Kilde: Budstikka – Debatt, Eldreomsorg | Eldreomsorgen i våre kommuner – et lotteri uten vinnerlodd
Av Gunnar Tveiten, Asker, styremedlem Senior Norge Asker og Bærum – publisert 27.01.23 07:30
MENINGERDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi har ikke engang greid å fordøye inntrykkene etter å ha fått presentert virkeligheten i norsk eldreomsorg i beste sendetid på programmet Brennpunkt onsdag 18. januar, før det dukker opp en ny sak.
Denne gang en sak i VG fredag 20. januar om en eldre dame som ble skrevet ut av Stabekk helsehus, men ble glemt av hjemmetjenesten i Bærum kommune og funnet død hjemme etter halvannen uke.
Årsaken var at kvinnen hadde falt ut av datasystemet. Nok en gang har vi fått presentert virkeligheten i norsk eldreomsorg.
Situasjonen for gamle, syke og sårbare mennesker er som professor emeritus Runar Bakken beskriver i Morgenbladet 9. januar i år;
«Når noen trakasserer og diskriminerer gamle – faller dette forholdet utenfor det de fleste forbinder med diskriminering. Vi har rett og slett ingen å henge bjella på. Om det skjer at ansvarlige politikere blir konfrontert med forhold som jevnlig eksponeres, så glemmes det like fort.»
Hvorfor kan det være slik? Jo fordi, historien som er skapt om «eldrebølgen», handler om en voksende og dyr gruppe av pleietrengende gamlinger som kommer skyllende inn over landet og båndlegger stats- og kommunebudsjettene i de neste 30–40 år.
Dette er blitt det eneste og ufravikelige premisset i offentlige planer og budsjetter. Som Bakken skriver, norsk eldreomsorg er ikke noe «humanistisk prosjekt», og i stedet for å gjøre noe med det er myndighetenes og politikernes eneste oppdrag å lete med lys og lykte etter måter å holde utgiftene nede på.
Slik er det også i Asker og Bærum.
Veksten i behov for tjenester innen helse og omsorg vil doble seg frem mot 2045 (ifølge Statistisk sentralbyrå).
Senior Norge vil ha økt satsing på en felles offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen.
Men vi ser klart at offentlige ytelser og tjenester alene ikke vil makte å løse fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester. Derfor må vi snarest få et «eldreforlik», der eldreomsorgen bygges ut etter mønster av «barnehageforliket» fra 2003.
Da garanterte staten i en overgangsperiode for 80 prosent av kostnadene, i form av et øremerket tilskudd. Kommunene fikk lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser og plikt til å likebehandle kommunale og private barnehager.
