Gammel og sur? – SN Redaksjonen uke 50/23


Verv et nytt medlem! (For mer informasjon, se nederst)


Gammel og sur?

Marianne B. Skou

Kronikk i Aftenposten 15.11.2023 av Marianne B. Skou

Nei, vi er ikke spesielt sure, vi eldre. Eller dumme. Bare triste av og til, og litt skremt. Pga. alt det vi var glade i, som ikke er der lenger. Og alle endringene som skjer – hele tiden. Det gjør noe med oss.

Eldre har gjennom historien alltid måttet tilpasse seg nye forhold og krav – det ligger i sakens natur. Men neppe så raskt og så omfattende som vi opplever i dag:

I mor og fars levetid var de epokegjørende teknologiske endringene videreutviklingen av de store oppfinnelsene – som toget/dampmaskinen (rundt 1800), telefonen (1876), elektrisiteten (slutt 1800), bilen (rundt 1900) og flyet (1903). Og de enorme mulighetene dette ga. Mens vår tids store forandringer dreier seg om datautvikling.

Hva har digitaliseringen gjort med hverdagen vår – på godt og vondt?

Fordelene med den digitale verden er mange – for alle, og særlig for de unge. Men ulempene er også mange – særlig for de eldre. Litt mer forståelse fra samfunnet rundt oss for hvordan det er å være eldre i datasamfunnet – for oss 1 million nordmenn over 60 – hadde vært fint. 

Datautviklingen har vært enorm – siden internett kom tidlig på 90-tallet, tekstmeldinger på slutten og smarttelefonen ti år etter. Vanvittig hva vi sparer av tid, hvor mye mer oppdaterte, kontakthungrige og effektive vi kan være. Tenk all info vi kan søke opp på nettet, tenk på Spotify, det fantastiske tv-tilbudet og avisene vi nå kan lese online døgnet rundt og uansett hvor vi er! Og snart kan vi nyte våre siste år i superpraktiske digitaliserte eldreboliger!

Vi må følge med utviklingen. De fleste «oppi årene» velger derfor å tilpasse seg dataverdenen for det mest nødvendige:

Vi har Iphone og pc, bruker nettbank og bankID, er kanskje på Facebook og Instagram og de fleste vippser ivei. Men hele tiden med en varselklokke i bakhodet om at du – som ikke vet mer enn det nødvendigste, og ikke skjønner all verdens operativsystemer – lett kan bli utnyttet eller taste feil. Kanskje bankkontoen min blir tømt? Eller han fyren på Tinder er en skurk?

Verst er nesten alle henvendelsene du ikke ønsker, og heller ikke vet hva er. «I gamle dager» ba du aktivt om noe du var interessert i. I dag må du bruke tid – og adrenalin – på å slette ting du ikke har bedt om! Det gjør de som ikke er dataeksperter blant oss usikre og litt skremt. Som igjen gjør at vi holder oss enda mer borte fra pc-en! 

Og det meste oppdateres i ett kjør, med stadig smartere løsninger. Sikkert supert for de yngre. Men ikke for oss som nettopp strevde oss gjennom den siste oppdateringen, og nå må i gang med den neste. Og som heller ikke har noe IT-kontor på jobben eller andre å spørre om hjelp.

Og så er det noe som heter spam, svindelforsøk og litt skumle telefoner fra fjerne strøk nattestid. Og svindlere som sier de ringer fra KLP Banken. Og pakker vi må hente, som vi ikke har bestilt. Og trusler på nettet.

Før fikk vi servert litt av verdens elendighet gjennom noen få aviser og 1 begrenset tv-kanal. I dag får vi all verdens elendighet ustoppelig servert døgnet rundt- på en haug av kanaler og mobiltelefonen i lommen.

I sum er det altså både fordeler og ulemper. Imponerende og skremmende. Endringene er uansett enorme. Og de gjør noe med oss:

Netthandel er ikke noe foreldrene mine kjente til. I fjor ble 300.000 nordmenn lurt ifm. netthandel. (VG, 08.02.23). Og så er det hetsing og overgrep på nettet. I 2013 oppga 10 % av politikerne våre at de hadde mottatt direkte trusler gjennom sosiale medier. 8 år senere var dette tallet nesten tredoblet ((Kilde: PST). Dette er en trussel ikke bare mot de folkevalgte, men mot demokratiet vårt! For i den samme perioden vurderte dobbelt så mange å slutte med politikk – nettopp pga dette. Enda verre er hacking og datakriminalitet. Angrepet på Stortinget (2020). Påvirkning av amerikanske valg (2016). Sommerens store cyberangrep mot 12 norske departementer. Og nylig varslet Nasjonal Sikkerhetsmyndighet oss om «et alvorlig digitalt angrep mot en rekke virksomheter i Norge». Forsvarsindustrien skal være blant disse. Ikke rart vi blir skremt.

Også mange norske banker og større bedrifter har opplevd dataangrep de siste årene. De får vite fra avsender at alt vil bli normalt igjen – mot et betydelig beløp! Hydro, Nortura, Nordic Choice Hotels og Amedia har alle opplevd dette. Men også kommuner, fylkeskommuner og universiteter. Så vanlig har dataangrep blitt at vi snart tar det for gitt. For andre kan det være selvforskyldt når datanettet svikter. Det har visstnok vært tilfellet for OBOS, Ice og BankID. Men belastningen for kundene blir ofte like stor.

Verst er cyber warfare – med andre land som mål. Krig med våpen som ikke gir fysisk skade, men som kan desinformere og sette samfunnskritiske systemer ut av funksjon. Det massive cyberangrepet mot nettsidene til ukrainske myndigheter dagen før krigsutbruddet 24. februar 2022, var neppe tilfeldig.

Hva gjør sosiale medier med livene våre?

Facebook og Instagram har skapt en helt annen nærhet og tilhørighet, et bedre fellesskap. Sosiale medier har endret samfunnsdebatten radikalt. Folk flest har blitt mer engasjert – i saker og i hverandre. Og nå kan alle delta – i demokratiets navn. Så bra! Før gikk veien til det offentlige rom primært via redaktørstyrte aviser. For noen få. Og kommentarfelt fantes ikke.

Men når den misbrukes, åpner den digitale verden samtidig opp for hat og polarisering, fake news og konfrontasjon, og ofte i ytringsfrihetens navn. Det skal ikke være slik at folk kvier seg for å engasjere seg politisk eller må bo anonymt, fordi de frykter den negative eksponeringen som følger med. 

Er samfunnet vårt tilrettelagt for dette enorme skiftet?

Tar myndigheter, bedrifter og organisasjoner hensyn til de 600.000 nordmenn som har liten eller ingen digital kompetanse – hvorav de fleste er eldre? Legger de opp virksomheten deretter? I liten grad:

Mange eldre foretrekker å ringe fremfor å rote rundt på nettet. Fordi det er det vi alltid har gjort, og det er raskere – i utgangspunktet. Men når du ringer banker og offentlige instanser i dag, får du ofte beskjed om at «det er så fryktelig mange som ringer oss akkurat nå». Sannheten er nok heller at de nesten ikke har ansatte som tar telefonen lenger, så det er derfor det tar tid! Skatteetaten fikk gjennomgå for servicenivået sitt av en pensjonist i Aftenposten i fjor høst – med rette. Og mange butikker kan du ikke ringe lenger – overhodet. De innrømmer det selv: «Vi tar ikke telefonen, bruk nettet!». 

selvfølgelig har den digitale utviklingen her i landet blitt at folkeavstemninger nå foregår på data, og bare det. Det var ihvertfall tilfellet for de 370.000 innbyggerne i Innlandet fylke som i februar i fjor skulle ta stilling til fylkeskommunens fremtid. Hva med de tusener uten datakompetanse som ikke kunne delta? Hvor demokratisk er det? 

Men problemet med manglende datakunnskap dør ikke bokstavelig talt ut av seg selv om noen år, for de som måtte tro eller håpe det! For det er ikke bare «gamlinger» som er lite digitale. Selv i ett av de mest digitale land i verden, vil det alltid være en relativt stor gruppe uten datakompetanse.

Vi eldre tenker ikke som de yngre. Lever ikke som de yngre. Vi har ikke laptop med oss døgnet rundt – ikke på seniorsenteret eller på T-banen, ikke på kafeen eller på turen i Marka! Vi har andre behov! Det bør samfunnet rundt oss ta hensyn til, istedenfor å legge ned Eldreombudet! Seniornett tilbyr nyttige datakurs for eldre, men hva med en digital hjemmetjeneste? Bare for å nevne noe. Med siste regjeringsendring nå i høst har vi fått et eget digitaliseringsdepartement. De bør ta fatt i noen av de utfordringene som digitaliseringen påfører en stor og økende del av befolkningen. For vi utgjør en viktig og kjøpesterk brukergruppe, som i merkelig liten grad får brukertilpasset våre behov og vår livssituasjon.

Alder betyr alt!

Så neste gang datafolk gremmes over hvor lei mange eldre er av ny teknologi og de konstante endringene vi opplever i hverdagen, husk hvor mye og hvor raskt vi faktisk har omstilt oss allerede! Mange av oss er dessuten skremt av datautviklingen, eller er ganske enkelt lite interessert. Vi har så mye annet vi heller vil fylle den siste tiden med.

Jo tidligere man lærer, jo bedre sitter ny kunnskap. Interesse gir kunnskap – og omvendt. Min generasjon har gjennomlevd denne vanvittige utviklingen et godt stykke ut i livet. Vi fikk vår første mobiltelefon som 40-åring, og datamaskin 10 år før. Neste generasjon fikk begge deler i tenårene, barna deres snart på barnehagestadiet. Alder har alt å si.

Så i motsetning til de besteforeldrene som er nesegrus imponert over barnebarnas datakunnskaper, er ikke jeg det minste imponert. For de lærte dette mens de var unge, i motsetning til oss. Vi får heller gi dem andre verdier. Det vi er gode på – som tur i skogen, Flåklypa, vafler og Kardemomme By.

Vi er her – fremdeles!

 «De fanger ikke tiden i dag!», var de norske musikkanmeldernes dom da ABBA lanserte sitt comeback i 2021. Nei, naturligvis gjør ikke Abba det! 75 år gamle ABBA-medlemmer hadde helt andre fans den gang de slo igjennom enn dagens 30-åringer. Det var oss de fanget – datidens 30-åringer! Da og nå.

Og vi er her fremdeles. Som en stor og viktig – og voksende – del av tiden i dag.


Informasjon fra Administrasjonen 

Den Gamle Krigsskole – Tollbugata 10 Oslo – By Ssu – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=83505255

Eldreråd – er du valgt inn i eldrerådet i ditt fylke / kommune / bydel?

Send informasjon til sekretariatet i Senior Norge.

De fleste eldrerådene er nå på plass i alle fylker, kommuner og bydeler i større byer. Senior Norge ønsker å lage en oversikt over sine medlemmer som er valgt inn som representant i eldreråd. Vi setter derfor pris på at våre medlemmer som er valgt inn høsten 2023, sender en epost til post@seniornorge.org. med navn og hvor du er valgt inn fra. Merk eposten med Eldreråd valg 2023.

Når det gjelder opplæring for nyvalgte i eldreråd, finnes det nå en oppdatert oversikt over landsdekkende kurs og muligheter for påmelding. De første kursene starter 31. januar og går utover våren.

For å melde deg på trykk her: https://www.aldersvennlig.no/hva-skjer/eldreradskurset-2024md


Sekretariatet i Senior Norge ønsker god jul

Sekretariatet ønsker alle våre medlemmer en god og fredelig jule- og nyttårshelg. Styreleder ved Jon Rogstad vil på vegne av sentralstyret også ønske alle medlemmer en god og hyggelig jul. Sentralstyret takker våre medlemmer for støtten gjennom 2023. Din kontingent har gitt oss i styret, sekretariatet og våre lokalforeninger i Senior Norge muligheter til å arbeide for det vi tror er viktig for pensjonister og våre seniorer de kommende årene.

Sekretariatet holder stengt fra fredag 22.12.2023 til tirsdag 2.1. 2024. Neste medlemsbrev er planlagt utsendt 8. januar.


Senior klar

Dansk forskning om livslykke avslører hvorfor seniorer som kan pensjonere seg, i stedet velger å jobbe lenger. Institutt for Lykkeforskning i Danmark har lagt frem resultatet av en undersøkelse blant 1400 eldre arbeidstakere om hvorfor de foretrekker å jobbe lenger.

De 5 mest populære årsakene til at seniorer vil stå lenger i jobb er: (flere svar var mulige)

  1. Veldig glad i jobben min (46 prosent)
  2. Jobben min gir mening (42 prosent)
  3. For å holde meg i form (34 prosent)
  4. Tilhørighet til arbeidsplassen (33 prosent)
  5. Jeg føler at jeg gjør nytte for meg (32 prosent)

I henhold til denne undersøkelsen som ble presentert i Danmark i forrige uke, vil større fleksibilitet blant arbeidsgiverne resultere i at seniorene ønsker å jobbe lenger. Det viktigste for seniorene er at  de føler seg verdsatt på arbeidsplassen.


Ja til Eldre – Møte i Nova Spektrum Lillestrøm er flyttet fra 6. til 13. desember

Velkommen til møteplassen JA TIL ELDRE på Nova Spektrum i Lillestrøm onsdag 13. desember fra kl. 11:30-14:00. Hovedtema for dagen er: En trygg alderdom.


Vellykket møte i Asker med politiske partier

Åpent møte om «Hvordan blir eldrepolitikken I Asker fremover?».

Senior Norge Asker og Bærum arrangerte torsdag 23. november åpent møte i Asker Innbyggertorg med tittel «Nytt kommunestyre – blir det ny giv i eldrepolitikken?» 65 personer deltok i møtet som ble ledet av Tor Chr. Bakken, tidligere debattredaktør i Budstikka.                 

Rona T. Reistad, leder av Frelsesarmeens eldreomsorg i Oslo, innledet om hva Frelsesarmeen ser i sitt daglige virke blant de eldre. Deretter redegjorde rådgiver Veslemøy L. Risnes, Asker kommune, om vedtatte satsinger i eldrepolitikken, herunder temaplanen Leve hele livet. Følgende representanter for partiene i Velferdsutvalget hadde åpningsinnlegg: Granum (AP), Wear (H), Buttingsrud (V), Dahl (R), Borg Kjølseth (SV), Rognum (KrF), Gerner-Mathisen, (INP) og Ødemark (PP).

Etter politikernes innlegg, ble det gitt kommentarer fra Anders Fosen i Fagforbundet, Kristin Steinar i Sykepleieforbundet og Tone Bye i organisasjonen Livsglede for Eldre.

Deretter fulgte en engasjert debatt der mange i salen uttrykte bekymring og kritikk til de foreslåtte innsparingstiltakene på 44 mill. kr. i velferdsbudsjettet for 2024, inkludert ansettelsesstopp med unntak for leger og sykepleiere, men ikke for helsefagarbeidere. Fra flere ble det vist til gode erfaringer med prosjekter med økt grunnbemanning og arbeidet med å øke antallet heltidsstillinger, som ville redusere høye utgifter til innleie av vikarer. Politikerne ble utfordret til å ta dette opp til ny vurdering. I diskusjonen ble det også vist til Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon som har avdekket omfattende kvalitetssvikt i tjenestene til sårbare og syke eldre. Fra mange i salen ble det også etterlyst et langt mer systematisk kvalitetsarbeid i sykehjem og hjemmetjenestene.

Styreleder Jon Rogstad i Senior Norge takket for fremmøtet. 


Kontingent

I disse dager er det sendt ut faktura som gjelder betaling av årskontingent for de av våre medlemmer som har forfall i desember. Senior Norge er avhengig av at vi får inn betalingen så raskt som mulig slik at vi slipper dyre purringer. Så kjære medlem, ikke vent med betalingen. På forhånd takk!


Verv et nytt medlem

Medlemskontingenter

  • Enkeltmedlem kr 390,-
  • Familiemedlem kr 490,-.

Vi må mobilisere for å få flere medlemmer slik at organisasjonen kan legge økt tyngde bak sine krav. Vi oppfordrer derfor alle til å verve nye medlemmer! For hvert medlem får du eller ditt lokallag en premie!

Vervepremier 2024

Gavekort på kr 100,-  for hvert medlem som verves og som betaler første års kontingent. Utbetales med gavekort (Supergavekort) i januar 2025. I tillegg er den enkelte verver med i loddtrekning av:

  • Gavekort kr 5 000 for alle ververe med 5 eller flere nye medlemmer. 
  • Gavekort kr 3 000 for alle ververe med 3 eller flere nye medlemmer 
  • Gavekort kr 2 000 for alle ververe med 2 eller flere nye medlemmer. 

Totalt 3 gavekort deles ut.