Pensjon fra første krone.

Innledningsvis vil Senior Norge bemerke at det ikke foreligger noe i retning av en omforent innstilling verken når det gjelder situasjonsanalyse eller forslag til endringer i innskuddspensjonsordningene. Lønnstakernes interesser og syn står i klar motsetning til arbeidsgivernes.

Etter at det fra den 01.01.2021 ikke lenger kreves minst ett års opptjeningstid for privat innskuddspensjon, er de mest sentrale spørsmålene om pensjonen skal kunne opptjenes fra første krone eller bare fra et fastsatt minstebeløp, hvor stort dette i så fall skal være, hvor gammel arbeidstakeren må være for at opptjening skal kunne skje, om det skal kreves en minste stillingsandel som vilkår for opptjening, eller om det alternativt skal kreves at et minstebeløp er opptjent. Et annet sentralt spørsmål er om kostnadene ved pensjonsrettigheter for flere mer eller mindre skal finansieres av arbeidsgiverne, eller om det langt på vei skal skje ved en senkning av minsteinnskuddssatsen fra 2% av opptjent inntekt til f.eks. 1,6%. I det siste tilfelle vil det i praksis innebære at kostnadene til de nye pensjonsrettighetene finansieres av pensjonistene selv i form av noe lavere pensjoner for mange.

Videre vil vi bemerke at endringer i pensjonsordningene vil ta flere tiår før de får større effekt for mottakerne. Det dreier seg om en pensjonsform som vanligvis bare løper over inntil 10 år. Innskudds-pensjonen er selv for dem med opptjeningstid på 40 år bare et nokså marginalt tillegg til alderstrygden. Endringer vil få en viss virkning nesten med en gang, men helt bagatellmessig for dem med kort opptjeningstid.

På den annen side fremstår det som lite rett og rimelig at den gruppa av arbeidstakere som ligger dårligst an mht. lønn, jobbsikkerhet og stillingsandel til dels ikke skal ha noen rett til innskuddspensjon i det hele tatt, mens arbeidstakere hos arbeidsgivere med høy lønnsevne gjerne innbetaler det flerdobbelte av 2% av lønn i innskuddspensjon.

Senior Norge vil henlede oppmerksomheten mot det forhold at det blir lave kompensasjonsgrader selv på ganske lave inntektsnivåer og med lang opptjeningstid. Og framover kommer det til å bli enda dårligere pga. levealderjustering. Blant dem med korte og usikre arbeidsforhold og lave inntekter vil det være mange med tildeles svak helse og kortere levetid enn de mer heldige i livet. Alderspensjon og innskuddspensjon bør ses i sammenheng. Det synes lite rimelig at grupper med kortere levetid enn gjennomsnittet, og ofte hardt og usikkert arbeid ikke sikres bedre pensjon. Selv med over 40 års yrkesliv og jevn inntekt og opptjening i full tid, så kommer en ikke opp i mer enn drøyt 50% pensjonsdekning i forhold til lønnsgrunnlaget, selv for ganske lave inntektsnivåer.

En høy andel av arbeidsgivere med dårlig lønnsevne har ofte arbeidstakere med kortvarige arbeidsforhold og gjerne nokså lav stillingsprosent. En høy andel av de ansatte er kvinner. For disse arbeidsgiverne vil det kunne bety en relativt stor kostnadsøkning dersom en velger de alternativene som er mest generøse overfor arbeidstakerne. Økte utgifter vil i verste fall føre til konkurser eller enda hardere arbeidspress for dem som allerede arbeider hardt for lav lønn.

Erfaring viser at arbeidsgiverne over tid er i stand til å overføre brå økning i sine kostnader til andre. Dette kan skje ved økning av prisene på tjenester eller varer, eller ved svakere lønnsøkninger over en viss tid. Ved å ha en forholdsvis lang overgangsordning vil det være mulig å hindre at arbeidsgiverne får en brå og kraftig stigning i sine kostnader som kan føre til konkurser eller enda sterkere arbeidsbelastning for personer med lav lønn og hardt arbeid fra før.

Vi vil videre bemerke at det tar flere tiår før hovedtyngden av dem som vil motta innskuddspensjon ved en reform som er generøs overfor arbeidstakerne vil motta pensjonen. For dem som allerede nærmer seg pensjonsalderen vil tilleggspensjonen eller økningen i den være nokså bagatellmessig. Senior Norge ser det derfor slik at det er mulig å innføre en forholdsvis generøs overgangsordning, dersom en fastsetter en ordning som innebærer en nokså sterk kostnadsøkning for arbeidsgivere med svak lønnsevne.

Senior Norge vil ikke støtte å redusere minste opptjeningsprosent fra 2 til f.eks. 1,6 for ikke å øke belastningen for arbeiderne noe særlig. 2% er allerede lite og det er i stor grad bare arbeidsgivere med lav lønnsevne som betaler lav lønn som har en så lav sats. Det fremstår som veldig lite rimelig at arbeidstakere som har lav innskuddspensjon på grunn av lavt opptjent beløp og lav opptjeningsprosent skal få denne ytterligere forringet, bl.a. fordi en innfører ordninger som gir flere pensjon. De som allerede har mer enn minstesatsen vil jo ikke bli rammet dersom denne minstesatsen på 2% senkes.

Vi viser i denne sammenheng til følgende som fremgår av høringsnotatet: «Utviklingen på pensjonsområdet de senere årene har gått i retning av… at all inntekt skal telle med i opptjeningen av pensjon og i de øvrige nevnte ordningene er det krav om opptjening fra første krone.»

En problemstilling er om kostnadene ved administrasjon og forvaltning gjør det samlet sett lite fornuftig å inkludere grupper med veldig lav opptjening, fordi fordelen for mottakeren ikke synes å være høy nok. Et forhold som gjør dette mindre problematisk enn før er at en samling av pensjonskapitalbevis gjør kostnadene lavere enn før. Kostnadene ved teknisk håndtering av pensjonsforhold har blitt lavere og vil bli ytterligere redusert gjennom innføring av egen pensjonskonto og a-ordningen. Eventuelle grenser må også veies mot hensynet til at samme person kan ha mange små arbeidsforhold som til sammen tilsier at de bør få opptjening også for lave inntektsbeløp. Hensynet til å slippe avgrensninger det er vanskelig å begrunne tilsier derfor etter synet til Senior Norge at en legger avgjørende vekt på det som alt i alt fremstår som mest rettferdig og rimelig.

Konklusjonen fra Senior Norge er at opptjening av pensjon bør skje fra første dag og fra første krone. Minste innskudd bør ikke senkes fra nåværende 2% av opptjent lønn.