Ved jurist Stig Klingstedt og tidl. kommuniksajonssjef Christin Engelstad
Om folketrygden, behandling og pleie
(Se også kapittel 8 om pensjoner i folketrygden)
Hvem har tilgang til det offentlige velferdssystemet?
For rett til ytelser og tjenester som er finansiert gjennom folketrygden er det et vilkår at vedkommende er medlem. For å få rett til pensjonsytelser er det i tillegg krav til forutgående medlemskap.
Noen hovedmomenter
Personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden. Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare, eller har vart i minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen (ftrl. §2 – 1). Det finnes noen unntak fra denne hovedregelen.
Et medlem kan midlertidig oppholde seg i utlandet, dvs. opphold som varer i inntil 12 måneder, og fortsatt være medlem i folketrygden. Unntak her er blant annet:
- Dersom vedkommende skal oppholde seg eller har oppholdt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år.
- Dersom vedkommende kommer i inntektsgivende arbeid i utlandet.
Personer som ikke er medlem i folketrygden, har ikke rett til å få dekket utgifter til helsetjenester fra denne trygdeordningen, hverken når det gjelder sykdom som man får under utenlandsoppholdet eller under eventuelle ferieopphold i Norge. Personer som ikke er pliktig medlemmer i folketrygden, kan søke om frivillig medlemskap.
§ 2-8. Frivillig medlemskap for personer utenfor Norge
En person som oppholder seg utenfor Norge, og som ikke er pliktig medlem i folketrygden etter bestemmelsene i dette kapitlet, har etter søknad rett til å bli medlem dersom han eller hun:
- er arbeidstaker i utlandet og er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge
- studerer ved universitet eller høgskole i utlandet
- har et offentlig oppdrag eller stipend i utlandet
- mottar pensjon i utlandet etter denne loven og har minst 30 års medlemskap i trygden etter fylte 16 år. Pensjonisten må ha minst 10 års medlemskap umiddelbart før søknaden om opptak. Tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes med dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap.
Også andre personer enn de som går inn under første ledd, kan tas opp som medlemmer når særlige grunner gjør det rimelig. Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet, og at han eller hun har nær tilknytning til det norske samfunnet.
Både pensjonspoengene og trygdeavgiften beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Full trygdetid er 40 år. Med trygdetid menes antall år man har vært bosatt i Norge mellom 16 og 67 års alder, men også år hvor du har bodd i utlandet og opptjent pensjonspoeng i Norge. Trygdetiden er viktig for beregning av pensjonens størrelse. Pensjonspoengene gir rett til tilleggspensjon og fremkommer av skatteseddelen. Systemet sikrer også en minimumsytelse uavhengig av tidligere inntekt. For alders- og uførepensjonistene betegnes dette som minstepensjon. Ved trygdetid på mindre enn 40 år blir ytelsen forholdsmessig avkortet.
Pensjonsreformen innføres gradvis i folketrygden og vil påvirke alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men på ulik måte. Regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1954 og senere.
På Navs nettside, www.nav.no/pensjon, kan du se hvordan du berøres av pensjonsreformen. Her finner du blant annet oversikt over hvilke regler som gjelder for ditt årskull, og svar på de vanligste spørsmålene om ny alderspensjon fra folketrygden. (Se også kap. 8 her)
Behandling og undersøkelse
Vi har et hjelpeapparat som kan være vanskelig å finne frem i. Helsetjenesten er fordelt mellom staten og kommunene, supplert med private aktører. Folketrygden gir økonomisk stønad til helsetjenester.
Kommunehelsetjenesten har ansvar for å organisere og finansiere primærhelsetjenesten, med fastlege og legevakt, fysioterapi, hjemmebasert pleie og sykehjem.
Staten, ved helseforetakene, har ansvar for spesialisthelsetjenesten med privatpraktiserende legespesialister, laboratorier, røntgeninstitutter og sykehus.
Fastlegeordningen
Fastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Fastlegen har plikt til å prioritere innbyggere på egen liste. Ordningen er frivillig. Hvis du ikke ønsker å være med i den, må du selv finne en allmennlege å gå til. Hvis du ikke er med i fastlegeordningen, må du betale en høyere egenandel når du oppsøker en fastlege.
Du kan bytte fastlege to ganger pr. kalenderår. I tillegg kan du bytte fastlege hvis du melder flytting til folkeregisteret eller hvis fastlegen slutter eller reduserer listen sin. Du kan velge fastlege i en annen kommune enn der du er bosatt. Du kan foreta byttet selv (eller stille deg på venteliste) på www.helsenorge.no.
Overføring av journalen fra tidligere fastlege til ny skjer ikke automatisk. Hvis du ønsker at journalen skal overføres til den nye fastlegen, må du betale et beløp til din tidligere lege. Dette beløpet kan ikke føres på egenandelskortet. Du må betale det uavhengig av om du har frikort eller ikke. Byttet gjelder fra den første dagen i måneden etter at det er registrert. Du vil ikke få et brev som bekrefter at du har fått ny fastlege. Trenger du et slikt brev, kan du kontakte helsenorge.no på telefon 23 32 70 00.
Stortingsmelding nr. 45 (2002-2003) vektlegger at det bør bli mulig å bruke sin fastlege også ved opphold på sykehjem. Det vil bedre kontinuiteten i lege – pasientforholdet.
Legevakt
Når det er behov for øyeblikkelig hjelp kreves det ikke fastlegeavtale når legehjelpen gis av kommunal legevakt eller er øyeblikkelig hjelp.
Legespesialist
Hos legespesialist med avtale med helseforetaket skal du bare betale godkjente egenandeler og eventuelle materialkostnader. For at du skal få subsidiert behandling må spesialisten ha avtale om driftstilskudd med helseforetaket. Fastlegen, som henviser deg, kan fortelle deg hvilke legespesialister med avtale du kan velge mellom. Du må i tillegg ha henvisning fra allmennlege/fastlege. Hvis du ikke har henvisning, må du betale høyere egenandel.
Psykolog
Du kan få dekket deler av dine utgifter til behandling hos psykolog som er spesialist i klinisk psykologi. Du må vanligvis betale en egenandel, og du trenger henvisning fra lege for å få dekket utgifter. Uten henvisning kan du få dekket utgifter til opptil tre utredende samtaler. For at du skal få dekket utgifter, må psykologen ha avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak. For å finne ut om psykologen har driftstilskudd, kan du enten spørre psykologen direkte eller gå inn på nettsiden til det regionale helseforetaket du tilhører. Hvis du går til psykolog uten driftstilskudd, må du betale alle kostnader selv.
Tannlege
Den offentlige tannhelsetjenesten, i regi av fylkeskommunene, gir gratis tannbehandling til utvalgte grupper blant annet pasienter i hjemmesykepleien og sykehjem. I noen tilfeller har du rett til å få dekket deler av tannlegeutgiftene dine fra HELFO, men de fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv. Hvis behovet for tannbehandling skyldes en av flere definerte sykdommer/tilstander/skader, kan det ytes stønad/trygd /støtte fra folketrygden. Det er tannlegen som tar stilling til om du har rett på stønad. Be derfor tannlegen vurdere dette. Det er HELFO som utbetaler eventuell stønad. Noen tannlegeutgifter omfattes også av ordningen med frikort egenandelstak 2.
Det er langt på vei fri prisfastsettelse hos privatpraktiserende tannleger. Du betaler den prisen tannlegen setter for behandlingen.
Muskel og skjelett
Fysioterapi
Kommunen skal legge til rette for fysioterapitjeneste. Med virkning fra 1. januar 2020 er det ikke lenger nødvendig med henvisning fra lege for å få stønad fra trygden til behandling hos fysioterapeut. Behandlingen må være av vesentlig betydning for din sykdom og funksjonsevne. Fysioterapeuten må ha avtale om driftstilskudd med kommunen. Hvis du går til en fysioterapeut uten driftstilskudd, må du betale alle kostnader selv.
Kiropraktor
Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor. Det er gjort tilsvarende endringer for kiropraktor som gjelder for fysioterapeuter. Det er ikke lenger nødvendig med henvisning fra lege for å få dekket utgiftene. Behandlingen må være av vesentlig betydning for personens funksjonsevne. Stønaden ytes etter fastsatte satser og kiropraktor må ha avtale med kommunen.
Ergoterapi
Ergoterapeutens oppgave er å vurdere hvilke hjelpemidler som kan være egnet for å hjelpe deg. Det kan være både hjemme og på arbeidsplassen, slik at du skal kunne fungere bedre i dagliglivet. Ergoterapeuter og fysioterapeuters vurderinger kan gi deg tilgang på hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen.
Laboratorier og røntgeninstitutter
Rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor må foreligge for å få dekket deler av utgiftene til undersøkelser ved privat medisinsk laboratorium og røntgeninstitutt. Du må betale egenandel.
Opptreningsinstitusjoner
Folketrygden kan gi stønad til opphold på offentlig godkjent opptreningsinstitusjon når du er henvist fra lege. Opptreningsinstitusjonen vurderer om den har et opptreningstilbud som passer deg. Lokalt Nav-kontor fatter vedtak om dekning av oppholdet. Folketrygden yter ikke stønad til opphold på opptreningsinstitusjon dersom formålet er hvile, avlastning, slanking, kostholdbehandling, eller dersom opptrening/behandling kan gjøres hos fysioterapeut eller lignende førstelinjetjeneste. Ved sykelig overvekt kan stønad til opphold i noen tilfeller likevel gis.
Medisiner, hjelpemidler og reiseutgifter
Medisiner
Har du en kronisk sykdom som du trenger behandling for i minst 3 mnd. i løpet av året, kan du ha krav på medisiner på blå resept. Behandlingen trenger ikke være sammenhengende. Det er kun bestemte sykdommer som utløser blå resept. Pasienter ved sykehjem skal ikke selv betale for medisiner.
Egenandel
Du må betale en egenandel når du får medisiner på blå resept. Ved kjøp av legemidler/medisinsk utstyr på blå resept, kan man få dekket 39 prosent av reseptbeløpet, men ikke mer enn 520,- kroner per utlevering av et kvantum svarende til tre måneders forbruk.
Minstepensjonister skal ikke betale egenandel. Informasjon om denne ordningen fremgår av melding om pensjonsutbetaling med teksten: ”Alders- og uførepensjonister med minstepensjon fra folketrygden er fritatt for egenandel for medisiner og sykepleieartikler på blå resept. Denne meldingen kan vises på apoteket eller hos bandasjisten som en bekreftelse på at du omfattes av reglene om egenandelsfritak”.
Sykehjemmene må selv betale beboernes medisiner. De får ikke kjøpt dem på blå resept. Dette kan gå ut over pasienter med dyre medisiner når det er stramme budsjetter. Senior Norge mener derfor at ordningen med blå resept bør gjelde uansett om personene er på sykehjem eller hjemme.
Hjelpemidler
Folketrygden dekker utgifter til nødvendige hjelpemidler som kan bedre din alminnelige funksjonsevne. Har du varig – dvs. over 2 år – og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Har du et kortvarig behov for hjelpemidler som for eksempel krykker må du be om hjelp fra kommunen. For nærmere informasjon ta kontakt med det lokale Nav-kontoret eller kommunens hjemmesykepleie.
I hvert fylke er det en hjelpemiddelsentral som tilpasser og leverer hjelpemidler. Lege, ergoterapeut, fysioterapeut, hjemmesykepleier, eller behandlingsinstitusjon kan bistå deg i arbeidet med å finne frem til egnede hjelpemidler.
Eksempler på hjelpemidler fra Nav kan være:
- Hjelpemidler når syn, hørsel, gange eller taleevnene er skadet
- Datahjelpemidler
- Hjelpemidler til personlig stell
- Spesialsøm av klær for personer med avvikende kroppsform
- Seksualtekniske hjelpemidler for funksjonshemmede
- Tilpassede hjelpemidler for arbeidsplassen
- Transport og bilstønad
- Proteser
- Ortopediske hjelpemidler (f.eks. proteser og støtteskinner)
- Kosmetiske proteser (f.eks. bryst- og øyeproteser)
Hjemmebasert pleie
Kommunene har ansvar for en del ordninger rettet mot å bistå dem som trenger pleie, både i hjemmet og i institusjon. Hjemmebasert pleie består av elementer som kan brukes som alternativ – eller helst kombineres – tilpasset ditt behov.
Hjemmesykepleie/psykiatrisk hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie er oftest gratis, men kommunehelsetjenesteloven åpner for en vederlagsordning. Det kan være vanskelig å skille mellom hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Sykepleie er hjelp i form av stell, pleie eller behandling av deg – mens det som gjelder stell av din bolig, innkjøp osv. er hjemmehjelp.
Hjemmehjelp
Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder følgende bestemmelse i § 3-2 pkt. 6 b:
Kommunen skal blant annet tilby ”personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt”.
Hjemmehjelp/personlig assistanse kan omfatte rengjøring, matlaging eller matlevering, vask av klær, innkjøp, snømåking, personlig stell og hjelp til andre nødvendige praktiske gjøremål. Formålet med tjenesten er at brukerne skal få hjelp slik at de kan bo i eget hjem.
Det må søkes om tjenesten, og kommunen skal fatte vedtak. Vedtaket skal inneholde opplysninger om søknaden innvilges helt eller delvis. Hvis søknaden avslås, skal det opplyses om ankemulighet til Fylkesmannen, klagefrist og hvor klage skal sendes. Kommunene kan ta egenandel for de tjenester som ikke omfatter egenomsorg og personlig stell.
Brukerstyrt personlig assistent (BPA)
I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra 01.01.12 er kommunens plikt til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse videreført og understreket i § 3-8, som lyder:
”Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som BPA.” Ordningen er utvidet slik at retten også omfatter personer over 67 år. En forutsetning er at de før fylte 67 år har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse.
Kommunen har en plikt til å tilby BPA, men avgjør selv innenfor lovens rammer hvilke tjenester som skal tilbys den enkelte bruker, og om de skal gis i form av BPA. Det er imidlertid viktig å påpeke den plikten kommunen har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 annet ledd til å rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter.
Støttekontakt
Helse- og omsorgstjenesteloven har følgende bestemmelse i § 3-2 pkt. 6 b
«For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:
b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,»
«Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det», jf. § 3-3.
Ordningen med støttekontakt er ment å hjelpe mennesker til en mer meningsfull fritid. Målgruppen har hovedsakelig vært yngre funksjonshemmede, men alder er også et kriterium i loven. For eldre er dette en ordning som kan være underforbrukt. For at samarbeidet mellom bruker og støttekontakt skal fungere bra over tid, er det sentralt at personene får anledning til å ”velge hverandre”.
Omsorgslønn
Helse- og omsorgsloven har følgende bestemmelse i § 3-6. Omsorgslønn:
«Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.»
Personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan tildeles omsorgslønn. Den gis uten hensyn til alder, funksjonsnedsettelse eller sykdom hos den som mottar omsorgen. Kommunen avgjør om omsorgslønn skal gis, og hvilket nivå lønnen skal ligge på.
Kommunen kan ved utmåling av omsorgslønn ta hensyn til om den omsorgstrengende mottar hjelpestønad og/eller andre tjenester. Det må søkes om tjenesten, og kommunen skal fatte vedtak. Vedtaket skal inneholde opplysninger om søknaden innvilges helt eller delvis. Hvis søknaden avslås, skal det opplyses om klagefrist og hvor klage kan sendes. Fylkesmannen er klageinstans. (Kilde: Helsedirektoratet).
Personer som har behov for pleie og omsorg på dette nivået, kan også ha rett til hjelpestønad fra Nav. Den som pleier kan ha rett til omsorgspoeng, som vil kunne nyttes i en senere pensjonsberegning til pleier. Nav kan gi nærmere informasjon.
Dagsenter
Dagsenter/seniorsenter er opprettet i mange kommuner for å gi mer innhold i hverdagen for den enkelte som har behov for det, samt være en avlastning for omsorgspersoner. Det kan også bidra til at den enkelte kan greie å bo lengre hjemme.
Rettigheter
Helse- og omsorgstjenesteloven har følgende bestemmelser i § 3-5 – Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp:
«Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen, kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter.
Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.»
Dette sikter bl.a. til ulike former for praktisk bistand slik som brukerstyrt personlig assistent, avlastningstiltak og støttekontakt.
Medvirkning, samtykke og samarbeid
Som bruker eller pasient har du rettigheter overfor hjelpeapparatet selv om det ikke alltid føles slik.
Du er tillagt viktige rettigheter om innsyn i egen sak:
”Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risiki og bivirkninger” (pasientrettighetsloven § 3- 2). Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og innholdet i helsehjelpen” (pasientrettighetsloven §3-3). ”Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag” (pasientrettighetsloven §5-1).
Det finnes her noen spesielle unntak:
Medvirkning i egen sak
Både pasientrettighets- og helse- og omsorgstjenesteloven legger vekt på brukermedvirkning. Følgende er nevnt i pasientrettighetsloven § 3-1: «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker.» I helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 heter det: «Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.»
Ditt samtykke er nødvendig
”Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydning av at helsehjelpen ikke gis” (pasientrettighetsloven §4-1).
En spesiell form for samtykke gjelder for tjenester du søker på. Du må her vanligvis undertegne søknader om hjemmebasert pleie og sykehjem. Det for å sikre at du ikke får tjenester du ikke ønsker. Det vil ikke være hyggelig å komme på sykehjem mot eget ønske. Problemet er at det ikke alltid er avgjørende hva den berørte egentlig ønsker. Det er ikke lett å stå imot det helsearbeidere og leder av hjemmetjenesten går inn for når man er syk og det virker som om de vet best.
Individuell plan
I saker som trenger koordinering – kan du kreve ”individuell plan”
Følgende bestemmelser er gitt i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1:
«Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.»
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Sosialtjenesten og helsetjenesten er lovpålagt denne oppgaven. Planen skal inneholde hvilke tiltak som skal sette inn, hvilke instanser som skal gjøre hva, koordineringsansvaret skal være plassert. Alle har ikke krav på en slik plan, men alle kan søke om det.
Taushetsplikt
Det er krav til taushetsplikt både i helsetjenesten, trygden og i sosiallovgivningen. Det betyr at de opplysningene du gir dem, ikke kan utleveres til andre. Det er riktignok noen unntak – men hovedregelen er at du må samtykke til at andre skal få opplysninger.
Klageadgang
Du kan formelt klage både på kvaliteten i den tjenesten du får og på avgjørelser om tjenester du har søkt på, se punktet Klageadgang sist i dette kapitlet.
Ombud
Det er opprettet ombudsordninger for å ivareta dine rettigheter:
Pasientombud skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Ombudet behandler saker som gjelder den offentlige spesialisthelsetjenesten, enten på grunnlag av muntlig eller skriftlig henvendelse. Pasientombud finnes i alle fylker, se: www.helsenorge.no.
Det er sosialombud eller eldreombud i en del kommuner. Disse kan bistå deg i saker som blant annet omhandler hjemmebaserte tjenester.
I løpet av 2020 vil også et eldreombud være på plass. Eldreombudet skal på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon. Eldreombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. Alle kan henvende seg til Eldreombudet.
Behandling og pleie i institusjon
Behandling og pleie i institusjon er delt mellom stat og kommune. Staten ved helseforetakene har ansvar for sykehusene mens kommunene har ansvar for sykehjemmene. For begge gjelder de pasientrettigheter som er beskrevet ovenfor.
Beredskap
Covid 19-pandemien har vist hvor sårbart samfunnet er ved store og plutselige hendelser og katastrofer. Det er derfor nødvendig for myndighetene å sørge for tilstrekkelig beredskap slik at befolkningen får best mulig beskyttelse. Senior Norge er pådriver for at utstyr lagres, personale trenes og planene til enhver tid er oppdatert.
Sykehus
For å få behandling ved sykehus må du i utgangspunktet være henvist fra lege. Ved behov for øyeblikkelig hjelp kan du ringe legevakten eller nødhjelpssentralen/ambulanse på telefon 113.
Dine rettigheter ved sykehusinnleggelse
Fritt behandlingsvalg
Følgende rettigheter er gitt i pasientrettighetsloven § 2-4:
”Pasienten har rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet henvisningen skal vurderes, jf. § 2-2. Pasienten kan bare velge virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter etter § 2-1 b.
Pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-1 b andre ledd, kan velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasienten kan bare velge privat virksomhet som enten har avtale med et regionalt helseforetak eller er godkjent etter forskrift med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-3.
Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå.
For informasjon og rådgivning, ring telefon 800 43 573.
Rett til vurdering innen 30 dager
Alle som blir henvist til slike sykehus har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til raskere vurdering. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt.
Rett til fornyet vurdering
Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand (pasientrettighetsloven § 2-3).
Fastsetting av individuell frist for når man skal få behandling (rettighetspasienter)
For å sikre at de pasienter som har størst behov for behandling, kommer først i køen, gis de en rett til å motta nødvendig behandling. Sykehuset vurderer og avgjør hvem som er ”rettighetspasient”. Er du ikke rettighetspasient, blir du lavere prioritet, og må vente lenger på behandling. Oppfylles ikke fristen rettighetspasienter har fått, kan de få et alternativt tilbud:
For informasjon og rådgivning, ring telefon 800 43 573.
Innleggelse i sykehus er gratis for pasienten inkl. behandling og medisiner
Det er noen unntak:
- Ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse) kan sykehus kreve egenandel fra pasienten.
- Staten dekker ikke utgifter til behandling ved private sykehus, unntatt når det er avtaler om dette med helseforetaket.
- Person som ikke er medlem i folketrygden har ikke rett på gratis behandling.
Rett til medvirkning i valg av behandlingsmetoder
«Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder» (pasientrettighetsloven § 3 – 1).
Sykehjem
For å oppfylle ansvaret etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:
«Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: plass i institusjon, herunder sykehjem”, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 pkt. 6.
Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.
Lov om sosiale tjenester § 4-2 sier at ”tjenesten skal omfatte: d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker”. Noen av godene man har ved sykehus, har man ikke ved sykehjemsinnleggelser.
Det er ikke fritt sykehjemsvalg
Det er ikke fritt sykehjemsvalg på landsbasis, men kommuner kan åpne for det lokalt.
Det er positivt at det finnes rett til valg innenfor den enkelte kommune, men det er etter Senior Norges oppfatning behov for et reelt fritt sykehjemsvalg, ikke bare innenfor enkelte kommunegrenser, men på tvers av kommunegrensene. Eldre kan ønske å flytte til sykehjem i andre kommuner der de har sine nærmeste pårørende.
Fritt sykehusvalg er viktig, men Senior Norge mener at også fritt sykehjemsvalg bør være regel siden pasientene oppholder seg relativt lang tid der.
Frihet i sykehjemsvalg kan vurderes som viktigere enn sykehusvalg, fordi mennesker er kort tid på sykehus, mens de oftest er resten av livet på sykehjem. I Stortingsmelding nr. 45 (2002 – 2003) slås det fast at eldre pleietrengende har juridisk rett til å flytte mellom kommuner. Regjeringen vil presisere at dagens regelverk sikrer ”einskilde pleietrengande retten til å flytta mellom kommunar. Kommunar kan difor ikkje nekte å ta mot pleietrengande som ønskjer å flytte til ein ny kommune ….I enskilde tilfelle vil eit dårleg sjukeheimstilbod føre til at sterk pleietrengande faktisk ikkje kan flytte”. Denne retten til å flytte mellom kommuner er nå under press ved at enkelte kommuner forsøker å innføre en minste botid for å få rett til sykehjemsplass.
Det er ikke krav til fastsetting av individuell frist for når man skal få plass.
For opphold i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten ved langtidsopphold inntil 1 G, deretter 85 prosent (for året 2021). Det er et fribeløp på 8 700 kroner per år.
Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 155 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 80 for det enkelte dag- eller nattopphold (forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 4). For langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter en måned regnet fra innflyttingsdato. Kommunen har adgang til å ta betaling for korttidsopphold og dag- eller nattopphold fra første dag.
Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves etter en måned regnet fra innflyttingsdato, eller etter til sammen 60 døgns opphold innen samme kalenderår” (kommunehelsetjenesteloven § 2 – 3). (Satsene gjelder fra 1. januar 2012 og kan endres.)
Men du har like fullt rett til medvirkning:
«Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen» (pasientrettighetsloven §3 – 1). Forskriften om kvalitet i pleie – og omsorgstjenester i kommunene § 3 sier ”brukere av pleie – og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende…medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbud. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenesten.”
Problemet er at mennesker som kommer på sykehjem, er så redusert at de i realiteten får lite reell medvirkning, og derved nytte av denne rettigheten.
Kvalitetsforskriftens stikkordsliste over grunnleggende behov
Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten for tjenesteyting pålegger kommunene å lage prosedyrer som søker å sikre at brukere får tilfredsstilt sine grunnleggende behov som:
- Oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i tjenestetilbudet
- Selvstendighet og styring av eget liv
- Fysiologiske behov som tilstrekkelig næring, variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat
- Sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, felleskap og aktivitet
- Å følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold
- Mulighet for ro og skjermet privatliv
- Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett)
- Mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg
- En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser
- Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
- Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene
- Tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov
- Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise
- Tilpasset hjelp ved av- og påkledning
- Tilbud om eget rom ved langtidsopphold
- Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter
Departementet presiserer at «kvalitetsforskriften» gir ikke brukeren rett til bestemte tjenester. Forskriften pålegger kommunene å utarbeide prosedyrer som tar sikte på å sikre at brukeren får dekket sine grunnleggende behov på en god måte, men det vil være opp til den enkelte kommune å finne frem til hensiktsmessige og gode organisatoriske løsninger for dette tilpasset de lokale forutsetninger” (U-7/2003). Dette er altså ikke en liste over dine rettigheter.
Sykehjemspasientenes rettigheter bør forbedres
Kritikken av sykehjemmene er kommet fordi kravene i kvalitetsforskriften ikke oppfylles, manglende meningsinnhold under oppholdet og tvangsbruk. Kritikere har påpekt at det er stor grad av tvangstiltak i sykehjem, ikke minst overfor demente brukere, samt at det i svært mange tilfelle ikke foreligger noen skriftlig dokumentasjon av tvangsbruken. Konklusjonen er at den høye forekomsten, den dårlige dokumentasjon og tilfeldighetene med hensyn til hvem som avgjør om tvang skal benyttes, sannsynliggjør at det mer er snakk om dårlige rutiner enn om nøye overveielser i hvert enkelt tilfelle. Følgelig er det etter Senior Norges mening behov for både å gi sykehjemspasienter langt klarere rettigheter og få regulert maktbruken overfor denne pasientgruppen. Problemene i sykehjemsektoren vil ikke gå over av seg selv. Behovet for sykehjemsplasser vil øke med endringen i alderssammensetningen. Vi oppfordrer regjeringen til å treffe tiltak som bringer virksomheten inn på nye spor. Hovedvekt bør være brukerstyring og på utvikling av arenaer som gir beboeren et mer meningsfylt sykehjemsliv. Hensikten må bli ”å skape mening i tilværelsen for pasienter på institusjon”. Et langt neste skritt kan bli å utvikle ”hjem” der det overordnede målet er ”livsglede, trivsel og stjernestunder” for dem som ikke har så lenge igjen.
Klageadgang
Det høres fint ut med klageadgang. I praksis kan det være svært vanskelig å vinne frem selv om en har en god sak. For mange seniorer er klageadgangen, når de virkelig trenger den, ikke reell. Det krever mye å hamle opp med profesjonelle, enten det er på stønads-, helse-, eller pleieområdet. Som bruker stifter man på sine eldre dager kjennskap til disse tjenestene, og skal forholde seg til de profesjonelles ”stammespråk” og logikk. Det er behov for å opprette en praktisk ordning med enkel juridisk bistand ved klager på eldreomsorgens tjenester. På offentlige vedtak har du klagerett, i alt fra vedtak om tjenester via institusjonsopphold til stønader. Klageretten gjelder også om du har fått tildelt en tjeneste, men ikke er fornøyd med tjenestens innhold og omfang. Klageretten er begrenset i tid, og tidsfristen står i brevet du får om vedtaket. Greier du ikke å levere klagen innen tidsfristen, kan du søke om utsatt klagefrist. Selv om du ikke greier å levere klagen før fristen, bør du likevel levere klagen, og redegjøre for hvorfor du ikke greide å levere klagen i tide. Det kan kanskje føre til at motparten ser bort fra at klagen har kommet for sent.
Du har med enkelte unntak (for å beskytte helsen din) rett til innsyn i de dokumentene som omhandler saken din (forvaltningsloven § 18 og 19). Aktuelle dokumenter vil være kartleggingsskjema om din tilstand, brev til og fra andre etater eller helseinstitusjoner, saksfremstillinger m.m. Dokumentene må imidlertid være ferdige. En klage må fremsettes formelt og normalt være skriftlig. Klagen sendes vanligvis til den tjenesteyter/etat du klager på, eller som har gjort vedtaket du klager over. Klagegangen er gjerne som følger:
- Først behandler den tjeneste-yteren/etaten som har fattet vedtaket i din klage. Vedtaket du har klaget over, kan bli opprettholdt, eller du kan få helt eller delvis medhold i klagen. Enten opprettholder de vedtaket eller så kan de helt eller delvis innfri den.
- Får du ikke medhold av den tjenesteyteren/etaten som fattet vedtaket du klaget over, skal et annet organ (klageinstansen) behandle klagen, dersom du ikke trekker den. Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak om sosiale tjenester, herunder vedtak om stønad til livsopphold fra den kommunale delen av Nav. I slike klagesaker kan fylkesmannen ikke prøve kommunens frie skjønn med unntak av tilfeller der skjønnet er åpenbart urimelig. Det er fylkesmannens Familie- og sosialavdeling som behandler klagen.
Klage på vedtak den statlige delen av Nav har fattet, går til Navs regionale klageinstans. Dersom dette ikke gir deg medhold i klagen, kan du vanligvis anke avgjørelsen inn for Trygderetten. Trygderetten er et uavhengig organ som behandler anker på vedtak om trygde- og pensjonsspørsmål. For sykehus er det fylkeslegen i rollen som Helsetilsyn som er klageinstans, og for sykehjem er det fylkeslegen som del av fylkesmannsembetet som behandler klagen.
Klage på forvaltningsvedtak
Forvaltningslovens § 28 – Vedtak som kan påklages, klageinstansen kan overprøve vedtaket som det underliggende organet fattet.
§ 28 første ledd: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).
- Klageretten gjelder bare for enkeltvedtak. Klageretten gjelder den avgjørelsen retter seg mot/direkte angår (part), men også andre som har et reelt behov for å få kravet avgjort kan være klagepart. Klageretten handler om å kunne rette et krav om at et høyere organ overprøver.
- Hovedregel er at klagefrist er 3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. § 29 første ledd. Unntak i tilfeller hvor underretning om vedtak ikke er mottatt, jf. § 29 andre ledd. Underinstans/klageinstans kan i særlige tilfeller forlenge fristen, før denne er utløpt, jf. § 29 siste ledd.
Klagen skal sendes til den som har fattet vedtak, jf. § 32. Klagen må minimum nevne vedtaket det klages over og endringen som ønskes, men bør også nevne begrunnelsen klager støtter seg til, jf. § 32.
Har du fått et vedtak fra Nav du mener er feil, kan du sende en klage.
I vedtaket finner du informasjon om adgang til å klage. På nav.no finner du skjemaet Klage på vedtak fra Nav. Her velger du den Nav-enheten som har gjort vedtaket du klager på. Send dokumentene, med forsiden øverst, til adressen som står på forsiden.
Hjelp til å klage
Hvis du trenger hjelp til å skrive klagen, har Nav-kontoret ditt plikt til å hjelpe deg. Når du oppsøker Nav-kontoret har du rett til å ha med deg en person du har tillit til. Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som håndterer klagen på dine vegne.
Når du klager, vil Nav-enheten som har gjort vedtaket, vurdere saken din på nytt. Dersom vedtaket ikke blir endret, blir klagen sendt videre til behandling hos Nav Klageinstans. Klagefristene varierer etter hva slags sak du ønsker å klage på. Klagefristen står i vedtaket.
Pasientombudet kan ta din sak
Hvert fylke har Pasientombud. Pasient- og brukerombudene kan hjelpe deg på flere måter:
- avklare og svare på generelle spørsmål om helsetjenester
- ta imot informasjon om opplevelser du har hatt i møte med helsetjenesten
- gi råd og veiledning om rettigheter du har som pasient eller bruker
- informere om fremgangsmåte ved søknad og klage
- møte helsepersonell og saksbehandlere sammen med deg for å få svar på spørsmål du har i saken din
- hjelpe deg med å skrive klage om du trenger det
- informere om hva du kan gjøre om du har fått en pasientskade
- informere om hvor du kan henvende deg videre dersom Pasientombudet ikke kan hjelpe deg.
All hjelp fra ombudet er gratis. Ombudet har taushetsplikt, og du kan være anonym når du tar kontakt.
Helsenorge.no
Det er opprettet et eget nettsted som alle har tilgang til ved å logge seg inn ved å bruke f.eks. BANKID.
Man blir koblet opp med sin fastlege, og får følgende valg:
- Innboks – Meldinger og brev til og fra helsetjenesten
- Timeavtaler – Bestille timer og avtaler med helsetjenesten
- E-konsultasjon – Starte e-konsultasjoner over nett
- Henvisninger – Henvisninger til spesialist eller sykehus
- Legemidler – Oversikt over gyldige resepter samt fornye resepter
- Helsekontakter – Behandlere og kontaktpersoner
- Pasientjournal – Journaldokumenter fra sykehus
- Vaksiner – Oversikt over registrerte vaksiner
- Pasientreiser – Søk om å få dekket en reise til behandling
- Frikort og egenandeler – Registrerte egenandeler og frikortstatus
- Bytte fastlege – Finn og bytt fastlege eller stå på venteliste
- Sykdom og kritisk info – Viktige opplysninger til helsepersonell
- Dokumenter – Egne dokumenter lagret på Helsenorge
- Donorkort – Digistalt donorkort for organdonasjon
- Verktøy – Kurs og andre verktøy for læring og mestring
Og særlig relevant: Informasjon om korona-pandemien.