Pensjon er en del av lønnen, ikke en sosial ytelse Ukebrev 43/2021

Senest i forslaget til statsbudsjett ble vi fortalt at regjeringen regner med 19 000 flere som tar ut alderstrygd i 2022. Samtidig er både myndigheter og andre bekymret over at vi får mange flere alderspensjonister i ti-årene som kommer. Eldre blir betraktet som en enorm utgiftspost som risikerer å ødelegge for resten av samfunnet. Vi som tilhører denne gruppen med lang erfaring og mange yrkesaktive år bak oss, har deltatt i samfunnsbyggingen gjennom et langt liv. Vi har betalt skatt, og vi bidrar til finansieringen av felleskapet gjennom å betale skatt og merverdiavgift på alt vi kjøper.

At vi blir flere i eldregruppen er et bevis for at samfunnsbyggingen har vært vellykket. Vi har utviklet helsesystemene, bygget ut velferdssystemet, gjort hverdagen tryggere og levd et sunt og aktivt liv. De fleste eldre har betalt ned sin gjeld og har derfor få eller ingen avdrag på inntekten. Gjennom mange års arbeid har man kanskje spart opp kapital som medfører formuesskatt. Til sammen utgjør dette at pensjonister og yrkesaktive bidrar med om lag like mye i innbetaling av skatt, selv om de med lavest pensjon enten ikke betaler skatt i det hel tatt eller har lavt skattetrekk.
Våre pensjoner har vi tidligere innbetalt gjennom skatter og trygdeavgifter, det er lønn som er spart opp for å trygge våre siste år i livet. Mange får en forholdsvis kort tid som pensjonister og rekker ikke å tilgodegjøre seg mye av dette. At andre beholder helsen og får leve lenge skal vi bare være glade for, og vi skal i alle fall ikke ha dårlig samvittighet for det.

Seminar om arv og gaver
Av Knut Christian Høvik

Mandag 18. og tirsdag 19. oktober 2021 holdt Senior Norge nok et Seniorkraft-seminar for Folkeuniversitetet Senior på Kongsberg over aktuelle temaer rundt «Juss i hverdagen». Vår advokat Audhild Freberg Iversen foreleste over aktuelle temaer for 25 – 30 deltagere. Hun ga en grundig orientering om den nye arveloven, samt oppsett av testament og fremtidsfullmakt. Dette er det fjerde seminaret Senior Norge holder for Folkeuniversitetet over samme tema, og interessen er meget stor.
                              
«Juss i hverdagen» inngår som en av flere deler av Senior Norges Seniorkraftprogram. Dette er et viktig verktøy og hjelpemiddel for den enkelte til å forberede sin senior- og pensjonisttilværelse. Har man ikke forberedt seg, er det likevel mye man kan gjøre for å leve et trygt, meningsfullt og verdig liv, selv om årene har innhentet en. Mange er også ukjent mht. hvilke rettigheter de og deres pårørende har i det offentlige etter hvert som alderen siger på, hvordan finne frem til sine rettigheter, og hvor de bør henvende seg i byråkratiet for å få tilgang til sine rettigheter. Forholdvis mange er også ukjent mht. hvilke juridiske grep det er fornuftig å ta før de nærmer seg 65-70 års-alderen. Mange områder er viktige og griper inn i hverandre, slik som seniorøkonomi, boligspørsmål for seniorer og tilhørende finansiering, familie-, arv- og skiftespørsmål, utfordringer knyttet til helse/omsorg, og ikke minst det mentale ved å skulle avslutte et aktivt yrkesaktivt liv og gå helt eller delvis over i en pensjonisttilværelse. Fler og fler er også opptatt av hva som er en god aldringsprosess, hva de selv kan bidra med i dette, og hvilken hjelp de kan få av andre. Senior Norge er den eneste av de store seniororganisasjonene som tilbyr et helhetlig Seniorkraftprogram hvor vi bidrar positivt til å løse disse utfordringene.

I Kongsbergseminaret fokuserte advokat Audhild Freberg Iversen på de juridiske grep man kan ta for å unngå komplekse problemstillinger når verdier skal fordeles gjennom livsdisposisjoner (gaver som gis i levende live), eller gjennom arv når den tiden kommer. Utfordringer kan også oppstå hvis f.eks. mor, far eller ektefelle/samboer selv om de er i live, ikke lenger kan skjøtte sin egen økonomi, ta vare på eller forvalte sine verdier og må ha hjelp til dette. Advokat Freberg Iversen gikk også gjennom hva det er viktig å være klar over hvis en selv, ens ektefelle eller samboer, mor eller far brått blir alvorlig syk, må ha hjelp hjemme, kommer på sykehjem, eller blir kognitivt svekket. Hvem skal da ta hånd om økonomien, dersom den det gjelder ikke lenger kan mestre dette selv? Viktige temaer i denne sammenheng er å sette opp en fremtidsfullmakt og ev. et testament. Med riktig kunnskap, godt forarbeid og god planlegging, kan mange ubehageligheter og konflikter unngås når livssituasjonen endrer seg. Her som ellers i livet gjelder det å være i forkant.

Det ble en god diskusjon over to dager og mange praktiske spørsmål ble reist og besvart. Basert på sin 40 år lange erfaring som advokat ga Audhild Freberg Iversen forsamlingen mange meget verdifulle tips og råd.

Liknende seminarer skal avholdes rundt omkring i landet. Neste organisasjon ut er NITO (Norsk Ingeniør og Teknikerorganisasjon) som 22. og 23. januar 2022 skal samle sine senior- og pensjonistmedlemmer i Trøndelag til et helgeseminar i Trondheim.

I 20 av 350 kommuner mangler vanlige folk mulighet til å sette inn kontanter på en konto.

Det er P4 som melder at 20 av Norges 356 kommuner i tillegg til Svalbard, verken har minibank, bank i butikk eller en bankfilial tilgjengelig for innbyggerne. Dette er et klart brudd på finansforetakslovens §16-4 om kontanter som sier at «Banker skal i samsvar med kundenes forventninger og behov, motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter».
Det at butikker betaler ut begrensede andeler kontanter ved bruk av bankkort er ikke godt nok. Blant vanlige folk er det fremdeles de som ikke har bankkort, eller kan bruke bankkort. De er altså ekskludert fra resten av samfunnet dersom de ikke greier å skaffe seg kontanter på den ene eller andre måten. Dette er ikke akseptabelt. Under pandemien har skillet mellom de digitale og ikke-digitale blitt særlig merkbart.
Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å komme med en vurdering av bankenes tilbud av kontanttjenester. Finanstilsynet svarte i brev av 28. februar 2019. Der hadde de også innhentet en uttalelse fra Norges Bank. Den pekte på at finansavtalelovens regler om rett til å betale med tvunget betalingsmiddel (kontanter) blir illusorisk dersom tilbydere ikke tar imot kontanter. Videre skrev Norges Bank at etter deres vurdering, oppfyller ikke banker uten mulighet for kundene til å gjøre innskudd og uttak av kontanter i egen regi, eller gjennom avtale med andre, plikten i finansforetaksloven § 16-4. Norges Bank ba Finansdepartementet om en forskrift som tydeliggjør pliktene. Etter det vi kjenner til er det ennå ikke kommet noen slik forskrift.
Selv om de fleste betalinger utføres via elektroniske hjelpemidler, er det ikke akseptabelt at de aller svakeste – eldre og handikappede – blir levnet uten mulighet til å gjøre sine daglige innkjøp eller sette inn kontanter på sin bankkonto.

SENIOR NORGE Østfold hadde i 2020 i alt 77 988 besøk til SENIORAVISA, tilsvarende et gjennomsnitt på 6 500 pr. måned. Første to tertial i år har SENIORAVISA hatt i alt 57 657 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7 207 besøk pr. måned. Dette er 17,6% opp i forhold til resultatet for samme periode i 2020.
Resultatet så langt indikerer at 85 000 besøk for hele året er innen rekkevidde! 
Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!