Ved generalsekretær Knut Chr. Høvik
Om positiv aldring og hvordan unngå ensomhet
Det moderne livsløpet inndeles gjerne i fire ulike livsfaser:
- Den første fasen, oppveksten, er preget av avhengighet, sosialisering og utdanning.
- Den andre fasen, arbeidslivet, preges av uavhengighet, sosialt og familiemessig ansvar.
Den tredje fasen, «de unge eldre», pensjonisttilværelsen, som preges av selvstendighet, likhet, ansvarlighet og anerkjennelse i sosiale fellesskap, gir store muligheter til å realisere en rekke drømmer og mål og å føle seg tilfreds. Denne fasen, fra om lag 60 år, omfatter en stor del av befolkningen, varer lenger og gir folk muligheter til utfoldelse mer enn noen gang tidligere. Kultur og sosiale krefter i industrialiserte samfunn har kompensert for mange av menneskenes iboende biologiske svakheter. Men så starter andelen av gjenværende leveår, som for mange leves med mentale og fysiske svekkelser. Menneskelig utvikling blir vanskelig når livet forlenges mot sine biologiske yttergrenser.
Den fjerde fasen, alderdommen i egentlig forstand, er tidsepoken for ny avhengighet og for kroppslig og mental svekkelse. Noen hevder at den fjerde fasen starter når man runder 70 år, mens andre «tøyer starten» til 80 år. Tidspunktet for når en beveger seg fra én fase til den neste, defineres ikke bare av alderen vår, men av mange andre variabler, slik som helsetilstand, innstilling og egne valg, ikke minst når vi begynner og slutter å jobbe. Derfor har de to siste fasene (den tredje og fjerde fase) sterkt glidende overganger. En frisk og sprek pensjonist tilhører den tredje alder og kan bli der i enda mange år, mens en jevnaldrende som derimot er syk eller ufør, har gått over i den fjerde alder lenge før.
Å ha det bra og nyte livet er mye enklere hvis man slipper unna plager og sykdommer. Og har man plager og sykdommer, handler det mye om hva man tenker om dem, og hva man gjør med dem. Mange engster seg f.eks. for hva ens kranglete knær og hofter kan finne på av fanteri når man trer inn i den tredje fase Det er viktig å passe oss så vi ikke blir tvunget til å spole fort forbi den tredje fasen og havne i den fjerde. Derfor er det viktig å investere mye der en er – f.eks. i den andre fasen og inntil man runder de 60 – for å holde på helsa så lenge som mulig, både fysisk og mentalt, og få maksimalt ut av hver livsfase.
Hos de i den fjerde fasen handler det om mange forskjellige funksjonstap. Mange lever sine år i den fjerde fase med alvorlige funksjonstap og som krever både omsorg og tilsyn. Dette er det offentliges ansvar, og som velferdssystemet må ivareta.
Overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen skjer normalt mellom den andre og tredje fasenen og er en av de store omstillingene i livet. Gjennom årene frem til pensjonsalderen, har mange gjort små og store disposisjoner som påvirker ens muligheter til å velge hvordan man ønsker livssituasjonen som pensjonist.
Nødvendige forberedelser
Faren for at tingene kan gå galt, er størst i det øyeblikk du slutter å arbeide. Pensjonering er krevende fordi folk trekkes vekk fra sine tidligere roller. Ideelt bør man aldri slutte å arbeide, bare redusere mengden.
Et grunnleggende element i kunsten å eldes med verdighet og stil er at du fortsetter med de tingene som er viktige for deg. Det kan være å reise, åndelige sysler, hobbyer, sosiale sammenhenger, kontakt med familien eller frivillig arbeid. Forutsetningen er selvsagt at du har hatt et liv utenfor arbeidet. Hvis ikke, er det klokt å starte med å kopiere ditt liv som yrkesaktiv. Dermed åpner du døren for frivillig innsats for dine medmennesker og samfunnet. Du blir en verdifull ressurs, samtidig som du ikke kommer til å kjede deg én dag.
Gjennom hele livet går vi gjennom faser, hvor vi har ulike handlingsrom blant annet i økonomien. Inntekter, gjeld og forbruk har variert og gitt ulike muligheter. Siden pensjonisttilværelsen medfører så store endringer, er denne «beste alderen» for mange en så fjern og usikker fremtid at prioritering av sparing inn mot pensjonsalderen er krevende, mens andre ikke ofrer dette en eneste tanke før de står foran eller er i denne nye fasen av livet. Og da kan tilværelsen for mange bli svært krevende.
Som pensjonist går man inn i en tidsepoke hvor inntektene for mange er lavere, og hvor en må tenke over hvordan man forvalter det man eier og har spart opp. Mange har ikke tenkt over at det er viktig å begynne allerede i 40 årsalderen å planlegge sin pensjonisttilværelse, der mange opplever å møte en hverdag hvor beløpet på pensjonsslippen ligger hele 30 – 40 prosent under det som sto på den siste lønnsslippen man fikk som yrkesaktiv. Da er det nødvendig å se hva man må gjøre for likevel å kunne leve en trygg, aktiv og innholdsrik pensjonisttilværelse.
Strategier for positiv aldring
Livet er ikke forbi, selv om du har levd over et halvt hundre år. Du kan ha 30-35 gode år å se frem til. Kanskje mer. Du har gode kort på hånden. Et helt livs erfaringer er en del av deg og til stede i hvert valg du gjør. Tiden vi har igjen, øker imidlertid tempoet. Tingene blir viktigere, de haster mer. Du kan ikke lenger utsette. Livet blir mer intenst. Som i naturen er høsten en hektisk tid. Fortsatt er det mulig å gjøre ditt liv fullendt. Øke verdien av og for deg selv og dem rundt deg og oppfylle din bestemmelse. Så du til slutt kan si til deg selv: Det har vært et vel-levet liv.
Tre ting er viktig som gammel: At du bevarer helsen og humøret, og at det forventes noe av deg. Alle vet at diett og trening hjelper. Når det gjelder helsen, er det viktig å ta seg ut. Svette litt. Humøret tar du vare på ved å gjøre noe som interesserer deg. Utfordringen er hver dag å lære noe nytt og å utfordre hjernen. Vi bør bestrebe oss på å holde hjernen i form. Lese bøker, delta i diskusjoner, gå i teater, lære noe nytt.
Ikke steng deg inne i deg selv og vær ”deg selv nok”, som en Peer Gynt. Spør deg selv hva du kan gjøre for deg selv og minst to-tre andre akkurat nå. Hvordan kan du gjøre en forskjell i deres liv? Vårt nærvær, vår energi og medfølelse kan gjøre en forskjell i vårt liv og for livet til menneskene rundt oss. Utnytt den erfaringen, talentet og innsikten du har opparbeidet gjennom mange år til å tenke ut hvordan du kan fylle ditt eget liv og dine nærmestes liv med mening. Du kan ikke lenger drømme om å forandre verden. Men i mindre skala kan du endre deg selv og noen andre litte grann til det bedre.
Hold ensomheten på avstand
Ensomhet dreier seg om en ubestemt lengsel eller et savn etter andre mennesker. Særlig høytider og begivenheter som forbindes med fellesskap og sosiale opplevelser kan bli vanskelige dersom du ikke har noen å dele dem med.
Noen har større risiko for å bli ensomme og undersøkelser har vist at hele 20 prosent av oss føler seg ensomme.
Det er to grupper som skiller seg ut og som rapporterer om mer ensomhet enn andre: unge og eldre. Ofte handler det om overganger i livet: For en eldre person faller kanskje de daglige rutinene bort etter pensjonsalder. Livet går inn i en ny fase. Det samme gjelder unge mennesker som flytter hjemmefra. Eldre som opplever tap, som blir alene etter at venner, naboer eller ektefelle dør, er i risiko for å oppleve ensomhet. Det samme gjelder ved tap av helse og mobilitet.
Studier har vist at ensomhet øker risikoen for sykdom og dødelighet tilsvarende kjente sykdomsfaktorer som røyking, usunt kosthold og lite mosjon. Ensomhet ser også ut til å øke forekomsten av hjerte- og karsykdom.
Ifølge psykolog og forsker på ensomhet John Cacioppo går hjernen inn i en overlevelsesmodus når du føler deg ensom. Dette kan føre til at du blir selvfokusert og opptatt av hvordan du selv har det, og glemmer å sette søkelys på hvordan andre rundt deg har det.
Råd for å komme ut av ensomheten
Det kan være vanskelig for andre å se at du er ensom, og det er ikke alltid så lett å fortelle omgivelsene at du ikke har det så bra. Nedenfor følger noen råd om hva du kan forsøke å gjøre for å komme deg ut av ensomheten.
Snakk med noen du stoler på
Snakk med noen du har tiltro til om hvordan du føler det. Ved å åpne deg og bli mer personlig overfor en du har tillit til, øker sjansen for at den du forteller det til, også følger opp dette senere. Det er også mulig å oppsøke fastlegen eller en psykolog dersom du trenger profesjonelle å drøfte problemene dine med.
Del positive erfaringer
Å dele positive erfaringer eller opplevelser med andre har vist seg å ha en overraskende positiv virkning på følelsen av ensomhet. Oppsøk sosiale møteplasser, som organiserte fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid. Hvis du har en interesse eller hobby, forsøk å pleie denne i et felleskap med andre. Prøv å lage deg rutiner der du treffer de samme personene gang etter gang. Slik kan fremmede på sikt bli venner.
Ikke la frykt hindre deg
La ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Forsøk å ta initiativ. By på deg selv og på de kontaktene du allerede har. Forsøk å fokusere på hvordan andre rundt deg har det, mer enn på egen følelse av ensomhet.
Bruk internett
Sosiale medier kan være en vei ut av ensomheten, i alle fall for dem som i utgangspunktet har hatt gode relasjoner, men som av en eller annen grunn har havnet i en situasjon der de kjenner seg ensomme.
Ikke har for høye krav
Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det tar tid å få nære relasjoner.
Kilder:
www.nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/ensomhet-er-en-del-av-livet/
www.aldringoghelse.no/alle-artikler/ensomhet-kan-v%C3%A6re-helseskadelig/
