Kapittel 3 – Forventninger til pensjonisttilværelsen

3 – Forventninger til pensjonisttilværelsen

Ved tidl. kommunikasjonssjef Christin Engelstad

Om opplevelsen av å bli eldre

Mye forskning er gjort for å kartlegge de eldres egen oppfatning av det å bli gammel og hva forventningene er til alderdommen. 

Et prosjekt «Forberedelse til ny fase i livet med en kartlegging for å utvikle proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre» gir interessante funn. 

Hva innebærer det å være eldre?

Dette besvarer eldre med fire stikkord:

Frihet, som betyr å ha flere valgmuligheter og samtidig frihet til å disponere over egen tid og til å bestemme sitt aktivitetsnivå.

Trygghet, som for de fleste betyr nærhet til familien og en ordnet økonomi. Dernest egenskaper ved det lokalsamfunn man bor i og tilbudene som finnes der. Videre tillit til, kunnskap om og tilgang til det hjemkommunen tilrettelegger for eldre primært innen helse og omsorg.

Travelhet betyr for mange deltagelse i foreningslivet og frivillig arbeid, trimgrupper, politisk arbeid, tillitsverv i ideelle organisasjoner og organisering av møteplasser for andre eldre. Mange forbinder travelhet også med del- eller heltidslønnet tilknytning til arbeidslivet, dels som direkte forlengelse av sitt tidligere yrke, og dels som følge av at de har kompetanse og ferdigheter opparbeidet gjennom et langt yrkesliv og som etterspørres. Herunder ligger oppdrag som sensor i helsefag, styreleder i private bedrifter, leder i styrer for offentlige virksomheter, deltagelse i utrednings- og analysearbeid for kommuner samt konsulentvirksomhet og oppdrag der det offentlige er oppdragsgiver

Å være til nytte sees i sammenheng med noe som skaper mening med tilværelsen som eldre. Mange hevder at fortsatt å kunne yte eller oppleve at andre har nytte av ens arbeid er viktig og stimulerer selvfølelsen ved det å være eldre.

Forventninger til seniortilværelsen og alderdommen

Hva det innebærer å være pensjonist/eldre samsvarer i stor grad med hvilke forventninger man har til pensjonstilværelsen/alderdommen. Ved å stille spørsmål om hvilke forventninger man har til en god pensjonisttilværelse/alderdom, får vi svar som må forstås som grunnleggende betingelser for å realisere pensjonisttilværelsen/alderdommen slik man opplever den i dag.

På spørsmålet om hva som er en god pensjonisttilværelse og alderdom er de hyppigste svarene:

Frihet til å ta ansvar for sitt eget liv. Dette betyr å ha styringen over ditt eget liv og dine egne valg. Det handler om å være bevisst alle valg du tar, både små og store, samt å være bevisst på hva du ønsker, hvorfor du ønsker det, og hva som vil skje når du får det du ønsker deg.

Å oppleve trygghet økonomisk, sosialt, juridisk og bevare helsen ved å holde seg frisk mentalt og fysisk. Å bevare helsen hevder de fleste at innebærer å kunne beholde sitt funksjonsnivå lengst mulig, ha et godt syn og et klart hode (kognitive ferdigheter). Noen hevder at dette er viktigere enn å være mobil i betydningen «kvikke bein» eller «gangfør». Holdningen til mange er «håper jeg slipper at hodet går før beina». Mange opplever i dag å ha god helse og forventer at dette skal vare. De fleste innser imidlertid at funksjonsnivået en dag vil bli redusert, men færre ser for seg at de skal bli syke. Hovedforventningen til mange er «å ha det slik jeg har det nå».

At barn og barnebarn har det bra, dette fremheves av mange som «det viktigste i livet». 

Det å være to trekkes frem av mange som særdeles viktig for en god pensjonisttilværelse og alderdom. Det de fleste frykter mest av alt er å bli alene igjen i parforholdet, samtidig som man er realistisk og klar over at det vil skje tap av nære relasjoner (ektefelle, partner, venner, familie og kolleger).

Å klare seg hjemme i egen bolig lengst mulig og å treffe valg som gjør dette mulig. De fleste ønsker å kunne bli boende i egen bolig. Flere tenker over muligheten å bytte bolig, men er «ikke kommet så langt». Andre vurderer det slik at tilgangen på alternative boliger til en overkommelig pris er for dårlig. De fleste ser at dette er et spørsmål de før eller senere må ta stilling til. De som har tatt valget med å skifte bolig, eller foretar tilpasninger av den boligen de bor i, opplyser å være fornøyde. Mht. tilpasning av egen bolig ønsker de fleste seg tilbud med en vurdering av hva som bør tilpasses i boligen, og hva dette vil koste i god tid før de blir pleietrengende.

Å holde seg i aktivitet, være sosial, bygge nettverk og oppsøke fellesskap. Å holde seg aktiv innebærer å bestemme sitt eget aktivitetsnivå lengst mulig i livet, delta i de foreninger og på de arenaer de deltar på i dag samt å drive med aktiviteter som man har interesse av. 

Å være uavhengig, noe som innebærer «å ikke legge andre til byrde» og å klare seg selv lengst mulig på flest mulige områder. Mange er likevel realistiske til fremtiden og åpne for å ta imot hjelp når de trenger det. Dernest innebærer uavhengighet å kunne være mobil, og f.eks. kunne kjøre bil, uten å være avhengig av andre.

Å ha en trygg og ordnet økonomi, noe som innebærer å ha en god pensjon og en økonomi som skaper trygghet.

Å være fremtidsrettet, men på en slik måte at man balanserer mellom «å ta ting som de kommer» og å legge detaljerte og langsiktige planer. «En gylden middelvei» hevder mange at er å ikke legge planer som strekker seg lengre enn noen år frem i tid, da det er grenser for hvor mye man kan forberede seg på.

Å kunne bidra på en meningsfylt måte i yrkeslivet, politikk, frivillig sektor eller andre arenaer, f.eks. å være familiens «hjemmefront». Å føle at det en yter og bidrar med blir verdsatt, at myter og aldersdiskriminering gjøres til skamme.

Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse

De fleste er forberedt på at overgangen fra yrkeslivet er å ta bevisste valg om fortsatt å jobbe heltid eller redusert, det siste enten like før pensjonsalderen eller like etter man er fylt 67 år. Alternativet for andre er å avslutte yrkeslivet og bli pensjonist på heltid.

Følgende er fremtredende:

  • Friske eldre ønsker å ha en tilknytning til arbeidslivet i alle fall i noen år etter at de har blitt pensjonister.
  • Å jobbe redusert letter overgangen til pensjonisttilværelsen og blir sett i sammenheng med å skape mening i sin nye tilværelse.
  • En gradvis nedtrapping er også en oppskrift på å stå lenger i yrkeslivet.
  • Motivasjonen for fortsatt å jobbe er knyttet til at man både har glede av å jobbe og oppfatter at det fortsatt er behov for ens kompetanse, kunnskap og erfaring.
  • Å fortsatt stå i jobb henger sammen med viktigheten av å søke fellesskap og «å høre til», enten gjennom tilknytning til arbeidslivet eller på arenaer knyttet til f.eks. frivillighet.

Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid

Forberedelse til pensjonisttilværelse/alderdom beskrives av mange som en forberedelse til mer fritid, og hvor et alternativ er å øke sin deltakelse i frivillig arbeid eller i andre nettverk/fellesskap. Deltakelse i nettverk har stor betydning for trivsel hos pensjonister/eldre, og sannsynligvis har dette større betydning for denne gruppen sammenlignet med de som fortsatt er yrkesaktive. 

Mange understreker betydningen av å delta i frivillig arbeid, og at de er blitt mer bevisst på dette etter at de er blitt pensjonister. Deltakelsen innebærer at de gjør en samfunnsinnsats samtidig som det har en egenverdi. Det er meningsfullt å delta i frivillig arbeid, dvs. føle at de «bør bidra» samtidig som de opplever å få noe verdifullt igjen. Holdningen til de som deltar i frivillig arbeid er at «vi som er friske må hjelpe de andre» og «man gjør jo ikke bare en god gjerning, men det gir jo også mening».

Kilde:

Rapport fra InnoMed (www.innomed.no) – Helsebasert verdiskapning til beste for pasienter og samfunnet