Levealder, yrke og pensjonering

Av Bjørn Einar Halvorsen Ressursgruppen for jus og økonomi.

Det er godt dokumentert at det er betydelige forskjeller i forventet levealder avhengig av hva slags jobb eller yrke man har eller har hatt. Spørsmål reiser seg om en bør og kan ta høyde for og hensyn til dette i hhv. arbeidslivspolitikk og pensjonspolitikk, og hvordan.

En omfattende studie fra Statistisk sentralbyrå (Borgan og Texmon, SSB 2015) fant bl.a. at:

  • Forventet levealder ved fødsel blant menn var 5 år lengre i yrkesfelt med høyest krav til utdanning sammenlignet med yrkesfelt med lavest krav til utdanning (hhv. 82,3 år og 77,4 år)
  • Blant kvinner var forskjellen i levealder 3 ½ år for de samme yrkesfeltene (hhv. 85,5 år og 82,0 år).
  • Ved fylte 62 år var de tilsvarende forskjellene hhv 3 ½ år for menn og 3 år for kvinner.
  • Menn i akademiske yrker kunne da forvente å leve i gjennomsnittlig 22 ½ år til, mens prosess- og maskinarbeidere, transportarbeidere, renholdere og hjelpearbeidere kunne forvente å leve i 19 år til i gjennomsnitt.
  • Kvinner i akademiske yrker kunne da forvente å leve i gjennomsnittlig drøyt 25 år til, mens prosess- og maskinoperatører, renholdere og hjelpearbeidere kunne forvente å leve i 22 ½ år til i gjennomsnitt.
  • Forskjellene har vært nokså stabile for menn på 2000-tallet, mens de har økt litt blant kvinner.
  • Utdanningsnivå er en viktig gradient i yrkesklassifiseringen og en viktig faktor bak forskjellene i forventet levealder

Borgan og Texmon studerte også uttak av tidligpensjon og avgang fra arbeidslivet, og sammenheng med yrkesfelt og levealder. De fant bl.a.:

  • Det er flere i offentlig sektor enn i privat sektor som tar ut tidligpensjon før 67 år.
  • Det er flere menn enn kvinner som tar ut tidligpensjon før de blir 67 år.
  • Blant kvinner var det mange som ikke hadde tjent opp nok pensjonsrettigheter til å kunne ta ut tidligpensjon før fylte 67 år.
  • Blant menn med høy levealder er det litt vanligere å fortsette lengre tid i arbeid enn blant menn med lav levealder. Mange menn tar ut tidligpensjon og fortsetter i arbeid
  • Blant kvinner fant de ikke et tilsvarende mønster, i hvert fall ikke i samme grad.

En liknende og nyere undersøkelse fra Nederland gir mye av de samme resultatene som hos Borgan og Texmon (Deeg, de Taverier og de Breij 2021). De fant bl.a. at:

  • Forventet gjenstående levealder ved 65 år var hhv. ca. 3 ½ år lengre blant menn og ca. 3 år lengre blant kvinner i akademiske- og læreryrker sammenlignet med i transport- og jobber med lave utdanningskrav.
  • I transportsektoren var den forventede gjenstående levealderen ved 65 år hhv. 14,7 år for menn og 20 år for kvinner.
  • I akademiske yrker var den forventede gjenstående levealderen ved 65 år hhv. 18,3 år for menn og drøyt 23 år for kvinner.
  • Helse er en viktig faktor bak de yrkesmessige forskjellene i forventet levealder.

Det er også gjort omfattende internasjonale undersøkelser som viser at arbeidstakere med høyt jobb-press kombinert med høye krav utenfra og liten egen-kontroll i jobben har betydelig lavere forventet levealder enn i sammenlignbare jobber uten tilsvarende press (Amiri og Behnezhad 2020). Høye fysiske krav i jobben virker tilsvarende (Mikkola 2019). Helse og utdanningsnivå er generelt viktige faktorer bak høy levealder og langt yrkesliv.

Spørsmålet reiser seg om en bør og kan ta bedre hensyn til slike systematiske forskjeller i arbeidslivspolitikken og i pensjonspolitikken. Det har det ikke vært tradisjon for. I flere land drøftes det nå strategier og tiltak for å ta bedre hensyn til slike forhold, og i noen land er det også innført endringer og tiltak.

I Nederland har man lempet litt på den aktuariske kostnadsnøytraliteten i den fleksible alderspensjonen. De årlige pensjonene blir ikke like mye redusert ved tidlig uttak, og ikke like mye økt ved sent uttak av pensjon, sammenliknet med et helt kostnadsnøytralt system. I Nederland diskuteres det også om de yrkesbaserte pensjonsordningene kan ta bedre hensyn til systematiske ulikheter i helseforhold og levealder i ulike bransjer og næringer.

I  Danmark innfører man nå (2022) en ny «sliterpensjon» i form av adgang å trekke seg tilbake 3 år tidligere enn den alminnelige pensjonsalderen for personer som ved 61 års alder har vært lenge i arbeidslivet (44 år), ofte i fysisk slitsomme jobber. Den alminnelige pensjonsalderen blir nå gradvis hevet fra 65 år til 67 år, og levealdersindeksering av pensjonsalderen skal innføres på lengre sikt. «Sliterpensjonen» skal bøte litt på dette.

I Finland har man også nylig innført en liknende «sliterpensjon» i form av utvidet adgang til førtidspensjon fra 61 år for arbeidstakere med redusert arbeidskapasitet etter et langt og fysisk slitsomt arbeidsliv. Dette er også ledd i større pensjonsreform med gradvis øking i pensjonsalderen og mer kostnadsnøytral fleksibel pensjonsalder.

I Sverige er det også nylig vedtatt å innføre et nytt «slitertillegg» i pensjonssystemet, rettet mot arbeidstakere med et langt arbeidsliv og lave lønninger. Også dette er et element for «å smøre» en mer generell pensjonsreform med gradvis stigende og levealder-indeksert pensjonsalder, kombinert med kostnadsnøytral fleksibel pensjonsalder.

I Norge er nok dette et spørsmål som bl.a. vil bli vurdert av det offentlige utvalget som nå evaluerer pensjonsreformen, og som skal avgi sin innstilling denne våren. Senior Norge har gitt et innspill til den pågående evalueringen av pensjonsreformen, der de foreslår at slike spørsmål blir nærmere vurdert i Norge også (Senior Norge 2021). En mulighet kan være ved å innføre noe høyere pensjonsopptjening (enn 18 %) på lave inntekter, og eventuelt noe lavere opptjening på høyere inntekter. Eller ved å lempe litt på den kostnadsnøytrale fleksible pensjoneringen, slik som i Nederland.

En mer målrettet tilnærming kan være å tilpasse supplerende obligatorisk tjenestepensjon eller avtalefestet pensjon til forskjellene i levealder i ulike yrker og bransjer. Dette må i tilfelle drøftes av og med arbeidslivets parter. De yrkes- og bransjevise forskjellene i levealder og avgang fra arbeidslivet bør også med fordel kunne være et aktuelt tema i bransjeprogrammet om inkluderende arbeidsliv (IA).

Referanser

Amiri, S and Behnezhad, S (2020): Job Strain and Mortality Ratio: a Systematic Review and Meta-Analysis of Cohort Studies. Public Health 181, 24-33. doi:10.1016/j.puhe.2019.10.030

Borgan, JK og Texmon, I (2015): Levealder og uttak av tidligpensjon i ulike yrker. Rapporter 2015/39 Statistisk Sentralbyrå

Deeg, D, de Tavernier, W and de Breij, S (2021): Occupation-based Life-expectancy: Actuarial Fairness in Determining Statutory Retirement Age. Netspar Academic Series for Studies on Pensions, Ageing and Retirement, DP 08/2021-018

Mikkola, T.M, von Bonsdorff, M.B, Salonen, M.K, Kautiainen, H., Ala-Mursula, L., Solovieva, S. (2019): Physical Heaviness of Work and Sittings as Predictors of Mortality: A 26-year Follow-up of the Helsinki Birth Cohort Study. BMJ Opnen 9, e026280. doi:10.1136/bmjopen-2018-026280

Senior Norge (2021): Innspill til evaluering av pensjonsreformen. Høringsinnspill til Arbeids- og sosialdepartementet 08.04.2021.  https:seniornorge.org/2021/innspill-til-evaluering-av-pensjonsreformen