Skatteutvalget foreslår økt skatt for pensjonistene Ukebrev uke 52/2022

Det er samværet som gjør julen minneverdig

KOMMENTAR: Bjørg Duve

Så er den her, jula. Endelig! Ventetida er over. Sånn er det ikke lenger. Nå tilhører dette det var en gang. Julehøytiden som mange er livredde for skal forandre seg, endrer seg hele tiden. Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum, sa i et førjulsintervju med Akersposten 6. desember, at den aller største forandringen angående jul – er at nå er vi over i det han karakteriserte som den amerikanske julen. Det vil si med en masse greier før jul. Det er slutt på den nordiske julen, med at juleaften er inngangen til høytiden og at den ble feiret til 13. dagen eller kanskje så lenge som til 20. dag jul. For en del slutter julen først den dagen og det er på tide å pakke sammen. Den nordiske tradisjonen er å pynte juletreet lille juleaften eller på formiddagen den 24. Mange pynter nok sammen med NRKs førjulsprogram – Dagen før dagen. Altså lille juleaften.

Nå kan en jo hevde at de aller fleste er lut lei alt som har med jul å gjøre, lenge før 13. dagen – altså 6. januar. Mange kan ikke fort nok få pakket ned det hele. Renovasjonsetaten tilpasser seg utviklingen og kommer og henter de utkastede juletrærne 9. januar neste år fordi det trolig ikke er mange som holder fast ved avslutning 20. dag jul – altså 13. januar.

I gamle dager høstet vi juletrærne. Heller ikke det gjør vi mer. Trærne kunne være pyntet med tørre kaker, rosiner tredd på snor og i julekurvene kunne det være rosiner, sjokolade eller nøtter. Derfor heter det «tjuende dag jul, kaster jula ut».

Julen er en merkelig blanding av tradisjon og forandring. Den tekniske utviklingen er med på å forandre julen. Da stekeovnen kom, så småkakene dagens lys – de vi i dag kaller for julekaker og hegner om. Fjernsynets inntreden i de de norske hjem, endret også på hva vi gjør og når. Vi har også begynt å pynte utendørs, slik amerikanerne gjør det.

På den andre siden så er det utrolig mange mennesker som er redde for at denne julen ikke skal følge de samme tradisjonene som året før og året før der igjen – ja, helt til den tiden en var liten og opplevde julen på barns vis.

Vi som har noen år på baken, vi som tilhører det grå sølvet, vet at julen, tradisjonene og samværet hele tiden forandrer seg. Hva har ikke mine barn, dine barn og våre barn vært med på å endre hvordan det skal feires – og ikke minst hvor feiringen skal foregå. Kan vi skape noe sammen eller blir høytiden vanskelig nettopp fordi en splittet familie sterkt opplever å være splittet?

Jeg håper at en tradisjonsrik høytid kan forbli nettopp det, men samtidig ønsker jeg at hver og en går i sitt lønnkammer og ser på hvordan en kan tilpasse tradisjonene til gode opplevelser i endrede livssituasjoner. For når alt kommer til alt, så er det gode opplevelser og samvær, som gjør julen minneverdig.

Jeg ønsker alle en gledelig jul.

Skatteutvalget foreslår økt skatt for pensjonistene

19. desember kom skatteutvalget med sin innstilling til finansministeren. Innstillingen ble straks sendt på høring.

Foto SK

Flere forslag som utvalget har fremmet vil medføre til dels store innhugg i pensjonistenes lommebøker.
For det første foreslår utvalget skattelettelser for arbeidsinntekt, men skjerpet skatt for midlere og høyere pensjoner. For det andre foreslår man å øke merverdiavgiften på mat, kulturtilbud og transport. For det tredje foreslår utvalget å innføre skatt på fordelen av å bo i egen bolig. For det fjerde blir det foreslått skatt på arv.

Pensjonistene mister minst en tredjedel av sin inntekt når de går i pensjon. Det har derfor vært enighet i det politiske systemet om at man som kompensasjon bør ha noe lavere skatt. Det gjelder i første rekke de som har lave og midlere pensjoner.  Etter at pensjonsreformen ble innført i 2011 er pensjonene underregulert i alle år. I tillegg ble det innført regler om levealderjustering. Alt begrunnet med å få et bærekraftig pensjonssystem.

Pensjonister bruker en stor del av sin inntekt til mat. En heving av merverdiavgiften på 12.5 prosent vil svi skikkelig.

Eldre mennesker er i stor grad avhengige av å få nyheter i papiraviser. Disse er mye dyrere enn digitale utgaver. Også dette vil slå mot pensjonistenes lommebøker dersom merverdiavgiften innføres fullt ut også for avisene.

Skatt på fordelen av å bo i egen bolig vil spesielt ramme gjenlevende ektefeller med egen bolig. Ofte er det kvinner som lever lenger enn sine menn og ofte har de lave pensjoner som følge av omsorgsarbeid.

Til sammen vil disse skatteskjerpelsene ramme mange pensjonister kraftig. Så får det være at pensjonister som kan fortsette å jobbe er lovet skattelettelser.

Vi i Senior Norge vil selvfølgelig gå nøye igjennom innstilligen som er på 477 sider og komme med vår høringsuttalelse innen 15. april 2023.

2022 års frivillig er kåret

Hasnain Asghar vant Den nasjonale frivillighetsprisen 2022. Han er 19 år og er et stort forbilde i lokalsamfunnet på Stovner i Oslo. Les mer om Hasnain her:

Krav til språktest for tilsatte i eldreomsorgen?

I Sverige har den nye regjeringen programfestet (i Tidøavtalen) at muligheten for språktest for omsorgspersonale skal utredes. Allerede er det innført slike tester i sju prosent av alle kommuner i Sverige og i tillegg har seks prosent av kommunene vedtatt å innføre en slik test, men ennå ikke iverksatt vedtaket.
I Norge er det nedfelt i forskriften om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) at «de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov.»
Behovet for arbeidskraft i eldreomsorgen er prekær, og problemene vil ikke bli mindre i fremtiden. Det er derfor viktig at alle gode krefter tas i bruk. Samtidig er det nødvendig at omsorgspersonalet har tilstrekkelige språkkunnskaper for å kommunisere godt med dem som er avhengig av omsorg. I tillegg er det et krav til personalet at de behersker språket på en slik måte at både skriftlige og muntlige direktiver og rutiner blir forstått på en god måte.
Uansett om man skal følge svenske kommuners eksempel må de som skal arbeide i eldreomsorgen gis de språklige forutsetningene som jobben krever.

Møte med arbeids- og inkluderingsministeren om budsjettet for 2024

Foto SK

Den 20. desember hadde pensjonistorganisasjonene møte om statsbudsjettet for 2024 med (fra venstre i bildet) politisk rådgiver Ingrid Nikoline Sand, Kommunal- og distriktsdepartementet, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, statssekretær Tomas Norvoll, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og statssekretær Ellen Rønning Arnesen, Helse og omsorgsdepartementet. I tillegg var Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet representert på embetsmannsnivå.

Vi i Senior Norge har tidligere levert et skriftlig innspill og brukte nå den knapt tilmålte tiden til å understreke det som vi opplever som en krise i eldreomsorgen. Vi ba om at regjeringen skal prioritere kommuneøkonomien slik at eldreomsorgen kan opprettholdes på et akseptabelt nivå. Vi understreket også behovet for hjelp til de som ikke er digitale.

Det ble fra statsrådens og de øvrige representantene for regjeringen bekreftet at de vurderer våre krav og ønsker meget nøye.

Neste møte med regjeringen kommer til våren.

Vi gratulerer!

Foto SK

I disse dager fyller Bjørn Steinar Myrhaug, Aleksandra Wanda Jakobowska Debowska, Morten Døhlen og Inger Elisabeth Sissel Schulstad Larsen 70 år. Ingolf Johan Olsen, Inger Lise Bengtson, Mona Dahlberg Forcadell og Liv Jorun Haglund blir 80 år. Irene Marie Strømberg og Haidi Tønder fyller 90 år.

Vi gratulerer alle på det hjerteligste!

Vi i Senior Norge takker for 2022 og ønsker alle våre medlemmer og andre lesere
Godt Nytt År!

Les Seniorhåndboken her