Budsjettmøte i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 8. september 2022
Torsdag 8. september var det oppstartsmøte for statsbudsjettet for 2024 i Arbeids- og
inkluderingsdepartementet. Pensjonistorganisajonene var invitert. Til stede var statsråd Marte Mjøs Persen og statssekretær Tomas Norvoll for Arbeids og inkluderingsdepartementet, statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet og statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet. Fra Senior Norge møtte styreleder Jon Rogstad og Stig Klingstedt.
Hovedbudskapet var enkelt. Budsjettet for 2024 blir stramt. Vi fikk også en gjennomgang av utviklingen i inntektsforholdene blant eldre. Vi blir blant annet stadig færre minstepensjonister.
Det ble en «bordrunde» og Rogstad fikk en god anledning til å få flagget at Senior Norge er svært bekymret for eventuell utfasing av private aktører i helse og omsorgsarbeidet. At det offentlige ikke vil klare å møte framtidas utfordringer innen helse og omsorg uten private aktører. Han viste blant annet til mandatet som er gitt til Saglie-utvalget, alternativ 3, hvor utvalget skal utrede integrerte løsninger for bruk av private aktører med utgangspunkt i ei strengere regulering og han mente dette var vegen å gå.
Han tok også opp utfordringene rundt digitalisering, innføring av teknologi i eldreomsorgen og til slutt ulikheter i kommuneøkonomien (Innstillingen for nytt inntektssystem for kommunene – bedre utjevning).
I neste møte, den 19. desember, skal organisasjonene presentere sine ønsker og krav til statsbudsjettet for 2024.
Et hjertesukk fra et av våre medlemmer
Hun skriver:
Dette gjelder min eksmann. Han bodde i et eldrebygg og hadde hjemmehjelp, men det var noen av beboerne som slo alarm til kommunen. Han var en tur innom sykehuset og så sa kommunen at han skulle få en omsorgsbolig. Min sønn sto på hodet og flyttet alt han trengte, han flyttet inn der. Men hvor var omsorgen? Jo det var folk innom ham som prøvde å bli kjent med ham. Men han skulle jo gjøre AKURAT det samme i omsorgsboligen som hjemme i leiligheten, kjøpe inn alt han trengte, lage mat, vaske sine klær, Betale regningene, gjøre rent osv. han fikk besøk av slektninger som kontaktet meg, fordi de så at han ikke spiste, ikke skiftet klær, og det var møkkete i leiligheten.
Jeg skrev en bekymringsmelding til fastlegen, som tok meg på alvor. Han kom på besøk allerede dagen etter og 2 dage senere ble min eksmann innlagt på alderspsykiatrisk avdeling der han var i to måneder og deretter fikk han direkte fast plass på sykehjemmet.
Det jeg vil frem til er at jeg mener at det ikke blir undersøkt nok hvilke behov den enkelte har, før de gir en omsorgsbolig, istedenfor sykehjemsplass, for er de for dårlige til å bo hjemme, så er de for dårlige til å bo i en omsorgsbolig. Det krever jo AKURAT det samme der, bortsett fra at det kommer noen pleiere inn noen ganger om dagen og sier hei.
Jeg mener at det burde legges bedre til rette for bygging eller ombygging til bofellesskap for eldre, hvor man løfter hverandre opp i hverdagen.
Vi i Senior Norge er enige i at det bør bygges flere ulike typer boliger for eldre. Omsorgsboliger passer for noen og bofelleskap er et godt supplement. Likevel må vi alltid passe på at kommunene har plass til oss når vi ikke lenger kan bo alene. Flere av våre lokallag er aktive når det gjelder boliger for eldre, bl.a. Senior Norge Lillestrøm og Senior Norge Asker og Bærum, men først og fremst må vi kunne forvente oss at kommunene tar et ansvar slik at eldre kan få noen gode «siste år» i boliger som er tilpasset deres behov.
Lever vi i et molboland?
Staten eier over halvparten av Telenor. For noe tid tilbake begynte Telenor å fakturere sine kunder hver måned i stedet for en gang i kvartalet. Dersom en ikke både er digital og godtar at alle meldinger om kommende faktura sendes elektronisk fra både Telenor og andre som en betaler via nettbank, koster dette kundene over 1,000 kr. i året i gebyr til Telenor, siden Telenor skal ha 79 kr. for hver faktura i posten eller varsel om kommende fakturering via avtalegiro i en bank.
Etter betydelig kontakt med min nettbank har jeg til slutt fått opplyst at det er Finans Norge, som bankene selv driver i fellesskap, som for noe tid tilbake innførte et pålegg om at en ikke lenger kan velge å få noen fakturaer i posten og andre elektronisk fra nettbanken. Nå SKAL ALT enten komme elektronisk via nettbanken eller alt skal komme i posten. Siden Tenor har en så rå prising av helt overflødige meldinger i posten om kommende fakturering via avtalegiro, kunne det være økonomisk fristende å bare satse på at alle meldinger om fakturaer kommer via nettbanken og at alt skjer via avtalegiro.
Forholdet er at mange ikke behersker det å bruke nettbanken eller mister evnen til å gjøre det, f.eks. pga. demens eller et hjerneinfarkt. Det er mindre intellektuelt krevende å få alt i posten. Det rammer derfor eldre ekstra at Telenor har valgt å belaste sine kunder over 1000 kr i året, dersom de ikke ønsker at alt skal skje elektronisk.
Jeg synes det er svært lite brukervennlig overfor eldre å sende fakturaer så ofte og å kreve en så ublu pris for å gjøre det. Men de som bare velger å betale elektronisk til Telenor fordi fakturaer i posten er så kostbart, kan vel avtale med Telenor at en skal slippe å få disse overflødige meldingene i posten om kommende trekk i nettbanken? Slik jeg har oppfattet det, er det Staten som hindrer Telenor i å avtale å ikke sende disse overflødige meldingene i posten: Formålet er godt: folk skal holdes informert om kommende trekk i nettbanken. Men for de av oss som ikke har noe behov for forhåndsinformering om et trekk som er det samme fra måned til måned, gjør Staten oss en bjørnetjeneste, siden den påfører oss en helt overflødig omkostning på over 1000 kr i året.
Jeg er foreløpig rimelig klar i hodet, men som 80-åring aner jeg ikke hvor lenge det vil vare.
Asbjørn Lauvstad
Asbjørn Lauvstad er aktiv i Senior Norge og står på barrikadene for at eldre skal bli tatt vare på av private og offentlige tilbydere av varer og tjenester. Spesielt er han opptatt av «ikke-digitale» som ofte faller utenfor det gode selskap og må bære ekstra kostnader og arbeid sammenlignet med de som greier å orientere seg på internett.
Vi gratulerer!
Bente Sending blir 60 år. Sissel Skålevik Johnsen, Egil Marius Hogstad, Inger Lisbeth Finsrud, Eva Synnøve Olofsen, Ingrid Ringen, Anna Elisabeth Melhus, Randi Marie Børresen Dokken, Sverre Lakskjønn, Kirsti Nøst og Margrete Marie Jakobsen fyller 80 år. Gunhild Reime og Randi Gimestad fyller 90 år.
Vi gratulerer alle på det hjerteligste!
Les Seniorhåndboken her
Nå får du et gratis medlemskap i Ambera
For å delta i Ambera sine aktiviteter i Europa og bli orientert om fremtidige boligprosjekter må man ha et medlemskap. Alle medlemmer av Senior Norge får nå et helt gratis medlemskap i Ambera ved å bruke medlemskoden: SN
CTA: Bli medlem i Ambera her
For mer informasjon, klikk her
