Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024 den 6. oktober. Etter høstens valgkampanje der alle politikere var skjønt enige om at det skal skinne om eldreomsorgen i fremtiden kunne man tro at det var noe mer i budsjettet som underbygger dette. Noe er det, men det meste er ganske grått. Forsvaret og krigen i Ukraina er de klare budsjettvinnerne.
Pensjonistorganisajonene inngikk en avtale med regjeringen om å få anledning til å fremme sine saker og drøfte forslag til statsbudsjett i fire møter per år. Dette er gjennomført i 2022/2023 og arbeids- og integreringsministeren bruker hele fem sider i sin budsjettproposisjon til å beskrive organisasjonenes krav. Flere av dem er imøtekommet av regjeringen som mener at pensjonistene er den gruppen som har størst innflytelse på statsbudsjettet.
Alle organisasjoner har fremmet krav om bygging av nok sykehjemsplasser. I årets budsjett har regjeringen satt av midler til å bygge 1500 heldøgns sykehjems- eller omsorgsboligplasser. Det er imidlertid en forutsetning at kommuner som ønsker å rehabilitere eksisterende sykehjem skal bruke av denne potten for at plassene ikke skal forsvinne. Med den kraftige økningen av antall demente som vi ser komme de nærmeste årene vil dette ganske sikkert være for liten satsing.
Organisasjonene har også vært tydelige på at kommunene må gis en økonomisk ramme som gjør det mulig å bemanne sykehjem og eldreomsorgen ellers på en skikkelig måte. Regjeringen har lagt inn en økning av de frie inntektene med 6,4 milliarder kroner. Skatteinngangen er anslått til 4,1 milliarder som er noe høyere enn tidligere antatt. Det er kompensasjon for prisøkningen og noe i tillegg slik at kommuneøkonomien bør kunne bli litt bedre.
Det er satt av 150 millioner kroner til helseteknologiordning i helse og omsorgstjenesten.
Satsingen «Bo trygt hjemme» er tilgodesett med 75 millioner kroner.
Den økte bostøtten vil bli forlenget ut mars måned. Det samme gjelder strømstøtten som er knyttet til bostøtten.
Fastlegeordningen er foreslått tilført 250 millioner kroner som økt basistilskudd.
Pårørendesenteret gis fortsatt støtte med 8,9 millioner i 2024.
Egenandelene for legebesøk skal økes med 4,35 prosent og grensen for frikort vil bli hevet til 3165 kroner.
Skatten for pensjonistene blir omtrent som nå, men noen endringer er det. Skattefradraget for pensjon skal økes i takt med pensjonene. Skatt for midlere og høyere inntekter, også pensjoner, endres noe. Innslagspunkt 3 økes fra 642 980 til 670 000 kroner. Innslagspunkt 4 endres fra 926 800 til 937 900 kroner.
Trygdeavgiften reduseres for lønnstakere med 0,1 prosent og vil da havne på 7,8 prosent. For pensjon er det uforandret 5,1 prosent. I utgangspunktet skulle trygdeavgiften finansiere helse/omsorg og pensjon. Derfor slapp pensjonistene å betale pensjonsdelen da de ikke lenger opptjente pensjon. Nå er trygdeavgiften snart den samme enten det er snakk om lønn eller pensjon.
Minstefradragene forblir uendret. Skattesatsen blir fortsatt 22 prosent.
Alle skattebetalere får et personfradrag for de første kronene de tjener. Nå er det på 79 600 kroner og det blir hevet til 88 250 kroner.
Bunnfradraget for formueskatt blir 1,7 million for enslige og 3,4 millioner for ektepar.
Organisasjonene har lenge krevet at den som arbeider utover 67 års alder skal få sykepenger på vanlig måte. Det samme mente pensjonsutvalget. Regjeringen sier i budsjettforslaget at dette spørsmålet vil bli løst i forbindelse med oppfølgingen av utvalgets innstilling.
Frivillige organisasjoner får refundert merverdiavgift som de betaler. Regjeringen lover full kompensasjon, men ordningen foreslås ikke regelstyrt. Det betyr at hvis organisasjonenes krav overstiger budsjettposten, blir refusjonen tilsvarende mindre.
Pensjonistorganisajonene som har landsdekkende virksomhet får støtte med 15 885 000 som er en økning med 6,4 prosent.
