Samordningsfellen for offentlige pensjonister Ukebrev uke 5/2022

Børn Einar Halvorsen

Av Bjørn Einar Halvorsen

For enkelte pensjonister i offentlig virksomhet kan samordningen av pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon medføre at tjenestepensjonen reduseres ned mot null dersom de fortsetter å jobbe etter fylte 70 år og dersom de tar ut alderspensjon fra folketrygden f.eks. fra 67 år.

Samordningsgarantien på 2/3 av sluttlønna blir da satt ut av funksjon. De får lavere samlet pensjon ved å fortsette lenger i jobb, både i form av årlig pensjon og i form av lavere samlet pensjon i løpet av årene som pensjonist («samordningsfellen»).

Ved 73 års alder blir tjenestepensjonen lik null, og de står igjen med bare folketrygden, som gir en alderspensjon på rundt 50 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønna).

Problemet gjelder primært samordningen for offentlig ansatte personer som er født mellom 1944-1954 og endringene i folketrygden og offentlig tjenestepensjon fra 2011.  Dette innebar at bruttogarantien for pensjon lik 2/3 av sluttlønna skulle opprettholdes, men at levealdersindeksering og prinsippet om kostnadsnøytral fleksibel pensjoneringsalder (62-75 år) også skulle gjelde for dem.

Dette ble endret ved lov i 2019, vel og merke med full virkning for årskull født 1963 og senere (59 år og yngre i 2022), og med gradvis innfasing for årskullene født mellom 1954-1962 (mellom 60-66 år i 2022).

Problemet gjelder i mindre grad dersom man tar ut både folketrygd og tjenestepensjon samtidig, f.eks. dersom man går av ved fylte 70 år eller senere. Den samlede årlige pensjonen blir da ca. 2/3 av sluttlønna, men forventet samlet pensjon over (resten av) livsløpet blir lavere. Tidspunktet for uttak av folketrygdpensjon gjør verken fra eller til med hensyn til dette tapet.

Dette ble ikke skikkelig belystenn si konsekvensberegnet i departementets lovframlegg i denne saken. (Prop. 107 L (2009-2010). Det kan snarere se ut til å ha blitt bortforklart i brevvekslingen med Stortinget om dette problemet.

Dette gir en ganske «urimelig og urettferdig tilbakevirkning» for dem som rammes av denne samordningsfellen. (Lagrettens ordbruk). Regelendringen fikk veldig rask virkning for dem det gjaldt. Personer født i årene 1944-1954 var rundt 60 år (mellom 57-67 år) ved iverksettingstidspunktet i 2011. Mange med full opptjening og innbetaling i offentlig tjenestepensjon (>30 år). Dette kom veldig brått på for dem.

Et tilleggsproblem er at folk er blitt oppfordret til å fortsette i jobb og blitt forespeilet at de kunne forvente å tjene opp høyere årlig pensjon ved å fortsette lenger i jobb. Slik det er i folketrygden, og slik intensjonen med pensjonsreformen er. Isteden opplever de det motsatte når de slutter i jobben. Til sin store overraskelse – og ergrelse. Informasjon om dette har dessuten vært mangelfull.

Bjørn Einar Halvorsen har tidligere skrevet om en dom i Borgarting Lagmannsrett om dette, klikk her.

Krav til legeattest for førerkort – konstitusjonelle komplikasjoner

Knut Arild Hareide (Krf)

Sosialistisk venstreparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet fremmet høsten 2020 forslag om å fjerne obligatorisk helseattest ved fornyelse av førerkort på grunn av alder. Forslaget ble behandlet i stortingsmøte den 9. februar 2021, og det ble da fattet et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle legge fram forslag til regelendring for fornyelse av førerkort, slik at kravet om helseattest ved 80 år ble opphevet. I et nytt anmodningsvedtak den 27. mai 2021 ble kravet gjentatt og fristen ble satt til 1. august 2021. Daværende samferdselsminister, Knut Arild Hareide, bestemte imidlertid at konsekvensene av en endring først skulle utredes. Han satte 1. oktober 2021 som frist for utredningen. Da utredningsrapporten kom, var regjeringen skiftet ut med nåværende regjering. På forespørsel fra Senior Norge har departementet bekreftet at de arbeider med saken og at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) er opptatt av å få den løst så raskt som mulig.

Den 12. oktober fremmet Fremskrittspartiet forslag om at Kontroll- og konstitusjonskomitéen skal vurdere om det skal reises riksrettssak mot Hareide på grunn av at han ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Komitéen har fått frist til den 8. februar 2022, og deretter vil Stortinget behandle saken. Dette er en litt spesiell situasjon der Riksrett er tema. Hadde regjeringen ikke blitt skiftet ut, ville det normale ha vært at Stortinget hadde vurdert et mistillitsforslag mot statsråden. Det er også spørsmål om regjeringen har en absolutt plikt til å følge opp et anmodningsvedtak. Ved tidligere behandling av slike spørsmål, har Stortinget falt ned på at det ikke er en absolutt plikt for regjeringen å følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Annerledes ville det ha vært dersom Stortinget hadde fattet et lovvedtak.

Siste ord er altså ikke sagt i denne sak. Vi følger med, og i mellomtiden bør vi sørge for å ha legeattesten i orden når vi skal fornye førerkortet før vi blir 80 år.

Seniorhåndboken, kapittel 3 – Forventninger til pensjonisttilværelsen

Vi er nå kommet til kapittel 3 i Seniorhåndboka. Det handler om forventninger til pensjonisttilværelsen.

Et prosjekt om forberedelse til en ny fase i livet har gitt oss noen idéer om hva folk er opptatt av når de ser frem til pensjonisttilværelsen. Frihet – trygghet – travelhet – å være til nytte, er stikkord som er mest vanlige når folk mener noe om en god pensjonisttilværelse.

I det daglige arbeidet i Senior Norge, får vi nok inntrykk av at trygghet er det helt dominerende temaet for mange. Vi er opptatt av å ha et godt sted å bo, ordnet økonomi og sikkerhet for at vi har et apparat som støtter oss dersom vi trenger det på grunn av sviktende helse.

Trygghet er viktigere jo eldre man blir. Et aspekt ved dette er at man ikke blir helt alene, men har jevnlig kontakt med familie, naboer og andre. Deltakelse i frivillig arbeid og aktiviteter for eldre er en mulighet til å oppleve felleskap. Som eksempel har eldrerådet i Nesodden kommune kartlagt hvilke aktiviteter som finnes for eldre. I alt 33 ulike aktiviteter er startet for eldre. Delvis gjennomføres disse på åtte møteplasser for seniorer, og det er listet opp sju ulike muligheter for å bli frivillig og gjøre en innsats for lokalsamfunnet. Tilsvarende er det i de fleste kommuner. Altså ingen grunn til å sitte hjemme og føle seg ensom.

Økonomien er kanskje ikke så lysende for alle, men den er sikker. Pensjonen kommer hver måned, og vi pensjonister trenger ikke å lure på om vi skal miste jobb og inntekt. Det gir oss en viss frihet til å velge hva som er viktig for oss.

Hele Seniorhåndboka finner du ved å klikke her.

Brev fra sint dame på Skjetten

Solveig Grranberg

Solveig Granberg er en av våre mest trofaste medlemmer som bl.a. har arbeidet iherdig med etableringen av Senior Norges bofelleskap på Skjetten. Hun skriver:

«Til Eldreombudet, funksjonshemmedes fellesorganisasjon Lillestrøm Kommune, Eldrerådet Lillestrøm kommune og Senior Norge

For å si det rett ut, har vært ganske sint det siste halve året. Hvor starter jeg?

Jeg fikk innvilget HC kort i 2019 pga. en ødelagt rygg, som gir store smerter i rygg og ned i hofte og kne når jeg går.

I juni utløp kortet og jeg måtte søke på ny (regnet med at det var en formalitet) men nei! Jeg måtte søke 3 ganger og klage, med bekreftelser fra kiropraktor som har behandlet meg, og fra min fastlege og fått 2 avslag, men fikk endelig HC kortet tilbake på 3. klage 23. desember, etter godt ½ år. Jeg mener det er helt uhørt at man må søke og får avslag når ens helse så absolutt ikke er blitt bedre, heller tvert imot.

(Jeg er 75 år og alene).

Myndighetene sier vi skal LEVE HELE LIVET, også når vi blir eldre, og at vi skal kunne klare oss selv lengst mulig uten hjelp fra det offentlige. MEN legge til rette for det, hvis man er blitt bevegelseshemmet, er det ikke snakk om, så hvordan skal man da kunne klare seg selv og ikke ligge samfunnet til byrde og «Leve hele livet» (komme ut og delta i samfunnet)? når myndighetene ikke legger til rette med et HC kort, så man forblir selvhjulpen.

Det er nok noe med lovverket, som er så rigid som står i veien for å utstede HC kort til folk med gangbesvær. Det bør man se på og gjøre noe med hvis vi skal klare oss selv. Hvor langt skal man kunne forvente å kunne gå, hvis man skal være selvhjulpen? Skal jeg kunne klare å komme til kiropraktor, tannlege, sykehus, røntgen og handle min egen mat og de klær jeg trenger å ha? Da betyr avstand fra bil til butikk mye. Det må da bli billigere å gi oss HC kort, enn om vi må ha TT kort.

For min del har det betydd at jeg ikke har kunnet komme til helsehuset, til tannlege og fått smertelindrende behandling hos kiropraktor og akupunktør det siste 1/2 året.

Noe jeg også blir sint over, er at det i mitt tilfelle er Lillestrøm Parkering sitt personale, (paragrafryttere) som sitter og bestemmer, de har antakelig ikke noen helsefaglig bakgrunn og ignorerer og underkjenner lege og kiropraktoren sine uttalelser, hva er da vitsen med å ha dokumentasjon fra helseutdannet personell?
Mvh. Solveig Granberg”.

Det er ikke vanskelig å forstå Solveigs irritasjon. Det er jo et ønske om at vi skal greie oss selv mest mulig og bo hjemme lengst mulig. Da må myndighetene bidra med det lille ekstra for å tilrettelegge slik at vi greier det. Alternativet er kostbart for kommunen, og for oss.

SENIOR NORGE Østfold hadde i 2020 i alt 77 988 besøk til SENIORAVISA, tilsvarende et gjennomsnitt på 6 500 pr. måned. Første to tertial i år har SENIORAVISA hatt i alt 57 657 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7 207 besøk pr. måned. Dette er 17,6% opp i forhold til resultatet for samme periode i 2020.

Resultatet så langt indikerer at 85 000 besøk for hele året er innen rekkevidde!

Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!

De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org

Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!