Alder i seg selv trenger ikke å være en byrde Ukebrev uke 25/2022

Pensjonsutvalget har overlevert sin innstilling

Kristin Skogen Lund og Marte Mjøs Persen


I 2020 nedsatte Regjeringen et utvalg som  skulle evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011. Pensjonsutvalget skulle beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås. Utvalget skulle videre se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Utvalget skulle konsentrere sin utredning om folketrygdens alderspensjon og eventuelle grenseflater mot andre ordninger. Som leder ble utnevnt konsernsjef Kristin Skogen Lund.

16. juni overleverte utvalgsleder Skogen Lund innstillingen til arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen. Det er en omfattende utredning som det vil ta tid å bli kjent med på detaljnivå. Noen foreløpige konklusjoner er det imidlertid mulig å trekke.

Når det gjelder økonomi, har utvalget  pekt på at en endring av pensjonsalderen i takt med økt levealder kan være et grep som vil medføre ganske store besparelser. De foreslår at både den nedre grensen (62 år) for å få pensjon  og pensjonsalder (67 år) bør heves, men at det bør skje over tid slik at folk får tid til å tilpasse seg. Den nedre grensen bør kunne  heves noe raskere enn pensjonsalder.

Utvalget har videre pekt på at levealderjusteringen slår uheldig ut for uføretrygdede, og foreslår at man ser på reglene her slik at uføre ikke kommer dårligere ut.

Reguleringen av minsteytelsen er drøftet, men utvalget foreslår at den skal reguleres på samme måte som de andre pensjonene med gjennomsnitt av pris og lønn. Dog foreslår utvalget at man for denne gruppen vurderer endringer i levealderjusteringen slik at man kan komme noe heldigere ut.

Garantipensjonen er vurdert, og utvalget peker på at OECD regner med at inntekten for en person bør økes med 70 prosent dersom det blir to i husholdningen. Dersom man ønsker å legge seg på OECDs norm, kan altså dagens ordning med å redusere garantipensjonen med 10 prosent dersom man lever sammen med ektefelle eller samboer bli justert .

Utvalget har også pekt på at man kan vurdere å redusere opptjeningen av pensjon fra 7,1 G til 6 G og også vurdere den prosentvise opptjeningen, eksempelvis redusere opptjeningen fra 18,1 til 17 prosent av inntekten. Dette vil medføre en jevnere pensjon for ulike inntektsgrupper.

Vi antar at dette er en utredning som vi vil høre mye om den nærmeste tiden. Nå skal regjeringen og organisasjonene behandle den, og det er naturlig at den blir sendt på høring.

Bo trygt hjemme – kommentar

En av våre lesere, Gunnar Herlø, har stusset over artikkelen om møtet med helse og omsorgsministeren. Han skriver:

«Ble litt forundret over beskrivelsen av problemstillingen. Formuleringen om at folk skal få lov til å bo hjemme så lenge de vil og kan, treffer litt skjevt i alle fall på de kanter jeg befinner meg.  Her er det ikke noen som nekter folk å bo så lenge de vil, men heller motsatt. De blir hjemmeværende enten de vil eller ikke. Nåløyet for å komme inn på institusjon er så trangt, at en har ikke noe valg, man må bli hjemme for andre alternativ finnes ikke. Da mener jeg at det er mer relevant å se dypere inn i hjemmetjenesten for alle de som bor alene. Klarer kommunene å gi disse det vi nå kaller en verdig alderdom?  Mennesket er per definisjon et flokkdyr, som kommer til verden som et sosialt vesen som er avhengig av sosial kontakt for å fungere. Blir flokkdyret skjøvet ut av flokken så går det ofte dårlig. Det får som konsekvens at begrepet “skal få lov til å være hjemme så lenge som mulig” kan resultere at ensomme eldre, og antallet øker for hvert år, skal få lov til å være ensomme resten av livet. Kan ikke de nylige opplysningene som kommer om overdødelighet av generasjonen 80+ i form av selvmord utført av menn, være en tankevekker, før en ruser av gårde med nye fancy forslag om å gjøre tilværelsen noenlunde akseptabel for oss eldre når vi og som bl.a. jeg er i.
Min ektefelle kom ikke inn på sykehjem før jeg havnet på akuttavdelingen på sykehus. Argumentasjonen var bl.a. at de anså meg som svært kompetent til å ta vare på min demente og Parkinsons invalidiserte kone, og derfor ble plassert bakover i køen. Dette er virkeligheten i dagens Norge. Ikke alle steder, men mange nok.»

Problemstillingen som Gunnar Herlø reiser her er altfor godt kjent av Senior Norge. Vi får stadig tilbakemeldinger om at mennesker som trenger en sykehjemsplass ikke får det. Vi krever av regjering og storting at det skal tas grep for både å bygge sykehjem og at det skal være nok midler i kommunene til å drifte dem. Vi forlanger at kommunene prioriterer dette! Utviklingen av demens blant eldre gjør oss spesielt bekymret.

Den 20. juni skal vi igjen møte arbeids- og integreringsministeren for å understreke våre krav til regjeringen og Stortinget for neste års statsbudsjett. Dette er et sentralt punkt i våre krav da.

Samtidig må vi kreve av myndighetene at forholdene legges til rette for dem som fremdeles bor hjemme. Både hjemmetjenesten og hjemmesykepleien må holde et høyt faglig nivå og det må være nok ressurser slik at eldre, ofte enslige, får en trygg og verdig tilværelse så lenge de ønsker å bo hjemme. Samtidig skal alle vite at dersom de ønsker, og trenger en sykehjemsplass, må den være tilgjengelig. Det holder ikke med å bli satt på venteliste. Pårørende til demente er i en spesielt krevende situasjon og må få avlastning når de trenger det.

Alder i seg selv trenger ikke å være en byrde  

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver om måling av byrden av befolkningens aldring. Den tradisjonelle målingen går ut på at man ser på alderssammensetningen. De som er i alderen 20 – 64 år betraktes som arbeidsføre og de fra 65 år som en byrde for samfunnet. Forskningsleder ved FHI og professor ved Columbia University, Vegard Skirbekk, sier at for å kunne si noen om aldersbyrden i et samfunn må man også ta hensyn til helsetilstanden i befolkningen. Han gir et eksempel. I Japan er det to i arbeidsfør alder for hver person, eldre enn 65 år. I Usbekistan er det 14 i arbeidsfør alder for hver eldre enn 65 år. Likevel er sykdomsbyrden i de to landene den samme. Det er seks friske voksne for hver voksen som trenger hjelp. Man må altså ha god oversikt over befolkningens helsetilstand for å kunne si noe om utfordringene.

Skirbekk understreker at vi har gode grunner til å se nærmere på hvilke helserelaterte utfordringer vi står overfor, og når de viser seg. God helse trumfer alder, derfor er det viktig at man ikke ser seg blind på bare alder som en risikofaktor for sykdomsbyrden i en befolkning. Det viktigste spørsmålet er: Hva kan man gjøre for å bedre helsen i alle aldre?
Les hele artikkelen her.


Vi gratulerer!

I den nærmeste tiden fyller Elisabeth Funke 70 år.  Eldbjørg Grindstuen, Marion Brænd, Eva Irene Amundsveen og Johan Wassli blir 80 år. Berit Kristine Gustafsson fyller 90 år.
Vi gratulerer alle på det hjerteligste!

Les Seniorhåndboken her

Nå får du et gratis medlemskap i Ambera

For å delta i Ambera sine aktiviteter i Europa og bli orientert om fremtidige boligprosjekter må man ha et medlemskap. Alle medlemmer av Senior Norge får nå et helt gratis medlemskap i Ambera ved å bruke medlemskoden: SN

CTA: Bli medlem i Ambera her

For mer informasjon, klikk her