Hvorfor drukner så mange eldre? Ukebrev 30/2021

Eldre over 60 år er sterkt overrepresentert i drukningsstatistikken. 41 personer har omkommet i drukningsulykker i første halvår 2021. Av disse er to av tre 60 år eller eldre. I 88 prosent av drukningsulykkene er det menn som er ofrene. To av tre var alene da ulykken skjedde.
De seneste årene har andelen eldre vært ca. 35 prosent av alle omkomne, men i år er andelen økt til 66 prosent. Samtidig kan man se at aldersgruppen 60+ utgjør 22 prosent av befolkningen.
Den spesielle vinteren i år medførte at åtte personer over 60 år falt gjennom isen og druknet.
Menn er mindre villige enn kvinner til å bruke redningsvest. Det er også mange flere menn ute i båt, og mange er alene.
Vi menn som er litt opp i årene føler oss naturligvis like unge og sterke som vi gjorde for et par tiår siden. Kanskje bør vi lytte litt mer til våre koner og andre som ber oss være forsiktige og ta høyde for at vi ikke er like usårbare som tidligere?

Legeerklæring for å få nytt førerkort for eldre som passerer 80 år

27. mai vedtok Stortinget å be regjeringen oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere, med virkning senest fra 1. august.

Nå melder samferdselsministeren at det ikke vil være forsvarlig å gjennomføre endringen så tidlig. Han sier at Statens vegvesen og Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med å utrede hvordan Stortingets vedtak fra februar kan følges opp. Når deres arbeid er avsluttet og en utredning foreligger 1. oktober, skal han ta standpunkt til hvordan oppfølgingen skal skje. Vil du se hele meldingen fra samferdselsministeren kan du lese den ved å klikke her.

Vi må altså smøre oss med tålmodighet og vente på et eventuelt vedtak senere i høst. Det virker trolig som om vedtaket om å droppe helseattest vil bli erstattet med andre tiltak og ordninger. Om det blir bedre gjenstår å se.

Seniorene holder seg sterke og selvhjulpne lenger

Fra FHI har vi mottatt en gladmelding som bekrefter det vi lenge har vært klar over: Vi blir lever lenger, og vi greier oss lenger uten hjelp fra samfunnet.
Siden 1995 og frem til 2017 har funksjonsfriske leveår økt med 4,1 år for menn, og 4,6 år for kvinner. Det virker altså som om økning av gjennomsnittlig levealder samtidig følges av flere funksjonsfriske år, og at antall år med funksjonsbegrensninger blir redusert. Dette er gode nyheter.
Hovedfunnene fra studien viser at i 1995 kunne en 70-årig mann forvente å leve 11,9 år lenger. Av disse 11,9 gjenstående leveårene var han selvhjulpen i 8,0 av årene, og hadde behov for hjelp i 3,9 av årene. Om lag to tiår senere, i 2017, hadde gjenstående levetid økt til 15,3 år, hvorav 12,1 var selvhjulpne og 3,2 var med hjelpebehov.
Mønsteret var det samme for kvinner; den forventede gjenstående levealder for 70-åringer økte fra 14,7 i 1995 til 17,1 år i 2017, altså en økning på 2,4 år. Økningen i funksjonsfriske leveår i denne perioden var enda større – hele 4,6 år – mens det var en nedgang i år med hjelpebehov fra 6,3 til 4,1 år.
Andre resultater fra studien viser at:

  • 70 prosent av 70-årige menn i 1995 rapporterte ingen funksjonsbegrensning. Dette steg til 84 prosent i 2017. De samme tallene for kvinner var 61 prosent og 83 prosent.
  • Generelt var det flere som rapporterte mild funksjonsbegrensning enn alvorlig funksjonsbegrensning; i 2017 rapporterte 13 prosent menn og 15 prosent kvinner om mild funksjonsbegrensning, og 3 prosent menn og 3 prosent kvinner om alvorlig funksjonsbegrensning.
  • Kvinner hadde høyere forventet levealder sammenlignet med menn.
  • Kjønnsforskjellene i forventet levealder minket i perioden 1995-2017 (fra 2,8 til 1,8 år), mens kjønnsforskjellen i funksjonsfriske leveår holdt seg stabilt på rundt 1 år i hele perioden.
  • De med høyere utdanning hadde høyere forventet levealder sammenlignet med de med grunnskoleutdanning, men det var ikke forskjell i antall år med lett og alvorlig funksjonsbegrensning mellom utdanningsgruppene.

Det kan være flere grunner til økningen i funksjonsfriske leveår, som bedre behandling og forebygging av sykdommer, økt utdanning i befolkningen og forskjeller mellom fødselskull, men det trengs flere studier for å undersøke årsaken til økningen i funksjonsfriske leveår.
Hvis denne trenden fortsetter, vil det kunne påvirke hjelpe- og omsorgsbehovet, og i noen grad kunne kompensere at antallet eldre øker de nærmeste årene.
Men tross den hyggelige utviklingen må vi ikke glemme at vi blir mange flere eldre og at de eldste eldre vil kreve minst like mye hjelp og omsorg som i dag.
Så vi må ikke slappe av: Omsorgsplass til alle som trenger det!

Fra SENIOR NORGE Østfold har vi fått melding om at antall besøk i 2020 var 77.988, tilsvarende et gjennomsnitt på 6.500 pr. måned. Første kvartal i år har SENIORAVISA hatt i alt 21.159 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7053 besøk pr. måned. Dette er 23,7% opp i forhold til første kvartal i 2020. Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!

De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!