SENIOR NORGES INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2023

Senior Norge har følgende innspill til Statsbudsjettet for 2023.

  1. Senior Norge har over flere år krevet at reglene om underregulering av pensjonene skal fjernes. Vårt subsidiære krav har vært en regulering i gjennomsnitt av lønn- og prisutvikling. Regjering og Storting har nå endelig vedtatt å imøtekomme det subsidiære kravet. Dette betyr at pensjonistene i fremtiden alltid vil få en oppgang i sin kjøpekraft, med mindre lønnstakerne har nedgang i kjøpekraften. Senior Norge er fornøyd med dette.
  2. Tannhelse er også et svært høyt prioritert krav fra Senior Norge. Flere politiske partier har hatt reformer om tannhelse i sine partiprogram. I tilleggs- proposisjonen for 2022 har den forrige regjeringen økt støtten til ungdom. Det er imidlertid minst like viktig at eldre gis støtte til både forebyggende tannhelse og reparasjon av tenner som er i dårlig stand. Vi viser for øvrig til egne utfyllende kommentar til tannhelse blant eldre nedenfor.
  3. Drift av sykehjem har høy fokus i Senior Norges arbeid. Regjering og Storting har bevilget midler til bygging av sykehjem som også er blitt fulgt opp av kommunene. Dessverre er kapasiteten i flere sykehjem ikke utnyttet fullt ut. Med økende antall demente i samfunnet er det nå svært viktig at sykehjemmene blir bemannet fullt ut, slik at de kan ta imot de eldre som trenger plass. Vi peker også på at kvaliteten på omsorgen i mange sykehjem er svært problematisk. Senior Norge ber om at det blir utarbeidet en etisk og forsvarlig minstestandard for både omsorgskvalitet og bemanning på sykehjemmene. Det samme bør gjelde for hjemmetjenesten.
  4. Demenskoordinator i alle kommuner og tilstrekkelig kapasitet på dagsentra for demente vil være god avlastning først og fremst for pårørende som ofte må ta en uforholdsmessig stor del av ansvaret for demente familiemedlemmer som bor hjemme.
  5. Senior Norge har flere ganger påpekt problemene knyttet til digitalt utenforskap blant eldre, men vi har ikke fått særlig gehør for våre forslag. Det digitale samfunnet har kommet for å bli. Omfanget av digitalisering i samfunnet øker, noe alle tjener på, men da må myndighetene ha forståelse for at det fremdeles er ca. 600 000 i samfunnet som sliter med digital angst – de fleste av disse finnes blant våre eldre. I tilleggsproposisjonen er bevilgningen til hjelp og støtte for de som ikke er digitale foreslått redusert med 5 millioner kroner. Dette kan ikke Senior Norge akseptere. Vi er tidligere møtt med svar fra det offentlige om at det finnes mange kurs som gjør at alle «vil kunne bli digitale». Det er mange som aldri vil greie å betjene digitale plattformer, uansett hvor mange kurs som finnes. I tillegg er det mange eldre som også mister evnen til å bruke digitale hjelpemidler. Det vil m.a.o. alltid finnes en gruppe som trenger hjelp med dette. Senior Norge ber om at Regjeringen nå tar fatt i dette problemet på en tilfredsstillende måte og setter full fokus på «omsorgsfull omlegging» fra det analoge til det digitale samfunnet.
  6. Skolering av eldrerådsmedlemmer er et krav fra Senior Norge. Ved hver ny valgperiode kommer mange nye medlemmer inn i våre eldreråd De får sjelden eller aldri tilfredsstillende skolering som forberedelse til sine verv. De fleste kommuner har opplæring av tillitsvalgte i valgperiodens begynnelse, men det skjer som oftest før eldrerådene oppnevnes, og man må da basere seg på erfaringsoverføring fra medlemmer som tidligere har sittet i eldrerådet. Dette er ikke akseptabelt. Senior Norge ber om at det settes av midler slik at pensjonistorganisasjonene kan søke om økonomisk bistand til å arrangere eldrerådskurs. Senior Norge har høy kompetanse på dette området.
  7. Senior Norge mener det er viktig å innføre vaksinasjonsplikt for personale i helsevesenet og særlig blant de som har direkte kontakt med pasienter – ikke minst på våre sykehjem.
  8. Senior Norge har ved flere anledninger foreslått at det opprettes en ny møteplass, hvor seniororganisasjonene 2-3 ganger årlig kan ta opp og drøfte viktige forhold for senior- og eldrebefolkningen med representanter fra Regjering og Storting – en ordning man bl.a. har i Sverige og som fungerer svært godt. En slik møteplass må ikke erstatte, men komme i tillegg til, de to møteplassene vi allerede har for innspill til statsbudsjettene og pensjonsoppgjørene.

 Senior Norge viser også til viktige punkter nedfelt i Hurdalsplattformen, som vi forventer at Regjeringen arbeider videre med og følger opp. I den anledning påpeker vi følgende viktige punkter:

  • Regjeringen bekrefter å ville vurdere et strategisk forskningsprogram for aldersvennlig digitalisering.
  • Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, hvor kommunene får en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet
  • Regjeringen vil ta initiativ til et eldreboligprogram
  • Arbeid til alle i et inkluderende arbeidsliv, hvor Regjeringen bekrefter å ville øke bruken av ordninger som gjør det lettere å kombinere trygd og arbeid
  • Regjeringen vil innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaring- penger og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid
  • Regjeringen vil gjøre NAV mer tilgjengelig fysisk og digitalt, og styrke førstelinjen mht. trygder og sosiale tjenester
  • Mht pensjoner så vil Regjeringen følge opp pensjonsutvalget og involvere partene i dette arbeidet, herunder endre lov om obligatorisk tjenestepensjon slik at det gis pensjon fra første krone så snart som praktisk mulig
  • Regjeringen vil regulere pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst
  • Regjeringen vil gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn regulering av pensjoner, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken
  • Regjeringen vil reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd aldersgrense, samt gjenoppta forhandlinger med partene om pensjon for ansatte med særaldersgrenser i staten
  • Regjeringen vil øke minstepensjonene
  • Regjeringen vil gjennomføre en bred kompetansereform for arbeidslivet og legge frem en langtidsplan for livslang læring
  • Regjeringen ønsker at bruk av innovative e-helseløsninger skal bidra til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste og å skape et hjemmemarked for norske leverandører, herunder videreutvikle de nasjonale e-helseløsningene og i dette arbeidet ivareta kommunesektorens behov og prioriteringer
  • Regjeringen vil lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler og hovedvekt på kommunale tjenester. Opptrappingen må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten
  • Regjeringen vil styrke støtteordningene til de med dårligst råd og de med sykdommer som gir dårlig tannhelse, og gjennomgå refusjonsordningene på tannhelsefeltet
  • Regjeringen vil sikre at eldre kan bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil, og gjennomføre en reform med aktivitetsgaranti for eldre, èn dør inn til kommunale tjenester, satsing på velferdsteknologi, god ernæring, flere tilrettelagte boliger og en organisering som gir faste team, styrt etter overordnete kvalitetsmål istedenfor stoppeklokke
  • Regjeringen vil sørge for at eldreboliger og institusjoner bygges slik at de legger til rette for gode generasjonsmøter
  • Regjeringen vil styrke lavterskeltjenester for mennesker med demens, blant annet gjennom å øke bruken av demenskoordinatorer og gjeninnføre og trappe opp tilskuddsordningen for dagtilbud for demenssyke
  • Regjeringen vil sikre utvikling av hverdagsrehabilitering
  • Regjeringen vil øke støtten som hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig
  • Regjeringen vil legge til rette for godt samarbeid med frivillige og ideelle aktører i eldreomsorgen.

 Nærmere om tann- og munnhelsesituasjonen for seniorer i Norge.

Eldre går inn i alderdommen med et generelt godt vedlikeholdt tannsett. Så lenge de mentale og manuelle ferdigheter er gode fungerer egenrenhold og vedlikehold av tannsettet tilfredsstillende. De fleste går regelmessig til tannlege/tannpleier for kontroll og profesjonelt vedlikehold. I det pasienten derimot går inn i en pleietrengende fase og ikke lenger kan opprettholde egeninnsats så utvikler problemene seg svært raskt, i form av karies, tannløsningssykdom og andre munnhulesykdommer, ofte med uttalte smertesymptomer – som f.eks. noen demente pasienter ikke greier å gjøre rede for.

Dagens eldregenerasjon vokste opp på sent 40-tall og 50-tall, da kariesbølgen var på sitt høyeste. Dette har medført et stort oppfølgende reparasjonsbehov i moden alder. Dette bør være med i vurderingen av munnhelsetilbudet i statsbudsjettet for 2023.

All statistikk tyder dessuten på at fremtidige eldregenerasjoner vil ha et langt lavere reparasjonsbehov, hvilket vil slå ut i lavere kostnader i fremtidige budsjetter.

  • Tann/munnhelsen i sykehjem og hjemme-sykepleien

Undersøkelser viser at pasientenes munnhelse på sykehjem og hjemmesykepleien forvitrer raskt grunnet mangelfull oppfølgning av personalet. Den mangelfulle oppfølgningen skyldes i hovedsak underbemanning, mangel på kompetanse, samt nedprioriteringer.

  • Senior Norges anbefaling

Samfunnsnytten av å fokusere på et nasjonalt omforent forebyggende regime nedfelt i en forskrift vil være kostnadseffektivt og gi ønsket munnhelsestatus for befolkningen generelt både for de som bor på sykehjem og i hjemmesykepleien. En nasjonal, enhetlig manual og forskrift for munnhelse i sykehjem og hjemmesykepleien er derfor nødvendig for å kunne sikre eldregenerasjonen en god livskvalitet, hvorav munnhelse er en avgjørende del. Det bør bli en forskrift som kommunene må pålegges å følge og full- finansiere. Det bør nedsettes et utvalg av fagpersonale til å utarbeide en slik manual og i samarbeide med relevant myndighet utarbeide en forskrift som så gjøres gjeldende på landsbasis. 

Det blir ingen uheldige forandringer i munnhelsen hos beboere på sykehjem og hjemmesykepleien uten at et munnhelsetilbud blir fullfinansiert. Kostnadene kan vanskelig estimeres før et fagutvalg har utarbeidet en slik manual. Uten politisk vilje til en adekvat innsats vil ingen forbedringer skje. Munnhelse må få sin rettmessige plass i de offentlige helsebudsjettene og gis den betydningen den har for generell helsen.

Finansieringsmodellen bør kunne baseres på fastlegemodellen, dvs. at tannlegene (i privat og offentlig sektor) påtar seg ansvar for et antall pasienter som de forplikter seg til å vedlikeholde i et forebyggende regime. For dette bør de kunne motta et fast beløp pr. pasient pr. år. Finansiering av nødvendig reparativ behandling bør imidlertid behovsprøves for hver pasient, hvis det offentlige skal betale for behandlingen. Klare skiller mellom nødvendig og unødvendig/kosmetisk behandling må etableres for å holde kontroll på kostnadene. Senior Norge deltar mer enn gjerne i et slikt utvalg med sin tannmedisinske fagekspertise.