Kapittel 11 – Seniorboliger

11 – Seniorboliger

Ved tidl. kommunikasjonssjef Christin Engelstad

Om hvordan seniorene vil bo?

Foretrekker seniorene å bli boende i sitt eget hjem, eller foretrekker de å bytte til en bedre tilrettelagt bolig når de trekker på årene?

Diskusjonen har pågått lenge, og meningene er delte. Hva som er sikkert er at trivelige bomiljøer holder oss aktive lenger og kan bidra til å utsette alderdommens sykdomsfase.  Det fins ingen offisiell definisjon av seniorbolig, men å være minimum 55 år er ofte inngangsbilletten til ulike boligsameier eller – fellesskap.

Undersøkelse gir svar

En undersøkelse Senior Norge har foretatt blant sine medlemmer viser at ni av ti vil bo i seniorbolig, og over 80 prosent av dagens seniorer er villige til å betale høyere kvadratmeterpris og få mindre plass i en seniorbolig enn i boligen de har i dag.

Tilgjengelighet og brukervennlighet i gamle og nyere boliger er blant utfordringene man står overfor. Situasjonen i dag er at mange kan stå i fare for å bli ”innelåst” i egen bolig, preget av fortidens boligutformning. Ansvaret for å skaffe seg en god bolig for de senere år, ligger hovedsakelig hos den enkelte. Ved å ta noen valg mens vi selv kan velge, slipper andre å ta våre valg. Kanskje er det mulig å organisere seniorlivet på en måte som er mer vellykket for mange enn i dag?

Senior Norges undersøkelse tyder på at et flertall av seniorene vil bo sentralt i en bolig som er fysisk tilrettelagt, slik at de kan bo der selv om helsen skulle bli skrøpelig. Dette inntrykket bekreftes av uavhengig forskning. Boligen skal helst ligge i et pulserende miljø, nær kommunikasjoner og møtesteder som kjøpesentre, kafeer, butikker og parker. Så godt som alle understreker ønsket om tilgang til bistand og service i egen bolig og en høy grad av trygghet og sikkerhet. Hele 70 prosent svarer dessuten at de kunne tenke seg å bo i en eller annen form for fellesskap. Gjennom hele livet er det viktig å ha et nettverk rundt seg. Som senior er det livsviktig.

Fellesskap i ulike former

Mange har realisert boligdrømmen allerede. De har solgt eneboligen, rekkehuset eller leiligheten de har eid i mange år og kjøpt en mindre, lettstelt leilighet med universell utformning, heis og garasje. I tillegg har stadig flere skreddersydde seniorleiligheter dukket opp på markedet i de senere år. De finnes i mange former, som rene selveierleiligheter med tilgang til ulike nivåer for service, til kommunale seniorleiligheter, kollektivhus og bofellesskap.

Skal vare livet ut

Seniorboliger blir omsatt i det åpne boligmarkedet og er således underlagt det samme regimet som øvrige boliger, hvor kjøpesum i første rekke bestemmes av etterspørselen.  Forskjellen fra vanlige boliger er at markedet er noe mindre og det påvirker prisene et stykke nedover.  I tillegg til prisfordelen er det faktum at boligene er tilpasset med livsløpsstandard en stor fordel.  Det betyr at folk kan leve der livet ut.  Også andre ting som bomiljø og eventuelle servicetjenester kan være fordeler som veier tungt for mange, men livsløpsstandard og pris er å anse som de viktigste fordelene.

Med en voksende andel eldre i befolkningen vil utviklingen og byggingen av gode seniorboliger neppe holde tritt med etterspørselen.  Da er det bra at det allerede finnes en del gode boligområder med boliger som er bygget med krav om livsløpsstandard.  

Selveierboliger med service

Entreprenører, utbyggere og arkitekter har de senere årene fått økt interesse for et voksende marked for tilrettelagte seniorboliger. Felles for dette markedet er boliger med bemannet resepsjon og felles serviceområder med kjøkken, spisestue og salong. Det vil gjerne være et trimrom, terrasse eller hageanlegg, samt en gjesteleilighet. Gjennom resepsjonen vil beboerne kunne bestille alt fra hjemmehjelp, skift av sengetøy, klesvask, vanning av blomster, hjelp til å bestille billetter og skifte hjul på bilen.  En ansatt vert eller vertinne vil være behjelpelig med å organisere service for beboerne. Hver bolig betaler en serviceavgift som inkluderer bemannet resepsjon, daglig vedlikehold og vaktmester.  Alle boliger har alarm, vekterservice, videoovervåket inngangsparti og trygghetsalarmer.

Omsorgsboliger

Ikke alle har råd til å kjøpe dyre leiligheter med resepsjon og service 24 timer i døgnet. Kommunenes budsjetter rekker heller ikke til å dekke alle behov for hjemmebaserte tjenester. Heldigvis finnes det i mange kommuner både en sosial boligpolitikk og seniororienterte kommunale boligprosjekter, der rimelige, universelt utformede boliger kombineres med service, omsorg og sosialt fellesskap.

Du må betale husleie for omsorgsboliger eller kommunale boliger, men det er mulig å søke om bostøtte fra Husbanken. Kommunen der du bor kan hjelpe deg med å søke om bostøtte hvis du trenger det. Boligen er ditt eget hjem, og tildeling av hjemmetjenester skjer som for andre hjemmeboende.

Botilbudene kan ha forskjellige navn i de ulike kommuner.

Omsorg+ for eksempel er boliger for eldre som ikke har behov for sykehjemsplass, men som har problemer med å klare seg i egen bolig. Boligene er bemannet hele døgnet.

Hvis du har behov for omsorgsbolig eller kommunal bolig, kan du søke kommunen din om det. Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.

Etter Senior Norges mening bør etablering av et visst antall rimelige seniorboliger/omsorgsboliger være en kommunal oppgave. Seniorboliger kan for øvrig bli en god investering for kommunene, som dermed kan spare på sykehjemsutgiftene.

Kollektivhus

I et kollektiv lever man langt på vei som en familie, med felles økonomi og husholdning. I Sverige finnes det nå over 40 såkalte kollektivhus, de fleste organisert i foreningen ”Kollektivhus NU”. Danmark har en tilsvarende tradisjon for kollektivhus og bofellesskap. Norge ligger her langt etter nabolandene. Å dele bolig med fremmede er ikke like opplagt i et grissgrendt land, der folk som sier noen vennlige ord til en ukjent blir oppfattet med mistenksomhet. Våre nabofolk lever tettere innpå hverandre og søker sammen i venne-, nabo og familiekretser i langt større grad enn her i landet.

Sjekkliste når du ser etter ny bolig

  • Heis eller 1. etasje
  • Lave eller ingen terskler – livsløpsstandard
  • Alt på en flate
  • God størrelse på badet
  • Lett tilgang til offentlig kommunikasjon
  • God planløsning og luft og lys
  • Nok plass til å ta med seg de kjæreste møblene
  • Enkel tilgang til dagligvare butikk eller nærsenter
  • Lett tilgjengelige uteområder, helst med universell tilgjengelighet

Kilde:

55+.no

Styrearbeid for seniorer

Stadig flere eldre velger å flytte til en lettstelt og praktisk bolig når pensjonisttilværelsen nærmer seg. Da blir man ofte en populær kandidat til å delta i styret for borettslaget eller sameiet.

Det å sitte i styret for boligsameiet har mange fordeler. Man blir godt kjent både med tekniske innretninger og med sine naboer. Man skal imidlertid være klar over at styret er ansvarlig for drift og vedlikehold av boligene. Er du klar over hvilket ansvar som påhviler styret? Styreansvaret er et personlig ansvar, det vil si at du for eksempel står erstatningsansvarlig med din personlige formue for feil du gjør. Riktignok tar domstoler et visst hensyn til at styrer i sameier normalt ikke er like profesjonelle som f.eks. et aksjeselskaps styre bør være. I tillegg kan styrene kreve at sameiet tar en styreansvarsforsikring. Da er det bare de aller grøvste tilfellene av svikt som kan medføre økonomisk ansvar for styremedlemmene. Forutsetningen for å komme i ansvar er, rettslig og juridisk, at du har opptrådt uaktsomt.

Ting å tenke på!

Dersom du først har sagt ja til en styreplass er det noen enkle regler som kan være lurt å ha i bakhodet.

  • For det første er det lurt å ta et kurs i styrearbeid, eventuelt å søke råd hos et profesjonelt styremedlem.
  • Sett deg godt inn i lovene som regulerer boligsameiet, enten det er lov om borettslag eller lov om eierseksjoner. Du finner dem på lovdata.no. Vær spesielt oppmerksom på forbudet mot diskriminering. Det er for eksempel ikke lengre lov å sette aldersgrenser for å få kjøpe en leilighet. Er det en aldersgrense i vedtektene må disse endres.
  • Sørg for å ha internkontroll i sameiet. Det er lurt å ha en sjekkliste for internkontrollen, og gjennomgå den med jevne mellomrom.

Sørg for å ha oppdatert forskrift om «Helse, miljø og sikkerhet» (HMS) Disse kan man kjøpe på www.boligstyret.no. Det viktigste er å ha kjennskap til sikkerhetsforskrifter og følge opp disse. Det gjelder brann, men også at utstyr fungerer slik de skal. Lekeapparater må sjekkes og repareres ved behov. Det elektriske anlegget må kontrolleres med jevne mellomrom og heiser må ha jevnlig vedlikehold og kontrolleres av Heiskontrollen. Generelt må styret jevnlig drøfte hva som kan forårsake skade på personer og eiendom og sørge for at man er føre var.

Det er ikke lov å henge ut folk. Et styre må kunne drøfte interne problemer som angår et enkelt medlem uten at det blir kjent i hele sameiet. Derfor er styreprotokollene ikke offentlige for borettslagets/sameiets medlemmer.

I generalforsamlinger og sameiermøter kan det ofte være vanskelig å få folk til å påta seg styreverv. Det er mulig å engasjere et profesjonelt styre, men når man hører hva det koster blir ofte interessen i salen noe større.

Styrehonorar i borettslag og sameier

Det er ikke unaturlig at styret for et boligsameie mottar honorar. Borettslagsloven har ingen bestemmelser om styrehonorar utover brl. § 8-4 som fastslår at «Eventuelt vederlag til styremedlemmene skal fastsetjast av generalforsamlinga.», den tilsvarende bestemmelsen i eierseksjonsloven er § 55, tredje ledd, annet punktum som kort og fyndig lyder: “Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene.”

Vanlig praksis synes å være at honoraret fastsettes ut fra boligselskapets størrelse (med tillegg for eventuelle særlige forhold som måtte gjøre seg gjeldende), at det vedtas som en «rund sum» og at styret selv bestemmer fordelingen av honoraret seg imellom.

Kilde

obos.no