Krav om ny ID i bankene Ukebrev uke 20/2022

Senior Norge har fått flere henvendelser angående eldre og skrøpelige som avkreves ny ID for fortsatt å få tilgang til sine bankkonti. 

Mange eldre har utgåtte førerkort, utgåtte pass og heller ikke noen annen mulighet til å identifisere seg overfor banken. På grunn av fysiske problemer er det også vanskelig for mange å skaffe seg ID. 

Vi har derfor tatt opp spørsmålet med Finanstilsynet som har svart at det finnes unntak for eldre og svært syke i regelverket. De skriver følgende:
 
I Finanstilsynets Rundskriv 8/2019 – Veileder til hvitvaskingsloven, beskrives unntak for eldre og svært syke.
Se punkt 4.3.1.6 på side 23 i dokumentet linket her

 
Det er foretakene selv som ut fra en risikobasert tilnærming må vurdere om og når unntaket kan benyttes.
 
Punktet som det blir henvist til lyder:
 
«4.3.1.6 Eldre og svært syke personer uten gyldig legitimasjon. I noen sjeldne tilfellet  vil norske statsborgere og personer med permanent opphold, med behov for å inngå kundeforhold, mangle gyldig legitimasjon og være ute av stand til å skaffe seg dette. Det vil typisk være snakk om eldre og/eller svært syke personer som likevel ikke er under vergemål. Kunder i denne situasjonen vil gjerne ha hatt gyldig legitimasjon tidligere, som er utløpt, og med en helsesituasjon som gjør det umulig å fornye disse. Deres behov for å inngå kundeforhold vil typisk være i forbindelse med skifte av dødsbo eller lignende inngåelse av kundeforhold for å sikre at personen mottar verdier de har krav på, og de vil typisk ha kundeforhold hos annen rapporteringspliktig fra tidligere. Helt unntaksvis vil rapporteringspliktige kunne godta annen dokumentasjon og tiltak for å identifisere og bekrefte identiteten for slike personer. Finanstilsynet understreker at det påhviler de rapporteringspliktige et strengt ansvar for å anvende denne adgangen som et særskilt unntak underlagt særlige prosedyrer og dokumentasjon. Kravene i slike tilfeller er at rapporteringspliktige innhenter
 
• Dokumentasjon på at kundens helse er av en slik art at det er umulig å skaffe gyldig ID, for eksempel pass, førerkort e.l. Det er ikke tilstrekkelig med erklæring fra lege om at det vil være ubeleilig å skaffe gyldig ID, da det må være reelt umulig.

• Flere kilder som støtter konklusjonen om personens ID, for eksempel en kombinasjon av utgåtte identifikasjonspapirer (pass, førerkort etc.), brev fra offentlige myndigheter om trygd/pensjon/stønader og/eller tiltak, dokumentasjon på annet kundeforhold hos annen rapporteringspliktig, samt oppslag i folkeregisteret. Så vidt mulig bør representanter for den rapporteringspliktige møte kunden.

• Dokumentasjon på behovet for å inngå kundeforholdet. Det må være nødvendig å inngå kundeforholdet for å sikre personens krav på verdier e.l., for eksempel ved at personen er arving til et dødsbo som skiftes eller behov for å selge egen bolig. Det at personen kan finne det fordelaktig eller beleilig å bytte bankforbindelse eller benytte seg av produktene hos andre foretak vil aldri møte et slikt nødvendighetskrav. Det overnevnte er en smal unntaksadgang, og anvendelsene av unntaket uten dokumentert etterlevelse av kravene vil ansees som lovbrudd»
 
Slik Finanstilsynet skriver er det bankene selv som vurderer om det er grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen. De har altså full adgang til å gjøre unntak.

Koronatelefonen – noen resultater av samtalene

Våre entusiastiske telefonoperatører har nå avsluttet ringerunden. Det er i underkant av 2 000 medlemmer som har svart på oppringingen. 

Det mest iøynefallende resultatet er at det store flertall har svart at de har hatt det ganske greit under pandemien. 

Medlemmene er blant annet spurt om hvordan de har fått informasjon om pandemien. Der er det TV og radio som er det helt dominerende mediet for informasjon. En del har fått informasjon via sosiale medier og over telefon. Det er påfallende at staten er den kilden som medlemmene har stolt mest på. Det er en del forskjeller mellom de som er gift eller samboere og enslige. Enslige har hatt større problemer med å få tilgang til informasjon om pandemien. 

Helse- og omsorgsministeren var nærmest daglig å se på TV sammen med lederne av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det har trolig medført at eldre har følt at de har blitt godt informert og at de har følt seg relativt trygge. Enslige har i større grad følt problemer med å finne tilstrekkelig informasjon og må nok vies noe mer oppmerksomhet i tilsvarende situasjoner.

Eldre fortrenger ikke yngre på arbeidsmarkedet

Dette er hovedkonklusjonen fra en fersk rapport som ble lagt fram på et seminar i regi av Senter for seniorpolitikk (SSP) 11. mai. Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics (OE) på oppdrag fra SSP. Prosjektleder har vært Ragnhild Hauglie Bråthen.

Noen kan tenke – og noen har tenkt – at flere unge arbeidssøkere kan komme i jobb hvis flere eldre går tidlig ut av arbeidslivet. Det kan nok i noen grad se slik ut på kort sikt for en enkelt hjørnesteinsbedrift i et lokalsamfunn med få alternative jobbmuligheter. Det er imidlertid ikke riktig for samfunnet som helhet og på lang sikt. Her er det ikke sånn at antall arbeidsplasser er konstant og må fordeles mellom grupper i samfunnet. Da er det sånn at flere i jobb innebærer flere i jobb både blant unge og eldre. Det er ingen motsetning her.

En del land i Europa har imidlertid likevel prøvd seg på en slik strategi og typer tiltak for å erstatte eldre med yngre i arbeidsmarkedet. Rapporten fra OE gir en grei kunnskapsoppsummering av den forskningen som er gjort for å evaluere slike tiltak i diverse europeiske land. Denne typen reformer har vært gjennomført og evaluert blant annet i Italia, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sverige. Forskningen finner svært liten, eller ingen effekt av tiltak for å få flere unge i jobb ved å få flere eldre til å gå tidlig ut av jobb. Rapportens hovedkonklusjon er at tidlig pensjonering er et kostbart og lite effektivt virkemiddel for å øke sysselsettingen blant unge. Spesifikke forhold ved virksomheter og arbeidsmarked er avgjørende for den enkelte situasjon og eksempel.

I en etterfølgende paneldebatt var sjefsøkonomene Roger Bjørnstad fra LO og Øystein Dørum fra NHO samt forsker og medforfatter til rapporten Espen Moen fra BI enige om rapporten fra OE gir «rimelig greie konklusjoner». Men de reiste også noe spørsmål: Hva gjør vi på hhv kort sikt og lengre sikt? Hvordan kombinere virkemidler for hhv enkeltbedrifter og samfunn? De fremhevet at en trenger ulik situasjonsforståelse og ulike typer tiltak for henholdsvis å få flere unge inn i arbeid, og for å få flere eldre til å fortsette lengre i arbeid. Insentiver til å fortsette i arbeid er viktige, ikke bare overfor de eldre arbeidstakerne, men også overfor virksomheter og arbeidsgivere. Men minst like viktig er mulighetene til å fortsette lengre i arbeid. Kompetanse, mestring og verdsetting er da viktig. Likedan mulighet til fleksibilitet i overgangen mellom arbeid og pensjonering.

Her kan du finne mer fra seminaret og rapporten:
Av Bjørn Einar Halvorsen

Eldreombud Bente Lund Jacobsen møte Eldrerådet i Lillestrøm Kommune

                       Fra venstre. Eldrerådsleder Bente Moen Torgersen
                                           Ordfører Jørgen Vik
                                           Eldreombud Bente Lund Jacobsen
                      Tekst og bilde av vårt medlem Håvard Jernskou

Eldrerådet i Lillestrøm har hatt besøk av Norges Eldreombud Bente Lund Jacobsen. Også mange pensjonistforeninger i Lillestrøm kommune og eldrerådene på Nedre Romerike deltok. Lillestrøm kommune var representert ved flere fra administrasjonen. Det ble ønsket velkommen til Lillestrøm kommune av ordfører Jørgen Vik og Kommunedirektør Trine Wickstrøm.

Lillestrøms nye plan for «Leve hele livet» ble presentert av Cathrine G.H. Gundersen. Det er godt å se at den er full av innspillene til Eldrerådet og Oppgaveutvalget for et Aldersvennlig samfunn. Vi gleder oss til Implementeringsplanen kommer.

Eldreombudet presenterte sitt arbeid. Interessant å høre hennes vinklinger på utfordringene kommune-Norge står overfor når det blir langt flere eldre i forhold til de som velger å arbeide med omsorgstjenester. Undersøkelser viser at vi vil bo hjemme så lenge som mulig, men når vi trenger tjenester forventer vi alle at kommunen skal stå klar.  Det er ikke sikkert det vil stemme. Heldigvis har «eldrebølgen» blitt til en «ressursbølge». Det er så mange aktive seniorer som vil bruke lengre tid i arbeidsliv, eller bidra som frivillige på veldig mange områder.

Eldrerådets leder i Lillestrøm presenterte hvordan eldrerådet arbeider med vekt på hvordan vi får fram eldres meninger i politiske saker og informasjon ut til lag og foreninger. Vi er stolte av at eldrerådet har oppnådd å være en viktig stemme i kommunen.

Fortsatt er rollen som vaktbikkje og pådriver vesentlig.  Nå arbeider vi med å få søkelys på lokale transportløsninger som ringbusser eller tilkallingstransport. Vi vil gjerne ha en helsestasjon for eldre. Det vil være et godt lavterskeltilbud på samme måte som for ungdom.  Her kan en få svar på ulike utfordringer.  Hva gjør jeg når jeg er ensom eller dårlig til bens.
Lillestrøm kommune har ennå ikke: Livsglede hjem og hjemmetjenester, bedre kjent som Livsglede for de eldre eller de Gule englene. Livsgledehjem er en nasjonal sertifiseringsordning og et kvalitetsstempel for institusjoner der eldre bor, som sikrer at beboerne får individuelle aktiviteter og gode dager. Nå treffer en de «Gule englene» fra barnehager og Strømmen videregående, gjennom praksis og aktiviteter på sykehjem og frivilligsentralen på Måsan.

Demens handler om mer enn å glemme – kommentar

Fra Inger Brøgger Sævre har vi mottatt følgende kommentar til artikkelen om demens:

«Håper Senior Norge vinner frem med klager over eldreomsorgen og sykehjem i nærheten av familie og venner som kan komme på besøk.  Kommuner som Asker legger sykehjem langt fra allfarvei på billige tomter. Det går ikke. Sykehjem må legges i midten av tettbebyggelse i forbindelse med f.eks.  kafeer, forretninger etc.  De syke må kunne se andre mennesker enn de som er på institusjon. Man blir jo mer syk av å kun se gamle syke mennesker. Gir kanskje opp.  

Dette er noe av det jeg tenker på.  Jeg har kanskje skrevet til SN om dette tidligere». 

Du peker på et stort problem i mange kommuner. Dette er et budskap som bør leses av alle medlemmer i de kommunale eldrerådene. Både administrasjon og politikerne bør påvirkes mest mulig slik at sentrale tomer reserveres for sykehjem og omsorgsboliger. All erfaring tilsier at eldre er mye mer interessert i å se liv og røre rundt seg enn å bli forvist til et stille skogholt i et utkantstrøk.

Gratulerer med dagen!


Og så til slutt i dette ukebrevet: Til lykke med dagen i morgen. For første gang på noe som synes som en evighet kan vi kanskje få feire en god, gammeldags 17. mai igjen. 
Men denne gangen er det en annen trussel som lurer i skyggene, en trussel som noen av oss kjenner igjen, og som ennå noen av oss husker.
Vi skal likevel feire dagen vår med frimodighet, og glede oss over vår frihet Samtidig skal vi vite at den friheten slett ikke er en selvfølge. 
 
Ha en god 17. mai!




Nå får du et gratis medlemskap i Ambera

For å delta i Ambera sine aktiviteter i Europa og bli orientert om fremtidige boligprosjekter må man ha et medlemskap. Alle medlemmer av Senior Norge får nå et helt gratis medlemskap i Ambera ved å bruke medlemskoden: SN

CTA: Bli medlem i Ambera her

For mer informasjon, klikk her