Kan jeg kreve, ikke å være på nett?
KOMMENTAR: Bjørg Duve
Må vi alle være digitale? Har jeg som innbygger i dette landet, krav på å slippe å være digital? Kan jeg slappe helt av og la den digitale verden suse forbi på den digitale motorveien mens jeg selv snirkler meg av sted på de gammeldagse forbindelseslinjene? Kan jeg kreve ikke å være på nett?
Digitalisering er et spørsmål som opptar mange. Hva med utenforskapet? Kan vi velge utenforskapet selv, eller må en oppleve at samfunnet er ekskluderende? Hva skjer med dem som aldri blir digitale? Hvilken plass skal de ha i samfunnet?
Samfunnet endrer seg hele tiden – og menneskene med. Jeg husker godt da vi begynte å snakke om det papirløse samfunnet. Slik kan det aldri bli, tror jeg. Toalettpapir og innpakningspapir er trolig noe som vil finnes i lang tid framover.
Det papirløse kontoret er nok langt nærmere. Men jeg tror ikke at papiret forsvinner helt fra kontorene, selv om det nå sendes haugevis av brev per e-post. Men hvor er brevet når teknikken svikter? Når en ikke kan komme inn på maskinen og hente det fram, hva da? Det er nok en del som skriver ut brev og informasjon som ikke må forsvinne eller gå tapt.
Det er ingen tvil om at papir er vanskelig å erstatte. Overgangen til det papirløse er trolig et stykke unna – hvis det i det hele tatt er mulig. Jeg er kanskje for gammel til å kunne forestille meg en papirløs verden. Men – sagt på en annen måte – da trykkekunsten så dagens lys, forsvant ikke håndskriften.
Det er mange som ønsker seg et pengeløst samfunn – eller rettere at krone og øre er noe vi skal ha på et plastkort eller stifte bekjentskap med når vi er inne på bankkontoen – via den for mange uunnværlige datamaskinen.
Det er en del som mener at det å bli kvitt sedler og mynter, ikke kan gå fort nok. Men er det smart?
Verden har en gang i tiden vært et pengeløst samfunn, men en fant ut at penger var en smart måte å løse en situasjon på når tjenester og varer skulle byttes. Utviklingen gjorde at mennesker ble mer spesialiserte. En kan si at det tvang fram penger som en løsning på den utfordringen. Bytteforhold har utspilt sin rolle. Penger er egentlig kun et byttemiddel mellom personer på en hensiktsmessig måte.
Mynter har hatt et langt liv. De første myntene ble etter alt å dømme laget for rundt 2600 år siden av kong Alyattes i Lydia i dagens Tyrkia. Personlig tror jeg at fysiske penger også har en fremtid. Her i landet har myndighetene bedt oss om å ha forskjellige saker og ting i beredskap dersom noe uforutsett skulle oppstå. Du, jeg og alle andre skal kunne klare oss i tre døgn. På denne listen står også kontanter. Fysiske penger er en del av landets beredskapssikkerhet.
Hva vet vi om teknikken som kontrollerer pengestrømmene? Hva vet vi om hvem som sitter og dirigerer de usynlige pengene?
Invasjonen av Ukraina har vist oss at verden fungerer relativt bra, bare det ikke skjer noe uforutsett – som for eksempel en krig. Elektrisitet, olje, gass og vannmagasiner er i dag en del av krigen. Bør vi tenke oss nøye om før vi hiver pengene over bord og lar noen vi ikke vet hvem er, ha kontroll på det elektroniske pengeløpet? Hvor er pengebingene og hvem kontrollerer dem?
Hva sitter vi igjen med av lærdom etter at pandemien tok oss på senga og vi oppdaget at det vi hadde bruk for ikke lenger var tilgjengelig på samme måte som før?
FNs eldredag – 1. oktober
FNs internasjonale eldredag er markert siden 1990 for å sette søkelyset på oss eldre og våre behov. Årets eldredag er viet eldre menneskers motstandsdyktighet i en verden i endring.
I 1982 arrangerte FN en verdenskonferanse i Wien hvor temaet var eldre mennesker. Under denne konferansen ble det vedtatt en plan kjent som «Vienna International Plan of Action on Ageing». Siden den gang er det blitt vedtatt stadig mer omfattende planer for ivaretakelse av eldre.
Først i 1991 ble menneskerettigheter for eldre omtalt spesifikt; nesten førti år etter verdenserklæringen for menneskerettigheter.
FNs bærekraftsmål består av 17 ulike mål som FN ønsker å oppnå innen 2030. Mål nummer tre er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.
FN har erklært 2021 – 2030 for tiåret for sunn alderdom. Hovedmålene for denne satsingen er å:
- Rette oppmerksomhet mot eldres behov når det kommer til helse og hvordan eldre tar vare på egen helse og livskvalitet
- Øke oppmerksomheten og takknemligheten mot helsefagarbeiderne som jobber for god helse blant eldre, da med spesielt søkelys på sykepleiere
- Forsøk å minske ulikhetene mellom helsen til de eldre som lever i utviklingsland kontra de som ikke gjør det, slik at alle eldre kan oppleve god helse og livskvalitet
Senior Norge har de seneste årene, fra 2004, kåret årets hederssenior. Vedkommende blir overrakt diplom og gave i Oslo rådhus den 1.oktober i forbindelse med Oslo kommunes markering av dagen. Rolv Wesenlund var den første som ble hederssenior og Toralv Maurstad ble hedret i 2021.
Vi kommer tilbake til årets hederssenior i neste ukebrev.
Tirsdag 11 okt 2022 inviterer Oslo/ Akershus Naturvernforbund (NOA) og Kongsgården på Bygdøy til lunsj i det fri.
Det blir mat, bål og naturmeditasjon.
Naturmeditasjon er et viktig verktøy for å senke skuldrene og kan også gi en mer nærværende tilstedeværelse i møte med naturen. Dette igjen kan gi en bredere naturopplevelse og bidra til psykisk velvære.
Turen er bygget opp om et gammelt konsept. NOA har lenge ønsket å bringe frem at friluftslivet og naturen ikke bare gir fysiske, men også psykiske fordeler for oss mennesker. Det er derfor ekstra viktig å ta vare på naturen vår.
Dette arrangementet krever påmelding til: maria@noa.no
Det er begrenset hvor mange NOA har plass til, så deltakelsen styres av prinsippet
«først til mølla….).
Senior Norge oppfordrer sine medlemmer til et møte i det fri. Kanskje vi kan bli bedre
kjent!?
Jon Rogstad
Styreleder – og deltaker
Senior Norge
Vi gratulerer!
I disse dager blir Arnfinn Espedalen 60 år. Eila Endresen og Sissi Geelmuyden Magnus fyller 70 år. Lisbeth Stigen, Øistein Asheim, Sidsel Zach, Knut Bernt Skjæveland, Sigrid Torhild Berg, Victoria Schønheyder Solgaard, Bjørg Birkelund og Eva von Heiden fyller 80 år.
Vi gratulerer alle på det hjerteligste!
Nå får du et gratis medlemskap i Ambera
For å delta i Ambera sine aktiviteter i Europa og bli orientert om fremtidige boligprosjekter må man ha et medlemskap. Alle medlemmer av Senior Norge får nå et helt gratis medlemskap i Ambera ved å bruke medlemskoden: SN
CTA: Bli medlem i Ambera her
For mer informasjon, klikk her
