett til sykepenger, og retten faller helt bort dersom man passerer 70 år.

Dersom eldre mister sin stilling i arbeidsmarkedet er det meget vanskelig å få ny ansettelse. Problemene starter når man er ca. 55 år og akselererer jo eldre man blir. I Sverige har man innført redusert arbeidsgiveravgift for nytilsetting av ledige eldre arbeidstakere. Dette har vist seg å ha en gunstig effekt.

Senior Norge foreslår at regjeringen viderefører sykepengeordningen så lenge arbeidstakerne står i sine stillinger. I det minste bør ordningen gjelde inntil 75 års alder.

Videre ber Senior Norge om at det innføres en ordning med redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere 55 år og eldre som ansettes fra langtids arbeidsledighet eller sykdom..

Mammografi for eldre

Kvinner i alderen 50 til 70 år blir innkalt til mammografiundersøkelse. Blant de som har deltatt i screeningsprogrammet er brystkreftdødeligheten redusert med 30 – 40 prosent. Forekomsten av brystkreft for kvinner over 70 år var relativt stabil frem til 2008. Etter dette er det registrert en jevn økning av brystkreft hos eldre kvinner. Dette ifølge Kreftregistret. I Sverige innkalles alle opp til og med 74 år til kontroll. I dag må kvinner over 70 år selv bekoste mammografi.

Sett i lys av utviklingen som rapporteres fra Kreftregistret må ordningen utvides, slik at alle kvinner opp til 74 år fortsatt blir innkalt til mammografi. Videre må det være lov for kvinner som ønsker screening å få dette ønsket oppfylt selv etter fylte 74 år.

Avslutning

Så er det bare å krysse fingre for at sunn fornuft tas i bruk ved utforming av kommende statsbudsjett for 2025. Statsbudsjettet for 2024 er fortsatt til politisk behandling og forutsettes vedtatt med det første.

Senior Norge mener fremsatte forslag er både svært viktige og sikrer bærekraftig utvikling av vårt samfunn. Oppfordringer til politikere om å tenke nytt, redusere investeringskåtskap, kan bidra til økonomiske disposisjoner i offentlig sektor som gir våre borgere stabile og sikre tjenester. Dette kan skje selv med et betydelig større innslag av eldre mennesker i befolkningen.


Informasjon fra Administrasjonen 

Den Gamle Krigsskole – Tollbugata 10 Oslo – By Ssu – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=83505255

Pass på ID-sikkerhet før jul

Julen 2023 nærmer seg med raske skritt, og dette er også en tid for svindlere. Falske nettbutikker florerer. Mange av oss velger å handle på nettet fremfor å handle i fysiske butikker. Men vær på vakt, cyberkriminelle vil ofte utnytte vår iver til å julehandle på nett for å svindle oss. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, så er det ofte det.

Dette er viktig å passe på i en digital hverdag:

  1. Undersøk nettsiden nøye før du handler på nett.
  2. Vær forsiktig med å trykke på lenker i SMS eller e-post. Søk heller opp nettstedet i stedet for å bruke lenken.
  3. Les all teksten i SMS eller e-post grundig.
  4. Pass godt på BankID koden og passordet ditt. Gi aldri fra deg BankID, passord eller sensitive opplysninger uansett hvem som spør.
  5. Vær på vakt for kjærlighets- og investeringssvindel.

(Råd mottatt fra Nordea bank.)


Utsatt for svindel

Ta kontakt med banken din så fort som mulig for å sperre kort/nettbank.

Anmeld til politiet. Reklamer til banken din og kredittkortselskapet. Sjekk om du har krav på refusjon.


Påminnelse om medlemsfordeler i Senior Norge

Vi minner om at våre medlemsfordeler ligger på hjemmesiden vår. Vi ser at den mest benyttede medlemsfordelen er juridisk rådgivningstjeneste. Trenger du hjelp til fremtidsfullmakt eller testament, så har du som medlem tilgang til denne tjenesten. Det er bare å kontakte administrasjonen på telefon 22 12 18 90 i vår kontortid (mandag – torsdag 10:00 -14:00).

Hjelpetelefonen er bemannet og er åpen (mandag – fredag 09:00 – 17:00). Du finner mer informasjon om hjelpetelefonen på hjemmesiden (under fanen medlemskap).

Treningstilbud og reiser er også populære medlemsfordeler hos Senior Norge.

Les mer om medlemsfordeler i Senior Norge.

Verv et nytt medlem

Medlemskontingenter

  • Enkeltmedlem kr 390,-
  • Familiemedlem kr 490,-.

Vi må mobilisere for å få flere medlemmer slik at organisasjonen kan legge økt tyngde bak sine krav. Vi oppfordrer derfor alle til å verve nye medlemmer! For hvert medlem får du eller ditt lokallag en premie!

Vervepremier 2024

Gavekort på kr 100,-  for hvert medlem som verves og som betaler første års kontingent. Utbetales med gavekort (Supergavekort) i januar 2025. I tillegg er den enkelte verver med i loddtrekning av:

  • Gavekort kr 5 000 for alle ververe med 5 eller flere nye medlemmer. 
  • Gavekort kr 3 000 for alle ververe med 3 eller flere nye medlemmer 
  • Gavekort kr 2 000 for alle ververe med 2 eller flere nye medlemmer. 

Totalt 3 gavekort deles ut.