Ved tidl. kommunikasjonssjef Christin Engelstad
Om forbruks- og velferdsteknologi
Varme hender blir mangelvare når antallet eldre øker frem mot 2030. Da vil selv ikke det rike Norge ha råd eller praktisk mulighet til å tilby tilstrekkelig kompetent personell til å dekke våre behov. Velferdsteknologi overtar.
Velferdsteknologi vil si alle former for teknologi som gjør at personer med hjelpebehov kan klare seg mer selv (trygghetsalarmer, «komfyrvakt», rullatorer, heis, døråpnere og andre smarte innretninger).
Mange flere vil kunne leve et godt liv lenger, med ivaretakelse av selvstendighet og verdighet. I praksis dreier det seg om smarthusløsninger, hjelpe-, trygghets- og sikkerhetssystemer, roboter til daglig husarbeid og pleie, systemer for overvåkning av sykdommer og tilpassede kommunikasjons- og servicesystemer.
Velferdsteknologi dreier seg også om slike enkle ting som fargebruk og gode siktlinjer til do, kjøkken og seng. Gulv og møbler får kontrastfarger, der dører som ikke skal brukes er malt i samme farge som veggen.
Universell utforming er en selvfølge. Leiligheten har ikke terskler, og dørene er ekstra brede. Tanken er å skape et samspill mellom teknologi og interiør. Smarthusteknologien kan styre det meste, bare fantasien (og økonomien) setter grenser. Her er hva du kan vente deg:
Hjernen
Hjernen i systemet vil være en berøringsskjerm som gir oversikt over dagens gjøremål. Brukeren guides gjennom dagen og nye avtaler kommer opp automatisk. Kommunikasjon skjer ved hjelp av taleprosessor. Er det vinter sier den f.eks.: ”Du har en avtale hos frisøren i dag. Det er minus 12 grader, så ta på deg kåpen. Drosjen kommer om 10 minutter.”
Berøringsskjermen fungerer også som billedtelefon, slik at brukeren kan holde løpende kontakt med hjelpeapparatet, familie og venner. Det er bare å trykke på det aktuelle bildet, så ringer systemet automatisk opp via Skype, noe som innebærer at oppringningen er gratis. Du kan også legge inn familiealbum med stamtre, bilder av venner og hjelpepersonell. Alle kan kontaktes ved berøring.
Lyssensor
Når du står opp av sengen vil lyset tennes automatisk frem til badet. Bevegelsessensorer som sørger for å slå på lyset, reduserer risikoen for at eldre snubler i tepper og faller. Nattlys slås på automatisk hvis du står opp om natten.
Komfyrpåminnelse
Skrur du på komfyren, vil du stadig bli minnet på med talebeskjeder at du har slått på platen. Denne funksjonen kan kombineres med komfyrvakt, som automatisk slår av platen. En kjøleskapsvakt utløser en alarm hvis kjøleskapsdøren blir stående åpen. Det kan også knyttes sensorer for vannlekkasje, røykvarsler osv. til systemet.
TV-assistanse
Denne finessen kan sette på TV-en automatisk og gi beskjed: ”Om tre minutter begynner Dagsrevyen”. Systemet kan også slå av når sendingen er slutt.
Medisindispenser
Dispenseren gir riktige medisiner automatisk. Taleprosessoren gir beskjed om når og hvordan medisinen skal tas.
Dørtelefon
Med kamera og display kan du se hvem som kommer på besøk uten å åpne døren.
Dørtaler
En tidsstyrt sensor registrerer at døren åpnes midt på natten. En talebeskjed vil opplyse hva klokken er med informasjon om hvem du kan kontakte om du er urolig.
Postkassevarsler
Du får beskjed om det er post i postkassen: ”Posten er kommet”.
Fallsensor
En sensor på kroppen varsler hjelpeapparatet om du faller og ikke straks reiser deg opp.
Vektkontroll
En vekt koblet til systemet registrer vekten og varsler fastlegen om det oppstår unormal vektendring.
Kroppssensorer
Ulike kroppssensorer kan måle hjerterate, temperatur osv., og gi beskjed til helsepersonell om du trenger tilsyn. Fastlegen kan også interaktivt ringe opp pasienten og (ved hjelp av kamera) se på eventuell skade, vurdere allmenntilstanden osv.
GPS
En GPS-enhet gir mulighet til rask sporing om du skulle gå deg vill.
Så hva er baksiden av medaljen? Teknologi kan ikke erstatte menneskelig kontakt og er sårbart for strømbrudd og datavirus. Teknologisk overvåkning gir dessuten utfordringer i forhold til personvernet. Skal den fungere, må velferdsteknologi utvikles på brukernes premisser. Det må være enkelt og man må ikke føle seg overvåket.
Teknologien er slett ikke gratis og jo flere funksjoner, desto høyere pris. Utstyret er imidlertid lett å montere og kan installeres på under en time. Hvis kommunene ikke vil kjøpe utstyret, kan de leie det med serviceavtale.
Tradisjonsbundet tenkning, fastlagt strukturer, misforstått motstand mot overvåkning og manglende vilje til å investere, bremser fortsatt innføringen av teknologiske løsninger. Velferdsteknologi løser imidlertid et praktisk problem og kan gi store samfunnsmessige gevinster. Hvis eldre kan bo hjemme lenger, uten for mange utrykninger fra helse- og omsorgstjenestene, kan hjemmesykepleien rasjonaliseres enormt.
Vi har ikke overskudd av leger i Norge og selv enkle undersøkelser kan ikke leveres på dagen. Bruk av sensorer kan fange opp urovekkende signaler raskt. Dette vil kunne gi kronikere med f.eks. hjertesykdommer, diabetes og KOLS et langt bedre og tryggere liv. Avtaler kan legges inn i systemet av omsorgspersonell og pårørende fra PC eller smarttelefon.
Seniorvennlig omstilling – et rimelig krav!
Digital og teknologisk utvikling vil gjøre livet enklere og bedre for mange. Det kan redusere ensomhet og gi økt hverdagsmestring. Mange eldre ser på utviklingen som spennende og tar utfordringene på strak arm. De har smarttelefonen full av nyttige apper, leser bok på brett og har full kontroll over bankkontoen på nett.
Norge er i verdenstoppen på internett; 98 prosent av alle under 67 er på nett.70 prosent av alle mellom 70 -80 år er på nett, og av alle mellom 80–100 år er 40 prosent på nett. Men det digitale samfunnet er i rivende utvikling, og det er vanskelig å henge med for noen og hver.
200 000 eldre kan ikke benytte internett, og over 20 prosent lider av digital angst. Det betyr at dagligdagse gjøremål blir vanskelige å gjennomføre. Mange eldre vil falle gjennom når de må bestille billetter over internett, eller alternativt sitte i lange telefonkøer der de må foreta en rekke valg mellom taster. Eller når de må kjøpe togbilletter på automat eller alternativt betale en høyere pris. Når bankfilialene stenger, minibankene blir fjernet, og alle tjenester overføres til nettet eller bank i butikk, blir mange eldre avhengige av andre.
Det er uverdig å måtte få hjelp av familie eller andre for å få innsikt i egen økonomi, helse og rettigheter fordi samfunnet krever at eldre har tilgang til internett og kjennskap til hvordan man bruker det. Det er naivt å tro at de eldstes problemer i den digitale hverdagen kan løses ved opplæring alene. De fleste vil forbli ikke-digitale resten av sitt liv.
Senior Norge ber om at samfunnet sørger for omsorgsfull omstilling i de årene det tar før hele befolkningen er digital. Vi krever at ikke minst det offentlige skal pålegges å levere tjenester og informasjon på de eldstes premisser. Men eldre har en ulempe ved ikke å ha vokst opp med datateknologi, og ved at unge preger utviklingen av ny teknologi og programvare. Det er kulturforskjeller mellom unge og gamle på dette området.
Senior Norge har fremsatt krav om at alle kommuner skal tilby ”digital hjemmehjelp”. Det vil si at brukerne av hjemmetjenesten skal kunne få vedtak om hjelp til å utføre nettbaserte tjenester som for eksempel nettbank.
