Mitt første år i eldrerådet

At jeg nå i fire år regnes som en folkevalgt, er litt rart å tenke på. Jeg er politisk interessert, men har aldri vært medlem av noe politisk parti, så stemmemessig har jeg hatt fritt spillerom. Siden jeg har lett for å åpne munnen, har det gjennom årene blitt forskjellige styreverv, fra hagelag til vel-arbeid. På Nesodden, hvor jeg har bodd i 50 år, har jeg derfor fått et godt nettverk. Dette var vel en av grunnene til at jeg ble oppringt fra Nesodden pensjonistforening, hvor jeg ikke er medlem, med ønske om å få innstille meg som medlem av det nye eldrerådet. Etter en solid tenkepause svarte jeg ja, det var jo bare fire-fem møter i året. I ettertid er jeg litt flau over mitt litt slappe og ikke så engasjerte ja. 

Begynnernerver

Vi er nå syv stykker som sitter i eldrerådet. Seks ble innstilt av et politisk parti, og jeg av en organisasjon. Og da er min rolle klar. Jeg representerer alle eldre i kommunen, ikke kun organisasjonens medlemmer. På grunn av koronasituasjonen kom vi ikke ordentlig i gang før i midten av februar i fjor. To av oss hadde sittet som i det forrige rådet, men ellers var alle nye. Det var på en måte en liten lettelse, da de sikkert også var spente på hva de hadde gitt seg ut på.

På vårt første møte stilte varaordfører, kommunedirektør og formannskapssekretær. Vi ble orientert om kommunens organisasjon og budsjett, overordnet organisering, kommunalområdene, kommunal planstrategi og kommunens styringssystem Framsikt. Og selvsagt eldrerådets oppgaver.

Veien videre

Vi skjønte fort at det var svært viktig å få markert oss og få kontakter i administrasjonen Så på vårt neste møte inviterte vi kommunalsjefen for Helse, omsorg og sosial. Og vi holder fortsatt på med å invitere sentrale personer til våre møter. Det forrige rådet ble etter det vi hørte mindre og mindre synlige, og dermed ble de ofte ”glemt” i høringsprosesser i forbindelse med planer og strategier. Dette var noe vi raskt tok tak i. Blant annet sendte vi en henvendelse til kommunedirektøren om at vi ville være orientert om koronasituasjonen på Nesodden. Jeg tror de skjønte at vi ikke bare eksisterte, men også ville være et aktivt eldreråd. Siden har vi fått mange saker til uttalelse:

  • Strategi for sykkel og gange
  • Kommunikasjonsstrategi
  • Boligsosial plan
  • Kommunal planstrategi
  • Budsjett og økonomiplan
  • Demensplan

Ved den siste planen ble vi ”glemt”, men vi fikk stoppet behandlingen i kommunestyret, slik at vi kunne få komme med vår uttalelse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt stor vekt på å understreke betydningen av at kommunene etablerer rutiner som sikrer at rådene får saker til uttalelse på et så tidligst tidspunkt som mulig.

Et interessant og spennende år

Vi har nå skrevet vår første årsrapport til kommunestyret. Jeg må si at jeg er litt stolt over alt vi har vært igjennom. Jeg føler jeg blir mer og mer hekta på at vi skal gjøre en god jobb. Men det er utrolig mye å sette seg inn i. Nasjonale planer og strategier, overordnede kommunale planer og en mengde mindre planer og strategier. Men hva har dette året lært meg foruten alle planene jeg har lest?

Jo, det er viktig å ha en ryddig og engasjert leder. Og det har vi gjennom Stig Klingstedt, som jo er kjent gjennom sitt arbeid i Senior Norge. Dessuten må vi arbeide videre med å bygge opp vårt nettverk utover politikere og kommunens administrasjon. Da tenker jeg spesielt på de frivillige organisasjonene som arbeider mot de eldre.  Og så har vi en stor jobb å gjøre med å bli kjent blant alle eldre på Nesodden, slik at de kan komme til oss, hvis det er generelle saker som bør tas opp. Foreløpig har det vært taust på den siden.

Så har vi skjønt at vi ikke kan påvirke på alle områder. Derfor kommer vi til å ha to eller tre satsningsområder fremover. Ett av dem kommer helt klart til å bli trygghetsdelen innenfor det viktige området velferdsteknologi.

Men nå må jeg avslutte, for jeg må logge meg inn på ett av Pensjonistforbundets interessante webseminar.

Arild Drolsum

nestleder

Nesodden eldreråd