Godt Nytt År til alle våre lesere! Ukebrev uke 1/2022

88 000 seniorer i omsorgsarbeidet

I Norge har vi ca. 200 000 tilsatte i pleie og omsorgssektoren. Av disse er ca. 88 000 over 50 år. I en nylig publisert rapport fra Fafo «Det erfarne blikket – Seniorer i pleie- og omsorgssektoren» har forskere undersøkt hvordan ulike aldersgrupper i omsorgspersonalet opplever arbeidssituasjonen. Mens yngre sykepleiere og hjelpepleiere har en tendens til å forlate omsorgssektoren, er seniorene mer stabile. En sykepleier i 50-årsalderen forventes å være i jobb til fylte 60,5 år, men hjelpepleierne forventes å stå i jobben til 62 år. Kun 14 – 15 prosent av sykepleierne sto i 2019 i jobb til de var 67 år. Det kan skyldes særaldersgrensen som er 65 år og regelen om at man kan gå i pensjon tre år før dersom man har tilstrekkelig tjenestetid som sykepleier (23 år). Tendensen er omtrent den samme for hjelpepleierne.
Blant hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere er det ca. 40 prosent som forventes å stå i arbeid til de er 67 år.
Rapporten viser at det er en stor gruppe helsearbeidere som må erstattes i løpet av de nærmeste årene. Samtidig øker antallet eldre som trenger omsorg. Det er altså all grunn til å øke rekrutteringen til disse yrkene. Det er også gode grunner til å legge forholdene til rette slik at de som velger omsorgsyrker blir værende i jobbene.
Under koronapandemien er pensjonsreglene endret midlertidig, slik at helsearbeidere kan gå tilbake til sektoren og arbeide uten å bli trukket i pensjon. Det har medført at mange pensjonerte helsearbeidere har gått inn og påtatt seg jobber som er svært nødvendige for at helsevesenet skal greie seg gjennom pandemien. Når det røyner på, er det godt å ha oppegående seniorer!
Den som vil lese rapporten fra Fafo kan klikke her:

Samhandlingsreformen bør vurderes

Det er nå mange gode grunner til at samhandlingsreformen må tas opp til vurdering.
Da samhandlingsreformen kom i 2012 var tanken at sykehusene skulle avlastes ved at utskrivningsklare pasienter skulle overføres til kommunene. På den måten kunne sykehusene konsentrere seg om de pasienter som trengte spesialistbehandling, og utskrivningsklare pasienter slapp å bli liggende på overfylte sengeposter. Det førte blant annet til at antallet sengeplasser på sykehusene kunne reduseres. Det ble fastsatt satser for bot fra kommunene til sykehusene dersom kommunene ikke kunne ta imot utskrivningsklare pasienter.
Da reformen kom var det kommunale helsesystemet dårlig forberedt på å møte de mange pasienter som trengte hjelp, enten på sykehjem eller i egen bolig. I 2016 kom Riksrevisjonen med en klar melding om at reformen ikke ble fulgt opp slik den var tenkt. Bl. a. pekte Riksrevisjonen på at samhandlingen mellom nivåene i helsevesenet ikke fungerte tilstrekkelig bra. De seneste to årene har koronapandemien satt preg på hele helsesystemet.
Fra ca. 2015 er antallet overliggerdøgn (den tid ferdigbehandlede pasienter blir liggende) på sykehusene økt. Summen av bøtene som kommunene betaler, er også gått kraftig opp. Det kan bety at mange kommuner har funnet ut at det er billigere for kommunen å betale for ekstra døgn på sykehus fremfor å bygge ut kapasiteten i kommunen. I årene 2016 – 2018 har helseforetakene fakturert kommunene med ca. 700 millioner kroner i bøter for overliggerdøgn på sykehusene. I 2018 fikk Kristiansund bot for ikke mindre enn 2766 overliggerdøgn som var 113,8 per 1000 innbygger. Fra Bærum rapporteres det at kommunen ikke tar hjem pasienter som får palliativ behandling (lindrende behandling til kreftpasienter og andre pasienter med alvorlig livsbegrensende sykdom), men lar disse pasientene dø på sykehuset.
Etter vår mening er det nødvendig å se på reformen på ny. Bl.a. er det viktig ut fra beredskapshensyn å se på kapasiteten i sykehusene, ikke bare antall leger og sykepleiere, men antall sengeplasser og personale til å pleie pasienter som må ha spesialistbehandling over tid.

Ny medlemsfordel

Senior Norge har inngått avtale om partnerskap med Ambera Lifestyle AS.
Ambera er et selskap som har som mål å utvikle boligprosjekter med fellesfasiliteter og arealer som stimulerer til sosialt samspill. Dette vil bidra til en mer meningsfull hverdag for dagens aktive voksne. Foreløpig har man etablert bofelleskap i Spania, men Ambera er også i ferd med planlegging av bofelleskap i Norge. For å få delta i Amberas prosjekter må man betale et medlemskap som koster 1000 kroner. Som medlem i Senior Norge slipper du denne kostnaden, og du får automatisk tilgang til alle Amberas aktiviteter.
Du kan lese mer om Abera ved å klikke her.

SENIOR NORGE Østfold hadde i 2020 i alt 77 988 besøk til SENIORAVISA, tilsvarende et gjennomsnitt på 6 500 pr. måned. Første to tertial i år har SENIORAVISA hatt i alt 57 657 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7 207 besøk pr. måned. Dette er 17,6% opp i forhold til resultatet for samme periode i 2020.
Resultatet så langt indikerer at 85 000 besøk for hele året er innen rekkevidde! 
Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!