Kapittel 7 - Økonomiske stønader - (Offentlige støtteordninger)

7 – Økonomiske stønader – (Offentlige støtteordninger)

Redigert: Juni 2023

Ved tidl. kommunikasjonssjef Christin Engelstad og tidl. eksp. sjef Bjørn Halvorsen.

Folketrygdens formål

Folketrygdloven har tre hovedformål (§ 1-1): For det første skal den gi økonomisk trygghet i ulike faser og situasjoner i livet, som sykdom, arbeidsledighet, varig helsesvikt og alderdom. For det andre skal den bidra til å jevne ut inntekt og levekår for den enkelte over livsløpet og mellom grupper i samfunnet. For det tredje skal den bidra til hjelp til selvhjelp, slik at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

Folketrygdens grunnbeløp som utgangspunkt for noen stønader

Ofte henviser lovteksten til folketrygdens grunnbeløp (G) for å beregne størrelsen på stønader. Per 1. mai 2023 er grunnbeløpet (G) 118 620 kroner.

Dine forpliktelser for å få stønad

I Norge er det du som må sette frem krav om økonomiske stønader. Da trenger du å vite hva du kan ha krav på slik at du kan ivareta dine rettigheter. Krav foreldes dersom de ikke fremmes innenfor tidsfristene. Etter folketrygdloven § 22-13 gjelder følgende:

«En ytelse som gis pr. dag eller pr. må ned … gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden.»

og

«Krav om en ytelse som utbetales som et engangsbeløp må settes fram innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne ha vært satt fram.»

og

«En ytelse kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger.»

Kommentar, Senior Norge: Det forekommer at mennesker som har rett til ytelser, ikke er informert om dem.  Senior Norge mener NAV og helsepersonell burde hatt en utvidet informasjonsplikt med aktivt oppsøkende virksomhet. Det er nok de som trenger ytelsen mest, som er minst informert, og derved ikke får de ytelsen de har krav på.

Stønad til bolig

Alle over 18 år, med unntak av vernepliktige og studenter uten barn, kan søke bostøtte. Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtte gis dersom husstanden har lav inntekt og relativt høye boutgifter. For å få bostøtte må én i husstanden være støtteberettiget.

Det er forholdet mellom husstandens boutgifter og samlede inntekter som avgjør om bostøtte blir gitt. Boligen det søkes bostøtte for, må være godkjent for helårs bruk og være en bolig med selvstendig inngang, eget bad/toalett og gi adgang til hvile og matlaging. Ved hjelp av Husbankens beregningsmodell (www.husbanken.no), kan du finne ut om du har rett til bostøtte.

Bostøtte blir beregnet ut fra inntektene husstanden har i den måneden det søkes bostøtte for. Søker du bostøtte for januar, gjelder inntekten du hadde i januar. Du vil kunne få bostøtte for måneder med lave inntekter, men miste bostøtten i måneder med høyere inntekt. Du kan beregne bostøtten din med bostøttekalkulatoren på Husbankens hjemmesider, www.husbanken.no.

Søknadsfristen for bostøtte er 25. i hver måned. Utbetaling er 20. i måneden etter.

Stønader for ekstra utgifter og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte

En pasient som har en varig sykdom, skade eller lyte, kan ha utgifter som friske personer ikke har. Pasienten kan søke om støtte til nødvendige ekstrautgifter. Satsene er gradert etter stønadsbehov. Satsene gjelder fra 1. januar 2023.

Grunnstønad

SatsPr. årPr. måned
18 416705
212 9161 076
316 9251 410
424 9312 078
533 7882 816
642 2013 517

Kommentar, Senior Norge: Grunnstønad til dekning av utgifter til transport ytes bare når vilkårene for rett til stønad er oppfylt før fylte 70 år (folketrygdloven § 6 – 3). Dette er en aldersdiskriminerende avgrensning av rettigheter til å søke om bistand som ofte er spesielt relevant for eldre mennesker.

Hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til dem som har behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønad ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen (folketrygdloven § 6 – 4). Hjelpestønaden er skattefri.

Hjelpestønad

SatsPr. årPr. månedKommentar
115 1611 263Tilsyn og pleie

Forhøyet hjelpestønad

230 3222 527Dobbel ordinær hjelpestønad
360 6445 050Fire ganger ordinær hjelpestønad
490 9667 581Seks ganger ordinær hjelpestønad



Bortfall av stønad under opphold i institusjon og reduksjon for manglende trygdetid

Retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort ved opphold i institusjon eller i boform for heldøgns omsorg og pleie. Stønaden faller bort fra og med kalendermåneden etter at oppholdet tar til.

Ved korttidsopphold er det andre regler. Da utbetales grunnstønad og ordinær hjelpestønad, uendret når oppholdet er forventet å vare mindre enn tre måneder.

Stønad til livsopphold

Trygdeytelser til livsopphold skal kompensere for bortfalt arbeidsinntekt, og de er basert på årsaken til inntektsbortfallet. Det er flere forutsetninger ved hver av ordningene enn det som det har vært mulig å ta med i denne oversikten. Men en av forutsetningene som går igjen, er at tidligere arbeidsinntekt må ha vært over et visst minstenivå for å motta ytelsen.

 Sykepenger

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved sykdom. For å få rett til sykepenger må man:

  • være medlem av folketrygden
  • være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade
  • ha vært i jobb i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør
  • tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten.

Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G, pt). Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Arbeidsuførheten skal dokumenteres med egenmelding eller sykmelding. Er du syk utover egenmeldingsperioden på tre dager, må du kontakte lege. Ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet kan også kiropraktor eller manuellterapeut dokumentere arbeidsuførhet i inntil 12 uker.
Hvis du blir syk før eller mens du er på ferie, kan du ha krav på å få utsatt feriedagene. Les mer om sykdom i ferien på www.arbeidtilsynet.no.

Sykepenger ytes med full lønnskompensasjon opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp G.

Det gjelder egne regler for selvstendig næringsdrivende og frilansere og særskilte grupper som ikke har et ordinært arbeidsforhold. Hvis du mottar omsorgslønn, vil du regnes som frilanser med mindre du er ansatt i en virksomhet.

Personer mellom 62 og 70 år har rett til sykepenger uavhengig av om de har tatt ut alderspensjon. Hvis du er mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten overstiger 2 G (grunnbeløpet i folketrygden). 60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.

Senior Norge mener at 70-årsregelen må oppheves slik at alle som er i arbeid uansett alder har rett til sykepenger.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra folketrygden for å komme i arbeid.

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Hjelpen fra Nav kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging fra Nav.

Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra Nav. Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.

Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra Nav for å kunne søke om AAP.

Hvis du mottar sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP. NAV kan gi informasjon og veiledning om hvordan du skal gå fram.

Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Har du vært helt arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.

Du må være mellom 18 og 67 år. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før du fikk nedsatt arbeidsevne. Det kan gjøres unntak. Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP.

Arbeidsavklaringspenger ytes med 2/3 (66 prosent) av den bortfalte arbeidsinntekten, opp til et tak på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. For å ha rett til uføretrygd fra folketrygden, er hovedregelen at du må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene frem til du ble ufør. Videre må:

  • du være mellom 18 og 65 år
  • inntektsevnen være nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
  • du ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen
  • inntektsevnen være varig nedsatt med minst 50 prosent. Her kan andre regler gjelde, se www.nav.no.

Uføretrygd fra folketrygden ytes fram til fylte 67 år.

Dersom du har vært i arbeid, vil en uføretrygd normalt være aktuell først når du har gått ett år sykmeldt og etter dette har gjennomgått ytterligere medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak.
Du har rett til uføretrygd også hvis du er hjemmearbeidende eller aldri har vært i lønnet arbeid.

Det må søkes spesielt om uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger. Pensjonskassen eller forsikringsselskapet får ikke automatisk melding fra Nav om at du søker uføretrygd fra folketrygden. Kontakt din pensjonskasse for nærmere informasjon.

Full uføretrygd fra folketrygden ytes med 2/3 (66 %) av bortfalt arbeidsinntekt, opp til et tak på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Bortfalt arbeidsinntekt regnes som gjennomsnittet av de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk.

Yrkesskade

Dersom sykdom eller skade skyldes en godkjent yrkesskade/yrkessykdom, gjelder spesielle regler, disse er vanligvis gunstigere enn de ordinære reglene. Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

 Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd eller den skadelige påvirkning har funnet sted mens du er dekket for yrkesskade (ftrl. § 13-3).

Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til ditt lokale Nav-kontor. Dersom arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden selv.

Ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleiere

Gjenlevendepensjon skal bidra til å sikre inntekt til livsopphold for gjenlevende ektefelle, registret partner eller samboer etter dødsfall. For gjenlevende som ikke oppfyller vilkårene for å få pensjon, kan ytes overgangsstønad. Med gjenlevende ektefelle likestilles samboere som har eller har hatt barn sammen eller som tidligere har vært gift med hverandre. Du kan ha rett til gjenlevende – pensjon hvis du enten:

  • har vært gift eller registret partner med avdøde i mist fem år.
  • har levd sammen med avdøde på dødsfallstidspunktet og har hatt eller venter barn med avdøde.
  • hadde omsorgen for avdødes barn på dødsfallstidspunktet.
  • tidligere har vært gift med den avdøde samboeren.

I visse tilfeller kan det ytes gjenlevende-pensjon dersom du var skilt fra avdøde. Avdøde må i de siste tre årene frem til dødsfallet ha vært medlem i folketrygden. Gjenlevende må som hovedregel være medlem i folketrygden. Pensjonen bortfaller blant annet hvis du:

 •         gifter deg igjen eller får barn med ny samboer.

 •         tar ut avtalefestet pensjon (AFP).

Pensjonen omregnes til uføretrygd hvis du får rett til uføretrygd og til alderspensjon ved fylte 67 år (www.nav.no). Full etterlattepensjon består av grunnpensjon (G) samt 55 prosent av den tilleggspensjonen som den avdøde mottok eller ville fått. Den som får ytelser som gjenlevende, får ved alderspensjonen rett til sin egen opptjente tilleggspensjon, eller 55 prosent av summen av sin egen og den avdødes tilleggspensjon, avhengig av hva som gir best resultat.

Stortinget har vedtatt at etterlattepensjon fra folketrygden skal gradvis utfases for nye tilfeller, men med lange overgangsordninger.

Ytelser til tidligere familiepleiere

Det stilles nærmere krav til medlemskap i folketrygden for både den som ble pleid og til familiepleieren. Tilsynet og pleien må være avsluttet og ha:

  • vært nødvendig
  • vart i minst fem år
  • gjort det umulig for deg å arbeide og forsørge deg selv under pleietiden
  • medført at du ikke kan forsørge deg selv ved eget arbeid når pleieforholdet er slutt

 Ytelser kan gis etter en total behovsprøving mot formuen og inntekten din. De aktuelle ytelsene er: pensjon eller overgangsstønad.

Arbeidsledighet

Dagpenger er en delvis erstatning for tap av arbeidsinntekt som følge av arbeidsløshet. For å få dagpenger må du først registrere deg som arbeidssøker hos Nav.

 Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du:

  • har fått redusert arbeidstiden din med minst halvparten (50 prosent)
  • har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i året som gikk, eller minst 3G i løpet av de tre siste avsluttede kalenderårene
  • er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag
  • er reell arbeidssøker
  • bor eller oppholder deg i Norge

 Du kan søke om dagpenger en uke før den første dagen du har blitt helt eller delvis arbeidsledig. Det er viktig at du ikke søker for tidlig. Nav kan ikke innvilge deg dagpenger før vilkårene for dagpenger er oppfylt, og en for tidlig innsendt søknad kan dermed gi avslag.

Dagpenger ved arbeidsledighet ytes med 62,4 prosent av den tidligere arbeidsinntekten, opp til et tak på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Sosialhjelp

Mennesker som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid eller trygd, har mulighet til å søke om sosialhjelp fra kommunen. Intensjonene er å sikre mennesker tilstrekkelige midler til livsopphold. Sosialhjelp er rettet mot personens behov for økonomisk bistand, ikke årsaken til inntektsbortfallet. Sosialhjelp er det siste økonomiske sikkerhetsnett for den som ikke kan sørge for seg selv. ”De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeide eller ved å gjøre gjeldene økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad” (sotjl. §5-1). Sosialhjelp ytes både til dem som ikke har tilfredsstillende inntekt gjennom eget arbeid, ikke har rett på statlige stønader, i påvente av trygdeytelser, eller som supplering til stønader eller annen inntekt. Ytelser fra folketrygden er regelorienterte, men sosialhjelpen vurderes skjønnsmessig i kommunene.