4 – Helse og aldring

Ved Ressursgruppen helse og omsorg

Om helse og aldring

Vi eldre har den helsen vi har. Det er fornuftig å ta vare på den – og gjerne forbedre den om vi kan, fordi, enten vi vil det eller ikke, er det nå slik at vi alle blir litt skrøpeligere med årene. Naturen har bestemt det slik. Men heldigvis er det også slik at vi i dag kan fikse en hel del helseplager som våre forfedre og –mødre måtte slite med. Derfor disse tipsene til dagene fremover for de som vil følge dem.

Oversikt over det viktigste:

• Det er klokt å følge helserådene fra helsemyndighetene.
• Hold deg i form. Både i kroppen, og i hodet.
• Pass på tannhelsen.
• Spis godt og sov godt.
• Ha samvær med andre og med ting du liker å gjøre.
• Merker du noen tegn til plager i kroppen eller sinnet, så ikke nøl med å snakke med fastlegen eller andre hjelpere. De er der for deg.
• Opplever du at du kunne trenge hjelp, snakk med kommunen din. Kommunen har kanskje tilbud og tjenester du ikke vet om.
• Pass på smittevernreglene ved epidemier

I det følgende tar vi opp disse forholdene hver for seg, og tar med både råd som passer for dem som er fullt friske, og for dem som har begrensninger.

Hold deg i form

I Norge er omtrent 1 million mennesker over 60 år og cirka 215.000 er eldre enn 80 år. Dette viser at vi er mange! Litt foruroligende er det da at 2/3 av oss som er 60+ er passive og beveger oss altfor lite.

Folk som har en aktiv livsstil, holder seg friskere i alderdommen og lever noen år lengre sammenliknet med dem som er passive. Tendensen er basert på statistikk, ingen kan love deg et lengre og bedre liv, uansett hva du måtte foreta deg. Mange faktorer spiller inn, kanskje først og fremst flaks og uflaks.

Hva er god helse for deg? Svarene kan variere, men vi kan vel være enige om at klarer vi å tilpasse oss livets utfordringer, vil det være bra for oss. I de fleste land anbefales 150 minutter fysisk aktivitet i uken fordelt på 3 – 4 dager, inkludert noe styrketrening. For mange som ikke er vant med fysisk aktivitet, og ikke bruker ordet trening, kan slike råd kanskje virke i overkant utfordrende.

Mye moderne forskning tyder på at hverdagsaktivitetene våre, utført daglig og bevisst, er bra for oss. Sjansene vil øke for at du føler deg sprekere i hverdagen, og at du kan fortsette å leve et aktivt liv. For mange timer i sengen og for mye sitting svekker kroppen.

De daglige aktivitetene vi foreslår, går nettopp ut på å snu de nedbrytende prosessene, og i stedet bygge opp kroppen til å tåle fremtidig aktivitet. Hva skjer med kroppen når vi ikke beveger oss tilstrekkelig? Kondisjonen blir gradvis dårligere, vi blir slitne og andpustne i bakker og trapper, musklene blir svakere og vi orker gradvis mindre løfting og bæring. Balansen blir også dårligere, særlig er det merkbart etter fylte 75 år.

Det er vanskelig å gi generelle råd som passer for oss alle, men det er noen råd som er nyttige for de aller fleste. Aktivitet er bra for alle, uansett plager og sykdommer, med noen få forbehold: I akutte sykdomsfaser kan ro være det riktigste.

Mange av oss føler at hele kroppen er i ulage når vi står opp av sengen om morgenen. Og morgengymnastikk høres ut som gammeldagse greier med musikk på radioen, hopp og sprett og veiving med armene. Men det var faktisk ganske smart å starte dagen på denne måten.

Vi har god erfaring med følgende ”oppskrift”: Stå opp og sett på tevannet eller kaffetrakteren, start så med noen øvelser i 3 – 5 minutter for å ”tenne” kroppen. Vi foreslår at du lærer 5 – 6 øvelser som kan varieres fra dag til dag. Dette er øvelser som både gir noe styrke og øker balansen. Pulsen øker, og pusten blir raskere.

Prøv å få rutine med å avbryte sittingen hvert 3. kvarter. Gå litt rundt, gjør ett par knebøyninger og kanskje noen armbøyninger, f. eks mot en bordkant. Det tar ikke mange minuttene, du føler deg bedre og det er faktisk god styrketrening som summeres opp i løpet av dagen.

10-15 minutter rask gange daglig kan være kondisjonstrening, vel å merke når du går fort nok til at du blir andpusten. Bruk trappene og bær handleposene så lenge du orker. Når du utvider disse korte turene til litt lengre turer med hyggelige venner, da har du virkelig oppnådd noe.

Manglende styrke er faktisk den største hindringen for de fleste eldre til å kunne leve et aktivt liv. Her er noen forslag til øvelsene du kan gjøre hjemme:

• Knebøy
• Tå hev
• Armbøyninger
• Ryggøvelser liggende på magen.

Det skal ikke mye innsats til for å ha det bedre i hverdagen og for å legge grunnlaget for en sprekere fremtid.

Husk din daglige mosjon!

I tillegg til å gjøre styrketrening med kroppen som vekt (for eksempel armbøyninger), er trening med strikker enkelt og effektivt. Strikker kan kjøpes i alle sportsforretninger. De finnes som lette, middels og tunge. Prøvd deg frem til det som passer deg i forretningen. Hvor tunge du vil at øvelsene skal være kan du også regulere ved å holde lengre inn på strikken. Etter en stunds trening kan det være aktuelt å kjøpe en strammere strikk.

Bildene her viser 2 faser av hver øvelse. Begynn litt forsiktig slik at muskler, ledd og sener venner seg til øvelsene. Etter en stund vil du kunne greie 10-15 repetisjoner av hver øvelse. Det tar gjerne 8-10 minutter. Når du føler at du gradvis har blitt sterkere kan disse repetisjonene økes til 2 eller 3 serier. Jeg velger selv å gjøre disse øvelsene om morgenen mens kaffen blir klar og morgen-nyhetene står på. Gjør det så ofte du kan. Ett par ganger i uken er brukbart, 3- 4 ganger er bra og det anbefaler jeg. Jeg gjentar det gjerne: Etter hvert som vi blir eldre, blir det viktigere å opprettholde styrken!

Bruk hodet

Det gjelder å holde hjernen i gang. Fortsett å lese, hold deg oppdater! Dagsrevyen er nokså passifiserende der du sitter i sofaen og følger med.

Fortsett med hobbyene dine, og vurder om det er noen gamle planer som det kan være tid til å ta opp igjen, fra å lære et nytt språk til snekker- og håndarbeid. Ikke minst kan herrene prøve seg på matlagingens kunst og konene bør slippe dem til. Gjør gjerne ting sammen med andre. Barnebarn kan virke sterkt aktiviserende! Vi trenger sosial kontakt.

En ny studie av rundt 500 eldre publisert på forskning.no konkluderer med at å løse vanskelige oppgaver kan heve intellektet og utsette svekkelsen som kommer med alderen.

Her er noen forslag til hjernetrim:

• Lær deg å spille et nytt instrument
• Les en komplisert roman. Gjerne på et annet språk!
• Løs sudoku eller kryssord. Velg vriompeisen!
• Lær deg nye ting på data
• Spill brettspill med familie eller venner. Strategispill er topp! Da må du holde orden på både regler og relasjoner
• Engasjer deg og delta i diskusjoner, men ikke hiss deg opp, det gir motsatt virkning

Det er best for hjernen å gjøre nye ting. Og jo vanskeligere jo, bedre. Husk at det som er bra for hjertet er bra for hjernen!

Kilde:

forskning.no

Spis godt

Det viktigste å tenke på i forbindelse med matinntak og måltider er å trives med måltidene, at man spiser god mat, dvs. det man har lyst på og liker. Har man «levd en stund», er såkalte kostholdsråd om alt man ikke bør spise, beregnet på «ungdommen». Risikoen for å pådra seg sykdommer som følge av kostholdet i moden alder er minimal. Dog må spesielle forhold som allergier og bestemte råd fra fastlegen tas hensyn til. Dog må man ta hensyn til spesielle forhold som allergier og bestemte råd fra fastlegen.

Det er ønskelig med kostinntak svarende til 1700-2300 kilokalorier per dag, og 1-1,5 g eggehvite pr kg kroppsvekt/dag. Daglig melk og/eller ost sikrer kalkinntak. Et allment sammensatt kosthold som angitt i helsekostrådene vil samtidig dekke det daglige behovet for vitaminer og sporelementer. En multivitamintablett daglig, ved lavt kaloriinntak, vil også sikre vitamin/sporelementbehovet.

Mange ser det som riktig også å bruke tilskudd av vitamin D og kalsium, men bruk ikke tilskudd med mer enn 500 mg kalk og inntil 1000 IE (internasjonale enheter) vitamin D per dag.

Nattekramper kan lindres hos mange med en tablett med magnesium.

Kontroller vekten en gang i uken, fortrinnsvis når du er fastende med tom blære og etter toalettbesøk.

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og rimelige mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet
3. Fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag er ønskelig, men kanskje vanskelig å oppnå.
4. Man bør spise grove kornprodukter daglig.
5. Man bør spise fisk til middag noen ganger i uken. Bruk gjerne fisk som pålegg.
6. Meierismør/Kviteseidsmør er godt og sunt for eldre mennesker i rimelige mengder.
7. Bruk raps- eller solsikkeolje i matlagningen.
8. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
9. Melk og melkeprodukter er en viktig kilde til kalcium, protein og jod.
10. Velg vann som tørstedrikk.

Kilde:

helsenorge.no

Mengdene angitt i kostholdsrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt fysisk aktiv voksen. De må tilpasses dine behov for energi, og andre spesielle forhold. »Nøkkelhullet», som er en offentlig merking for sunnere matvarer, kan hjelpe deg å ta sunnere valg når du handler.

Hva du bør vite om munnhelse

Kanskje har du vært igjennom mange år med få tannhelseproblemer og oppdager at det begynner å dukke opp problemer i munnen hyppigere enn du ønsker.

Det er to sykdommer som gjør seg mer og mer gjeldende med tiltagende alder: Hull i tennene (karies) og tannløsningssykdom (periodontitt). Hull i tennene oppstår hos eldre primært i tannhalsområdet, dvs. langs tannkjøttskanten. Dette skyldes at det blir liggende bakteriebelegg her grunnet tiltagende munntørrhet og utilstrekkelig renhold i vanskelig tilgjengelige områder. Hvis disse angrepene får utvikle seg over tid, blir det hull som må fylles (plomberes) av tannlegen. Dette kan unngås hvis man har et effektivt eget regelmessig renhold og skyller daglig med fluor.

Tannløsningssykdom (periodontitt) oppstår av samme årsak, bakteriebelegg langs tannkjøttskanten. Periodontitt begynner som regel med en betennelse i tannkjøttet (gingivitt). Begge er betennelsessykdommer som gir få eller ingen smertesymptomer Disse kan derfor utvikle seg langt før de blir oppdaget. Noen måter å undersøke seg selv på er å spise et eple. Hvis det blir blod på eplet etter at man har tatt en bit, er dette tegn på at tannkjøttet er betent. Man kan også rugge på tennene. Hvis disse kjennes løse ut, er det tegn på at sykdommen har utviklet seg langt. Alle tennene blir ikke løse på en gang, det kan være en eller flere. Hvis slike symptomer oppdages, bør tannlege oppsøkes så snart som mulig for behandling. Det er viktig å vite at sykdommen ikke kureres ved behandling, men utviklingen/progresjonen stanses. Den må så holdes i sjakk ved regelmessig profesjonell rengjøring og ved et effektivt eget renhold.

Det profesjonelle renholdet utføres av tannpleier som er spesialutdannet til å rense tenner og å drive forebyggende tannhelsearbeid.. Hyppigheten avhenger av sykdoms- og risikograd. Intervallene kan være hver 3., 4. eller 6. måned.

Det er i de senere år påvist en sannsynlig sammenheng mellom hjerte/kar-sykdommer og periodontitt. Dette er nok en grunn til å ta tannrenholdet og egeninnsatsen på alvor.

Rent teknisk er ikke et daglig effektivt renholdsregime vanskelig. Men det krever litt kunnskap og omtanke. Det er ikke avgjørende hva slags børsteteknikk eller hva slags tannbørste du velger. Det viktige er at tannbørsten rengjør de flatene den kan nå, men det er også viktig å vite at den ikke rengjør mellom tennene. Her må det brukes andre hjelpemidler som «flaskekoster» eller tannstikkere. Tannstikkere skal helst kombineres med en solobørste, dvs. en enbindlet børste som kommer til i de ytre deler av tannmellomrommene som tannbørsten og tannstikkerne ikke når. En effektiv bruk av tanntråd er svært vanskelig å lære seg i moden alder. Derfor anbefales ikke dette alternativet. Valg av tannbørste, manuell eller elektrisk, er heller ikke avgjørende for resultatet. Det er hånden som holder i børsten som avgjør resultatet. Velg den tannbørsten som føles best for deg.

Daglig skylling med fluor er svært viktig for seniorer. Grunnet munntørrhet utvikler man hull i tennene raskere i moden alder. Daglig fluorskylling styrker tennene og motvirker derfor utvikling av hull i tennene.

Implantater er erstatninger for tapte tenner. Enten enkelttenner, eller ved tap av flere tenner fungerer disse som forankring for broer. På denne måten unngår man løse proteser. Implantatene er titanskruer som skrus inn i kjevebenet. Tannlegen din kan gi deg utførlig informasjon om denne behandlingen.

Som senior vil man ha behov for tannrens noen ganger i året og et tannlegebesøk en gang i året eller annet hvert år, avhengig av stabiliteten i tannhelsetilstanden. Du skal følge deg trygg på at tannlegen og tannpleieren ivaretar din tannhelse på beste måte. Det er derfor viktig at du også får et tilbud om tannrens hos tannpleier to eller flere ganger i året avhengig av risikoen du har for å utvikle tannløsningssykdom og hull i tennene.

Tannlegen er pålagt å gi en grundig forklaring på hva som må gjøres og hvorfor. Det skal også gis et kostnadsoverslag. Hvis du ikke føler deg helt bekvem med behandlingsforslaget, ber du tannlegen forklare deg det så godt at du forstår hva det innebærer. Føler du fortsatt usikkerhet om forslaget, bør du oppsøke en annen tannlege for å få en “second opinion”. Det er en redelig sak og du kan si til tannlegen at du gjør det før du bestemmer deg. Det er også fullt “lovlig” å takke nei til behandlingsforslaget på basis av en god begrunnelse.

Sov godt

Vi sover i snitt 7-8 timer i døgnet, noen en time mer og noen en time mindre. Noen av oss har behov for å legge seg tidlig og stå opp tidlig (A mennesker), andre vil tvert imot legge seg sent og stå opp utpå dagen (B mennesker). Begge deler er helt normalt. Finn din egen rytme. Søvn er helt nødvendig for restitusjon og hvile. Spesielt hjernen må «ta seg igjen» om den skal fungere. 10 – 15 minutters middagshvil kan også være bra for mange.

Forekomsten av søvnforstyrrelser øker med alderen. Nærmere 50 prosent av alle over 65 år rapporterer om søvnvansker.

Forskning viser at det i gjennomsnitt tar lengre tid å sovne, mindre av tiden vi sover er dyp søvn, og at søvnen brytes oftere opp i løpet av natten hos eldre mennesker. Studier har også vist at dårlig søvnkvalitet henger sammen med en rekke tegn på dårligere hukommelse og depresjon.

Det fins noen gode livsstilsråd som kan hjelpe deg å få en god natts søvn (gjelder friske mennesker):

• Regelmessig mosjon, men unngå hard fysisk trening de siste tre timene før sengetid.
• Stå opp igjen om du ikke sovner i løpet av en halvtime. Men unngå sterkt lys eller skjermtid.
• Unngå å sjekke klokken når du våkner.
• Forsøk å bli ferdig med diskusjoner og bekymringer før du legger deg.
• Å ha faste leggetider hele uken, også i helgen, bidrar til god døgnrytme.
• Unngå å være veldig mett eller sulten når du skal legge deg. Det kan også være lurt å holde seg unna kaffe, te, tobakk og alkohol sent på ettermiddagen eller kvelden om du sliter med å få sove.

Husk at en natt eller to uten søvn ikke er farlig, bare slitsomt.

Kilde:

NHI.no
forskning.no

Betydningen av sosialt samvær

Familien er ofte det nærmeste du har. Pass godt på den om du kan. Legg ellers vekt på sosialt samvær, gjerne med andre som liker det samme som deg. Behold de nettverkene du har, og se om du kan bygge nye også. Her er deltakelse i frivillig arbeid en god inngangsportal. De fleste kommuner har en frivillighetssentral hvor du kan henvende deg.

I de fleste kommuner finnes det godt med foreninger og lag for alle aldersgrupper og interesser. Finn en som passer for deg og meld deg inn!

Ensomhet kan være en belastning, særlig for de av oss som blir eldre. Men problemet bør ikke overdrives, antallet ensomme eldre er mindre enn vi tenker oss, og vi kan gjøre noe med det. Det viktigste er kanskje å få understreket at det å være enslig ikke er det samme som å være ensom. Norge er faktisk et av landene i Europa hvor færrest føler seg ensomme. I Norge lever i dag omkring 40 % av oss alene, i hovedstaden nærmere 70%, og mange setter faktisk pris på å være alene.

Ensomhet er en vond følelse av at en skulle ha hatt mer ut av kontakten med andre enn det en opplever å få. Du trenger ikke være enslig for å føle deg ensom. Du kan være ensom i et sosialt nettverk også. Ensomhet har vi alle følt i perioder igjennom, livet så ensomhetsfølelsen er faktisk en normal ting i livet selv. Men lengre perioder med ensomhetsfølelse kan være belastende for noen, og kan vi bryte denne følelsen, bør vi gjøre det. Andre synes å leve greit også med å være ensomme.

Vi kjenner i dag enkelte ting som gir økt risiko for at en kan utvikle ensomhetsfølelse. Å miste noen er et av dem, og vi eldre har økt risiko for å oppleve tap. Vi kan dessverre få helsereduksjon når vi opplever tap av venner og ektefeller.

Så, hva kan gjøres? Rådene er greie, men vi ser at de første skrittene for å komme i gang kan være vanskelige. Prøv likevel. Ta kontakt med andre og del dine positive erfaringer og opplevelser med dem. Du vil få mye tilbake. Oppsøk sosiale møteplasser.

Venke Knutson har nå laget og utviklet «Skravlekoppen», en grønn kopp som det er skrevet «skravlekopp» på. Koppen holder nå på å bli innført på mange kafeteriaer og i flere kommuner. Be om en slik kopp, sett deg ned og du signaliserer at du gjerne vil snakke

med en annen. Bli ikke forbauset om noen kommer bort til deg. Over har vi snakket om deltakelse i frivilligheten. Der er det alltid plass for deg. Og la ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Prøv og prøv igjen. Noen kommuner vil også i årene som kommer, forsøke å få i gang tiltak for å møte de som er ensomme i kommunen.

Nærhet og intimitet hele livet

Over 90 prosent av norske menn mellom 60 og 75 år er seksuelt aktive. Det samme gjelder nærmere 75 prosent av kvinnene. Det viser en undersøkelse ledet av Bente Træen, professor i helsepsykologi.

Eldres seksuelle behov og utfoldelse er et av våre siste tabu. Det er stor mangel på åpenhet og kunnskap både i samfunnet og blant de eldre selv. Omtale av eldres seksualitet er ofte enten problemfokusert eller skjønnmalt. Eldres seksualitet er like individuell og situasjonstilpasset som i alle andre grupper. Men generelt kan vi si at yngre ektepar ofte setter søkelys på det tette samliv med samleie flere ganger per uke, mens i mer voksen alder, og hos eldre, er samlivet ofte basert på fellesskap, trygghet og nærhet i tillegg til fysisk appell.

All positiv fysisk nærhet øker produksjon av hormonet Prolaktin, som bidrar til å motvirke depresjon, redusere muskelspenning og gir bedre søvnkvalitet. Derfor kan det være vel så viktig å søke nærhet og positive relasjoner fremfor å fokusere for mye på fravær av seksuell  aktivitet.

Senior Norge har gitt innspill til Helsedirektoratets innstilling; «Ny strategi for seksuell helse 2021». Den skal blant annet bidra til at eldre får et aktivt, trygt og godt seksualliv.

Vi kan leve med litt plager

Mange av oss sier vel som så at «helsa er god nok». En rimelig og praktisk definisjon av helse er derfor at helse er å ha et overskudd i forhold til hverdagens krav. Helsen behøver altså ikke å være fullkommen, men god nok til at det er litt å gå på. «Helse på tross av sykdom» er ganske vanlig.

Det er jo også slik dessverre at vi får mer helseplager med alderen. Heldigvis er det også slik at medisinen i vår tid kan fikse en del tekniske ting som redusert hørsel, grumsete øyelinser og utslitte knær med mer. Andre helsesvekkelser må vi dessverre leve med. Men merker du noen tegn til plager i kroppen eller sinnet, så ikke nøl med å snakke med fastlegen eller andre hjelpere. Det er oftest ikke så lurt selv å forsøke å finne ut av «hva dette er» ved å gå på internettet. Fastlegen er der for deg.

På den andre siden har det ingen hensikt å gå til legen for en «helsjekk» om du ikke har plager. Det er mange, mange store studier som viser at dette ikke har noe for seg.

Men visse ting er det likevel greit å ha kontroll på. Blodtrykket er bra å få målt en gang imellom. For høyt blodtrykk kan over tid gi helseskade.

Hørselen svekkes nærmest for alle med alderen, og du merker det ikke selv i begynnelsen. Når omgivelsene begynner å klage på at du ikke hører, så er det i virkeligheten litt sent. Du skulle sannsynlig hatt høreapparat for flere år siden.

Det kan være vanskelig å komme til audiograf hos en ørelege for å få testet hørselen, men Hørselshemmedes Landsforbund har lokalavdelinger i mange kommuner, og de har ofte en hørselstestboks som kan gi deg en grovanvisning på hvordan hørselen din ligger an. Da kan du lettere bestemme om du skal be om en henvisning hos fastlegen til ørelegen. Det kan synes som om hørselssvekkelse i dag er «det siste tabuet» som vi ikke vil erkjenne, derfor er det dessverre mange som heller ikke gjør noe med det før hørseltapet er blitt alvorlig. Høreapparatene skal av en eller annen grunn skjules, briller er det ok å gå med.

Mesteparten av utgiftene til høreapparater betales av det offentlige.

Synet forandrer seg også med alderen. De fleste av oss må innom optikeren for å skifte briller. Da måler de fleste også trykket i øyet, og gjør ikke optikeren dette, så be han/henne gjøre dette. Er trykket forhøyet, så må du raskt skaffe deg time hos øyelege. Ellers er det slik at om du merker «forandring på synet» så ta kontakt med fastlegen eller legevakt med det samme. «Forandringer på synet» kan dessverre være signal om at noe er alvorlig galt.

Blant oss eldre i dag kan også benskjørhet (osteoporose) bli et problem for mange. Du holder det i sjakk så godt du kan ved fysisk aktivitet, kalk i maten og nok vitamin D. Men brekker du noe, kan det være lurt å høre om det er grunn til å ta en bentetthetsmåling.

Dessuten bør du ta influesavaksine hver høst og pneumococ (lungebetennelsesbakterien) vaksine hvert 10. år. Grunnen er at pneumococcen gir lungebetennelse hos yngre som rimelig lett lar seg behandle, mens den hos oss eldre altfor ofte meget raskt gir blodforgiftning som er livstruende.

Demens må vi dessverre vite noe om

Demens er en hjernesykdom og ikke en normal aldringsprosess. Men demens er mest vanlig hos eldre mennesker. Demenssykdom kan også oppstå hos yngre mennesker, men det er sjeldent. Demenssykdom gir rett til helsehjelp

Det første tegnet på demens er vanligvis økende glemsomhet. De som rammes får problemer med å huske småting, som hva de gjorde i går. Sykdommen utvikler seg langsomt og etter hvert svekkes orienteringssansen og en kan gå seg vill eller ha lett for å bli forvirret. Til slutt kan en glemme hvordan en gjennomfører viktige, hverdagslige ting som å tilberede måltider, kle på seg eller gå på toalettet.

Vær likevel oppmerksom på at man lettere «ikke kommer på» navn eller spesielle ord er en naturlig del av å bli eldre, og ikke betyr at man er i ferd med å utvikle demens.

Søvnmønsteret kan forandre seg slik at mange sover mindre om natten og mer på dagen. Noen kan få problemer med å kjenne igjen nære familiemedlemmer. Den syke kan få personlighetsendringer. Han/hun kan lettere bli irritert, få angst eller bli aggressiv og få problemer med å uttrykke seg og forstå hva en sier til dem.

Personer med demens kan også få vrangforestillinger eller hallusinasjoner (de ser ting som ikke finnes). Dette kan gjøre den syke opprørt. Noen kan for eksempel tro at folk prøver å skade dem eller stjele ting fra dem.

Dessverre finnes det ennå ingen behandling som helbreder demens, men det finnes legemidler som kan virke lindrende på plagene (snakk med fastlegen). Men det er omsorg personer med demens og familiene deres trenger mest. I mange kommuner har man egne demensteam som hjelper med bred tilnærming til hjelpe- og omsorgsbehov, og demensforeninger finnes mange steder. Målet med støtten er at mennesker med demens skal fortsette å være selvstendige så godt som mulig så lenge som mulig. Det kan trenges tilpasninger i hjemmet som hjelper pasienten til å mestre ting bedre, og noen kan ha nytte av GPS-sporer slik at de kan gjenfinnes om de «går seg bort».

Ved moderat demens kan man aktivisere den enkelte med kognitiv stimulering. For at den syke skal føle seg inkludert kan omsorgspersonene be han/hun snakke om personer på familiefotografier, spille spill sammen, eller legge puslespill. En stor kalender eller tavle kan brukes til å minne henne eller ham om hva som skal skje i løpet av dagen. Denne tilnærmingsmåten kalles virkelighetsorientering. Musikk kan også prøves for den demente, og kan bidra til at de føler seg gladere og mer avslappet. Musikkpåvirkningen kan bestå i å lytte til musikk de kjenner fra før, gå på konsert, danse eller spille instrumenter. Enkelte undersøkelser tyder på at musikk kan hjelpe mennesker med demens til å føle seg mindre rastløse og urolige.

Personer med demens husker ofte ting som skjedde for lenge siden bedre enn nylige hendelser. En kan derfor stille spørsmål om barndommen eller finne frem gjenstander fra fortiden som pasienten kan se og ta på. En ting som å leke med et kjæledyr eller et kosedyr bidrar ofte til hygge og trivsel.

Demenssyke vil ha forskjellige behov avhengige av sykdommens alvorlighetsgrad og livssituasjon. Det er derfor viktig å legge til rette på individnivå slik at den syke kan opprettholde aktivitetsnivået og være så selvstendig som mulig.

Det er vanskelig å vite hvor raskt demenssykdommen utvikler seg. Noen har de samme plagene i lang tid. Andre har noen gode dager og noen dårlige dager. Til slutt vil imidlertid de fleste trenge hjelp til dagligdagse ting som å få vasket og kledd seg.

Personer med mild demens og deres pårørende har behov for å planlegge fremtiden. Det er ikke uvanlig for den syke å miste evnen til å holde orden på penger. Derfor er det viktig å avklare på forhånd hvem som skal hjelpe til med beslutninger om penger og helsetjenester. (Det bør lages verge- og fremtidsfullmakt før den syke blir for preget av tilstanden, se avsnittet om Fremtidsfullmakt i kapittelet Jus for Seniorer.)

Mange har glede av deltagelse i faste demensmøter på dagtid hvor de aktiviseres med enkle oppgaver i et lite, kjent miljø. Dette kan være et aktiviseringstilbud så lenge de bor hjemme. En dement pasient hjemme er en stor utfordring for pårørende. Det er derfor viktig å hjelpe til med ukesopphold for den demente som en avlastning for omsorgspersonen.

Viktig for de pårørende

Som pårørende til en som har fått tegn på eller diagnosen demens, bør en søke hjelp i tide. En vil etter hvert ikke klare å håndtere en demenssyk på egenhånd. Ta kontakt med hjemmesykepleien for å få informasjon om lokale tilbud om hjelp, planlegging og omsorg. Det finnes også ofte lokale støttegrupper og kurs for omsorgspersoner for demente. Nasjonalforeningen for folkehelsen driver med informasjonsarbeid om demens på internett og ellers. Demenslinjen har tlf. nr. 23 12 00 40 som er bemannet med fagfolk.

Forebyggende tiltak for bevaring av helsen

Over har vi snakket om hva du kan gjøre for å bevare helsen. Vær så fysisk aktiv som du kan, ha samvær med andre, spis godt og sov godt.

Da gjenstår det viktige: Du må ikke falle, det er farlig for oss eldre!

Vi blir alle svekket i musklene med alderen, og balansen taper seg. Med andre ord er vi i risikogruppen for å kunne falle og slå oss alvorlig. Dessuten kan en del av oss (særlig menn) ha vansker med å erkjenne at vi ikke bør gå på tak eller klatre i stiger lenger. Det gikk jo så lett i tidligere år.

Vi bør alle treffe forebyggende tiltak mot fallskader. Dette desto mer som myndighetenes signaler innen eldreomsorgen for tiden er at de eldre må ta vare på seg selv bedre enn i dag og planlegge for egen alderdom i større grad enn det skjer i dag. Dette gjelder i særlig grad i forhold til egen bolig. Vi må dessverre vurdere om vi kan bo der vi bor uten justeringer i heimen.

Her er rådene fra Skadeforebyggende forum og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

Fare for fall utendørs

• Strø – ha en sekk med sand eller grus stående.
• Bruk brodder under skoene. (Da trenger vi også en stol å sitte på. Enkelte kommuner som deltar i prosjektet «Aldersvennlig kommmune» vil sannsynligvis samarbeide med alle butikkene slik at butikkene også har en stol innenfor døren hvor vi kan sitte og ta av og på oss piggene).
• Bruk utelys med fotocelle. Lyset slår seg da på automatisk når det blir mørkt.
• Monter et støttehåndtak ved inngangsdøren.

Fare for fall innendørs

• Bruk lamper som gir godt lys (vi trenger meget sterkere lys ettersom vi blir eldre).
• Legg «anti-sklibelegg» i trappen og marker eventuelt øverste og nederste trappetrinn med en kontrastfarge.
• Ha gripevennlig rekkverk på begge sider av trappen.
• Bruk stødige innesko.
• Fjern gulvtepper eller legg dem på sklisikkert underlag og fest hjørnene med dobbeltsidig tape.
• Fjern dørtersklene til de rommene som benyttes hyppigst.

På kjøkkenet (men kan også gjelde andre rom)

Sett de tingene du bruker mest i benkehøyde så du lett får tak i dem.

Må du opp – så bruk en stødig gardintrapp med ramme til å holde seg i når du skal hente noe høyt oppe.

I stuen

• Møbler slik at det er lett å bevege seg i rommet. Møbler, som for eksempel tyngre stoler, kan være gode å støtte seg til.
• Sørg for god belysning (vi trenger meget sterkere lys ettersom vi blir eldre), men pass på at det ikke kommer sterkere pærer i lampen enn den er beregnet til.
• Unngå at ledninger ligger løse på gulvet. Og unngå bruk av skjøteledninger (få heller en elektriker til å montere flere stikkontakter. (Gjerne i hoftehøyde så du slipper å bøye deg når du skal koble til noe – for eksempel støvsugeren).

På badet

• Det er lurt å ha en stabil krakk i dusjen.
• Legg sklisikker matte i bunnen av badekaret eller dusjen.
• Monter håndtak ved badekar, dusj og toalett.
• (For øvrig kan det være klokt å fjerne badekaret og installere dusj uten kabinett der det er mulig)
• Vurder å fjerne høye baderomsterskler og det kan være en fordel med varmekabler i gulvet slik at fuktighet på gulvet tørker opp raskere.

På soverommet

• Pass på at veien til toalettet ikke er overmøblert og at det er god belysning.

Mange blir lett svimle når de reiser seg fra sengen – bli stående et øyeblikk før du begynner å gå. Det kan være lurt med et støttehåndtak.

• Ha fastmontert nattlampe med godt lys og lett tilgjengelig bryter.
• Det kan være lurt med en lommelykt i nattbordskuffen.

Ikke minst viktig: Det er hjelp å få, og benytt deg av det! (Vi eldre må klare å overvinne den ubehagelige følelsen det er å skulle be om hjelp for ting vi i gamle dager hjalp andre med).

Kommunen din kan ha tjeneste som «forebyggende hjemmebesøk».

Det finnes lån og tilskuddsordninger. Kontakt kommunen din eller husbanken,

Det finnes tekniske hjelpemidler. Kontakt ergoterapeuten/fysioterapeuten/hjemmehjelpen i kommunen. For «småtjenester» som snømåking, innkjøp og ærender, mindre monteringer og reparasjoner, kontakt kommunen, en frivillighetssentral eller «eldre hjelper eldre» tjenester.

Om noe elektrisk – kontakt en elektriker. Om noe usikkert som kan gi brann – kontakt brannvesenet/feiervesenet i kommunen. (Det kan absolutt være klokt å få brannvesenet til å ta en brannsikkerhetskontroll på hjemmet ditt).

Pass på smittevernreglene ved epidemier

Covid-19 har lært oss mye om smittevern. Dette er kunnskap som er helt sentral i den pågående pandemien, men som også er allmenngyldige for å unngå smitte. Tiltakene som ble iverksatt våren 2020 har vist at også andre smittsomme sykdommer enn Covid-19 ble redusert.  Forholdsreglene mot Covid-19 vil ha begrenset varighet, men dette regimet kan måtte tas frem igjen hvis nye pandemier dukker opp i fremtiden. Noen enkle regler vil bidra til å begrense smitte som spres via luftveier.

• Holde avstand til andre mennesker.
• Vask hendene og bruk håndsprit.
• Bruk gjerne munnbind i butikker og andre samlinger av folk dersom du ikke greier å holde avstand.
• Anbefaling om at alle i størst mulig grad må holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker.
• I private hjem, hager eller hytter bør man ha få gjester i tillegg til husstandsmedlemmer.
• Følg myndighetenes råd og pålegg.

Kapittelet er sammenstilt av:

Ressursgruppen for helse og omsorg:

Thomas Bøhmer, Professor emeritus, dr.med.,
Thor-Øistein Endsjø, spes. lege,
Elsa Kristiansen, pensjonert sykepleier,
Birgitta Langhammer, professor Oslo Met.,
Axel Wannag, lege og
Per Nygaard-Østby, tannlege MNTF, spesialist i periodonti.