Ved generalsekretær Knut Chr. Høvik
For mange nordmenn fungerer boligsparing som den viktigste spareformen til pensjonsalder. Sparingen begymmer gjerne tidlig i livsforløpet, og nedbetalt bolig gir økonomisk trygghet i form av lavere bokostnader når man kommer til pensjonsalder. Samtidig. med den verdiutvilingen i boligmarkedet i Norge de siste årene, kan man ha opparbeidet en viss formue i form av boligens verdi.
Imidlertid må man ha et sted å bo. Og det kan derfor synes vanskelig å gjøre hele eller deler av den oppsparte formue boligen representerer tilgjengelig for forbruk. Her er det bankene kommer inn med tilbud om lån med pant i boligen.
Lånemuligheter
Det finnes i utgangspunktet tre ulike lånetyper som bankene tilbyr.
Ordinært boliglån
Ordinært boliglån med pant i boligen tilbys av alle banker. Lånet maksimale størrelse beregnes vanligvis som en prosendel av boligens verditakst, og utbetales normalt til lånetager i én sum. Lånet tilbakebetales vanligvis med et fast terminbeløp (månedlig) som inneholder både renter og avdrag i henhold til en fast betalingsplan. Terminbeløpets størrelse er avhengig av lånets størrelse, renten og nedbetalingstid.
Boliglån benyttes typisk ved kjøp av bolig. Et boliglån kan imidlertid forhøyes dersom det er plass innenfor takstgrensene til andre formål, eksempelvis til vedlikehold, kjøp av bil etc.
I dagens finansmarked er det vanskelig, for ikke å si umulig, å oppnå avdragsfrihet på ordinære boliglån. I tillegg skjerper myndighetene stadig kravene til egenkapital for kjøp av både primærbolig og sekundærbolig.
Ordinært boliglån er den billigste form for lån med pant i egen bolig.
Rammelån og boligkreditt
Rammelån og boligkreditt ligner litt på ordinære boliglån, men ytes i form av en låneramme med pant i boligen (50-60%). Lånetager bestemmer selv når han vil ta ut penger innenfor de gitte rammene. Lånetager belastes for renter kun for den delen av rammen som brukes. Enkelte banker krever et mindre gebyr for hele rammebeløpet.
Det avtales en nedbetalingsplan, men terminbeløpet vil kunne variere avhengig av hvor stor del av rammen som er tatt ut. Noen banker tilbyr rammelån hvor renten akkumuleres og løpende legges til lånets saldo. Rammelånet har gjerne en begrenset løpetid (normalt opp mot 5 år), hvoretter rammen eventuelt kan fornyes etter en ny kredittvurdering av låntager.
Rammelån er jevnt over dyrere enn ordinære boliglån, men har større fleksibilitet.
Har man en forholdsvis god pensjonsinntekt, annen inntekt eller annen disponibel formue og man ønsker å spe på pensjonen med en reserve som kan brukes ved behov, kan rammelån være en løsning. Dette gjelder også dersom det ikke er viktig for låntager å sikre ubegrenset borett til egen bolig
Seniorlån
Seniorlån er en låneform med pant i boligen, men hvor låntager verken må betale renter eller avdrag så lenge man bor i boligen. Påløpte renter tillegges lånesaldo. Øm ønskelig kan låntaker likevel nedbetale på lånet.
Seniorlån kan ikke kombineres med andre lån i boligen. Har man boliglån fra før med pant i boligen, må seniorlånet først brukes til å innfri disse før restbeløpet kan disponeres av låntager. Man kan få utbetalt hele beløpet på en gang eller som månedlige utbetalinger.
Er låntager avhengig av å sikre ubegrenset borett i egen bolig, og har en middels eller lav pensjonsinntekt, kan det være riktigst å velge et seniorlån. Dette gjelder også dersom du har god sikkerhet i boligen, men for lav inntekt eller av andre årsaker ikke får innvilget ordinært boliglån eller rammelån. Seniorlån kan derfor være en mulighet som ikke tidligere eksisterte, men som nå er verdsatt av mange.
Få pensjonister synes å være misfornøyde etter å ha tatt opp et seniorlån. Skulle noen beklage seg, så må det være arvingene. Effekten av renters rente vil begrense arven hvis låntager lever lenge. Likevel er det få livsarvinger som protesterer. Flertallet synes å unne sine foreldre en økonomisk trygg alderdom. Noen av seniorlånene tas for å gi et kjærkomment forskudd på arv i forbindelse med barnebarns kjøp av egen bolig.
Man må imidlertid ikke glemme at man samtidig som man tar et seniorlån, også i praksis gir fra seg muligheten til å bytte den gamle boligen mot en mer lettstelt leilighet. Det er derfor uhyre viktig å tenke igjennom sin situasjon slik at man er helt sikker på at man skal fortsette å bo i boligen, med mindre man har mulighet til å løse inn seniorlånet.
Økonomisk rådgivning sammenhold med juridisk rådgivning
Senior Norge tilbyr ulik rådgivning for sine medlemmer – både økonomisk og juridisk.
Den juridiske rådgivning utføres av erfarne advokater og jurister ved vårt kontor i Oslo, hvor første konsultasjon er gratis. Rådgivningen dekker sentrale områder innen familie-, arv- og skifterett, herunder opprettelse av ektepakt, testament og fremtidsfullmakt. Våre jurister, som har lang erfaring fra bl.a. NAV, er også behjelpelig med å finne frem i trygdejungelen. Juridisk rådgivning har viktige grensesnitt inn mot seniorøkonomi.
Senior Norge gir våre medlemmer verdifulle råd når det gjelder seniorøkonomi, boligspørsmål og beskatning ved kjøp/salg av bolig, og ikke minst betydningen av skattemessige forskjeller mellom primærbolig og sekundærbolig.
Vi gir også råd mht. de mulighetene som finnes i det stadig fremvoksende seniorboligmarkedet. Vi ser eksempel på mange eldre par hvor en dør, blir varig ufør eller kommer permanent på et sykehjem. Gjenlevende eller den hjemmeboende går til det skritt å avhende parets bolig og anskaffer en kanskje mindre og rimeligere bolig som er både mer praktisk, seniorvennlig og lettstelt.
Boligrådgivning
Senior Norge gir våre medlemmer verdifulle tips dersom man planlegger å selge eller kjøpe bolig. Det samme gjelder medlemmer som går med tanker om å flytte til en bolig spesielt tilrettelagt for seniorenes behov.
Så noen råd for å rette opp en presset eller «skakkjørt» seniorøkonomi
Flere, både yngre og eldre, får betalingsproblemer. Hva gjør man da for å unngå dette?
Det er stor overgang fra yrkesaktiv til å bli pensjonist. Inntekten kan falle betydelig gjennom avkortning i pensjon og svekket kjøpekraft. Blir man i tillegg enke eller enkemann («fra 2 til 1») så kan privatøkonomien endre seg dramatisk. Noen må tenke helt nytt og ta grep som får innvirkning på sitt økonomiske handlingsrom som pensjonist
- Skaff oversikt og få kontroll over privatøkonomien:
- Sett opp et månedsbudsjett med utgifter utfra de inntekter du har
- Før og regnskap og sammenlign dette med budsjettet
- Hvis budsjettet overskredet reduser utgifter hvis mulig
- Endre livsstil og kutt unødvendige utgifter/aktiviteter.
- F.eks. spør deg selv om en anskaffelse er nødvendig og om den gjør deg mer lykkelig. Dette fører til to ting – for det første vil du se at du anskaffer deg færre gjenstander fordi du retter søkelys på nødvendighet. Dernest fordi de færreste anskaffelser gjør deg mer lykkelig
- Bli kvitt smågjeld og forbruksgjeld
- Husk at innvilget kredittkortrammer inngår i din totale gjeldseksponering og fremkommer nå i det nye norske sentrale gjeldsregisteret som ble innført tidligere i 2019.
- Kan smålån og dyre forbrukslån legges inn i økt opplåning med «ledig» pant i din bolig?
- Skaff deg økte inntekter (jobbe i frivillige organisasjoner, eksamensvakt). Har du profesjon du kan tilby bedrifter etter endt yrkeskarriere (konsulentvirksomhet).
- Ikke kausjoner eller garanter for andre da latent garantiansvar kan skape store problemer dersom det gjøres gjeldende. Kausjonerer du for barn og barnebarn, ikke garanter for mer enn du kan klare å innfri, alternativt ikke mer enn hva du forventer å gi dem som arv. Slikt kausjonsansvar kan også skape problemer ved eventuell anskaffelse av ny bolig.
- Midlertidige tiltak – ta kontakt med fordringshaver, forklar situasjonen og gjør en ev. avtale (nedbetalingsplan sammen med fordringshaver) og som du holder, alternativt søk om en midlertidig trekkrettighet i banken din inntil det midlertidige problemet er over.
- Har du problem med renter og avdrag til en bank – søk avdragsutsettelse.
- Få frivillig gjeldsettergivelse, alternativt søk offentlig gjeldsordning
- I verste fall, realiser verdier du ikke nødvendigvis har daglig behov for (hytte, bil og annet).
- Leie ut deler av boligen
- Og i helt verste fall – selg boligen din, bli leietager og søk bostøtte[B8] . Men da må du sikre deg ubegrenset «leierett».
Vi ser mange både yngre og eldre som ikke «orker» å åpne konvolutter som kommer i posten med regninger. Noen kaster faktisk konvoluttene uten å se hva som er inne i. Og da er problemene et faktum … forpliktelsene forsvinner ikke med dette og veien er da kort til inkasso.
