Uakseptabelt at uvaksinerte skal kunne arbeide i eldreomsorgen Ukebrev 41/2021

Det er hevdet at arbeidsgivere ikke kan stille krav om koronavaksinering av sine tilsatte. Vaksinemotstandere mener at å spørre om helseopplysninger fra den enkelte arbeidstaker er å begrense den enkeltes frihet. Samtidig er arbeidsmiljøloven klar på at arbeidsgiverne plikter å sørge for et mest mulig risikofritt arbeidsmiljø.
Det er trolig ikke mange uvaksinerte medarbeidere i eldreomsorgen, men her om noe sted, burde det være en plikt for personalet å være vaksinerte. Det kan umulig være en rettighet for den enkelte å påføre mennesker, som i utgangspunktet er i risikosonen, fare for å bli syke eller i verste fall å dø. Personalet i hjemmetjenesten og på våre sykehjem må enten være vaksinerte, eller omplasseres, slik at de ikke kommer i kontakt med folk i risikogruppen.

To innlegg om mat på sykehjemmene.
Vi har fått flere tilbakemeldinger på avsløringene som ble vist i debattprogrammet i NRK for en tid siden. Vi tar med to innlegg her.
Senior Norges styreleder, Petter Schou, har skrevet et innlegg som ble publisert i Aftenposten 7. oktober i år.

Det skal lukte fårikål på sykehjemmet!
Forakt for alderdom – en tidligere journalist brukte nylig dette utsagnet i en debatt om eldre og mat, og om hvordan vi ser på eldre innbyggere mer generelt i Norge.
For å starte med det generelle: 1,6 millioner norske menn og kvinner er hva vi i Senior Norge definerer som «seniorer», altså 55+. Dette utgjør en betydelig arbeidskapasitet og kompetanse. Altfor mange velger gå ut av yrkeslivet altfor tidlig – dels selvsagt grunnet helseproblemer, men de fleste fordi hverken offentlige eller private arbeidsgivere klarer å nyttiggjøre seg kompetansen på en god måte.
Og de fleste eldre klarer seg utmerket selv, mens en mindre andel trenger bosted med ekstra hjelp siste del av livet.
I flere tiår har det med ujevne mellomrom dukket opp en debatt om eldre og mat – og nå sist om kvaliteten på middagene på sykehjemmene våre.
For å ta noe viktig først: Jeg tror kvaliteten på det som serveres, er svært forskjellig og varierer fra god, norsk hverdagskost til masseproduserte, uspiselige «kjøttkaker».
At mange mister kroppsvekt i sine siste leveår, er ikke uvanlig. Men at beboere på våre sykehjem ikke følges opp med vektkontroll, og at et uønsket vekttap fører til sykdom eller sågar fremskyndet død, er selvsagt helt uakseptabelt.
Som tidligere ordfører og fortsatt aktiv politiker nekter jeg å kjøpe det billige argumentet om at «kommunen ikke har råd» til å sikre våre eldste innbyggere sunn og smakelig mat.
Dette handler om organisering og om en usvikelig tro på at stordriftskjøkken er eneste løsning, driftsmessig, budsjettmessig og i tråd med dagens hygienekrav.
Senior Norge vil snu dette på hodet: Det skal lukte fårikål på sykehjemmet!
Hvis manglende oppfølging av sykehjemsbeboere skyldes dårlig bemanning, er det selvsagt alle folkevalgtes og tillitsvalgtes ansvar å følge dette opp i den kommende budsjettforhandlingen. Dette handler om å prioritere dem blant oss som måtte trenge ekstra hjelp og støtte.
Og med all respekt for teoretisk dyktige ernæringsfysiologer: Senior Norge vil foreslå at samtlige norske kommuner heller satser på å ansette dyktige og engasjerte kokker.
Petter Schou,
styreleder Senior Norge

Erfaring med mat og underernæring på sykehjem
I tillegg vil vi dele erfaringene som et av våre medlemmer har hatt. Han skriver slik:

Viser til Agnete Tjærandsens innlegg i siste ukemelding.   Er mye forstandig i disse tanker. Tror likevel at problemet med underernæring hos eldre på sykehjem har ulike årsaker som ikke nødvendigvis lar seg endre ved som i vedlagte artikkel, å gjøre maten mer innbydende. Det er mer komplisert enn som så.  Har selv ektefelle innlagt på sykehjem. Har stor respekt for den innsats sykepleierne gjør hver dag. Men ser at de ikke rekker å ta vare på alle beboeres behov til enhver tid som følge av personellmangel, eller mangel på utdannete pleiere. På avdelingen til min ektefelle er det normalt 3 – 4 pleiere på hvert skift, og mer enn ca 20 beboere på avdelingen. De fleste mer eller mindre demente og i stor grad sengeliggende størstedelen av døgnet. Som min kone. Etter hun kom dit for ca 8 måneder siden, gikk hun ned i vekt til 42 kilo, Etter det har jeg besøkt henne 5 dager i uken i tidsrommet hvor middag serveres. Er til stede og hjelper til med mating og sørger for å gi også ekstra medbrakt kaker, frukt, søtsaker, da matlysten som hos flere andre er lav. Det er ikke mulig for pleierne å følge opp alle som behøver nødvendig næring i løpet av den tid mat serveres og spises. Betydelige mengder mat blir kastet. Ser det samme i vårt tilfelle. Matlysten hos personer som ligger 16 – 20 timer i døgnet er lave, og som følge av liten fysisk aktivitet så blir det stort muskelsvinn. Likevel har min ektefelle nå lagt på seg 2 kilo, som følge av personlig oppfølging fra min side over lang tid.
Siden vi vokste opp på 1940 -50 tallet, har generasjonene langsomt vokst fra hverandre, og hver generasjon lever ulike liv, med mindre dialog mellom de ulike aldersgrupper. Kommunikasjon skjer nå i hovedsak på sosiale medier, lite ved personlig kontakt ansikt til ansikt.  Vår generasjon har i stor grad vært med på å utvikle det samfunn vi har i dag, og måten å organisere eldreomsorgen slik den nå fungerer, eller det motsatte.
Ser med en viss forundring at jeg er den eneste nærstående som bortimot daglig besøker sin nærmeste på sykehjemmet.  I samtaler med de yngre, er det noen, men for all del ikke alle som mener det er kommunens ansvar alene til å ta vare på sykehjem beboere. Det er da jeg til tider ønsker meg en tilværelse i land og kulturer som verdsetter de eldre på en bedre måte. De finns, når du nærmer deg Middelhavslandene. Kunne stoppet her. Men det må da være mulig å mobilisere generasjonene til mer dialog og samarbeid, slik at vi i våre siste år kan få en mer verdig avslutning av livet. Kan dette bli et tema som Senior Norge kunne gi prioritet?
Vennlig hilsen
Gunnar Herlø

Koronatelefonen

Våre operatører jobber kontinuerlig med å ringe Senior Norges medlemmer for å forhøre seg om hvordan koronapandemien har påvirket dem. Det er mange hyggelig samtaler, men det er også noen som ikke svarer. Det kan bero på mange ulike ting, men det kan også bero på at mange vegrer seg for å svare på anrop fra et ukjent telefonnummer. Vi oppfordrer våre medlemmer til å svare. Da får vi et godt bilde av hvordan situasjonen har vært, og hvordan de har opplevd denne vanskelige tiden.

SENIOR NORGE Østfold hadde i 2020 i alt 77 988 besøk til SENIORAVISA, tilsvarende et gjennomsnitt på 6 500 pr. måned. Første to tertial i år har SENIORAVISA hatt i alt 57 657 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7 207 besøk pr. måned. Dette er 17,6% opp i forhold til resultatet for samme periode i 2020.
Resultatet så langt indikerer at 85 000 besøk for hele året er innen rekkevidde! 
Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!