Vi viser til høringsnotat fra ASD datert 22. juni 2021. Departementet ber om synspunkter på tre alternative modeller til dagens regler for reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt. Det bes om synspunkter med hensyn til arbeidsinsentiver for de som mottar en uføretrygd og med hensyn til at flest mulig med en restinntektsevne skal få innvilget en gradert uføreytelse når de søker om uføretrygd. Departementet vil også ta med seg høringsuttalelser til Sysselsettingsutvalgets rapporter i det videre arbeidet (NOU 2021:2).
Senior Norge har følgende merknader og innspill til høringsnotatet og det videre arbeidet:
Uføretrygd og uføretrygding har viktige seniorpolitiske sider. Sammenlignet med andre land er det en høy andel av den voksne befolkningen som mottar uføretrygd i Norge. En av ti personer mellom 18-67 år er uføretrygdet. Forekomsten av uføretrygd øker sterkt med alderen. Om lag halvparten av alle uføretrygdete er over 50 år, om lag en av fem personer i alderen 55-59 år er uføretrygdet, og en av fire i alderen 60-64 år er det. Ved omstillinger og nedbemanninger i arbeidslivet ender mange senior arbeidstakere på uføretrygd.
Senior Norge mener derfor at uføretrygden og eventuelle endringer i denne ikke bør behandles som et isolert trygdepolitisk eller trygdeteknisk problem. Vi konstaterer at nettop dette dessverre er tilfellet ved det utsendte høringsutkastet.
Sysselsettingsutvalget mente at en hovedutfordring ved dagens uføreordning er at den legger for liten vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Senior Norge er enig i dette. Vi synes derfor at det er en stor svakhet at departementet nå legger fram slike trygdetekniske alternativer uten å sette dem inn i en bredere tilnærming, der bl.a. insentiver og tiltak for å ansette eller beholde personer med varig redusert helse og arbeidsevne.
Senior Norge har liten tro på at de alternative modellene for avkorting av uføretrygd mot arbeidsinntekt vil bidra til at flere uføretrygdete kommer i arbeid eller får gradert ytelse. Vi kan ikke se at høringsutkastet gir noen faktabasert begrunnelse for at så vil skje. Sysselsettingsutvalget viser til at det så langt er lite som tyder på vesentlige endringer i uføres arbeidstilbud som følge av endrete insentiver i uføretrygden etter uførereformen i 2015. Og i enda mindre grad til endringer i uføres reelle arbeidstilknytning, tror Senior Norge
Senior Norge mener derfor at alternative løsninger for avkorting av uføretrygd mot arbeidsinntekt ikke bør legges fram uten korresponderende insentiver og tiltak for å fremme økte sjanser for reell sysselsetting av uføretrygdete. Vi foreslår isteden at dette spørsmålet behandles i en mer helhetlig sammenheng i samband med oppfølgingen av Sysselsettingsutvalgets sluttrapport (NOU 2021:2).
I Senior Norges høringsuttalelse til Sysselsettingsutvalgets rapport (NOU 2021:2) har vi bl.a. tilrådd at en prøver ut en aldersgradert reduksjon/bortfall av arbeidsgiveravgiften til virksomheter som tilsetter langtids ledige arbeidssøkere og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Et slikt forsøk kan med fordel også omfatte uføretrygdete. Det vil samtidig kunne være en langt enklere og mindre kontroversiell ordning enn Sysselsettingsutvalgets flertallsforslag om forsøk med en «(uføre)trygdejustert lønn» med uføretrygden som lønnsubsidie.
Uføretrygden skal graderes mot gjenstående arbeids- og inntektsevne ved varig nedsatt helse. Om lag en av fire uføretrygdete har gradert uføretrygd, og flere kvinner enn menn. Sju av ti personer med gradert uføretrygd har noe inntektsgivende arbeid ved siden av trygden. Det er mao tre av ti med gradert uføretrygd som ikke har noen arbeidsinntekt. Blant uføretrygdete med full (100%) uføregrad er det bare et fåtall (ca. 5%) som også har en liten arbeidsinntekt ved siden av trygden. Den mest vanlige uføregraden blant de som graderes, er 50%. Mange uføre med gradert ytelse får etter hvert uføregraden økt til 100%.
Senior Norge mener at en bør tilstrebe at flere som har en restarbeidsevne får gradert uføretrygd, og primært at alle eller flest mulig av disse kan få et reelt arbeidstilbud. Vi kan dessverre ikke se noe realistisk spor av en slik ambisjon i høringsutkastet.
I høringsutkastet er det illustrert reduksjon i uføretrygd mot arbeidsinntekt og endring i samlet kompensasjonsgrad ved de alternative modellene som vurderes. De alternative modellene til dagens avkorting viser mindre terskelvirkninger på lave arbeidsinntekter rundt dagens fribeløp på 0.4 G (42 560 kr pr år). Det følger av at alle alternativene har halv avkorting enten fra første krone (modell a og b) eller fra et nytt fribeløp på 0,1 G (modell c). Ut over dette synes det å være nokså liten forskjell på alternativene. Alle alternativene (a-c) gir litt høyere samlet kompensasjonsgrad for årlige arbeidsinntekter over ca. 0,7-0,8 G (ca. 70-80.000 kr pr år) enn ved dagens avkorting.
Det er et dilemma å avveie uføregraden mot arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden. I prinsippet skal en ikke kunne ha arbeidsinntekt ved 100 prosent uførhet. En viss arbeidstilknytning og kanskje gradvis opptrapping av arbeidsinntekt kan likevel være ønskelig med sikte på mulig tilknytning eller eventuelt tilbakeføring til arbeidslivet. Men da skal i prinsippet også uføregraden (re)vurderes. Og den samlede inntekten kan gå ned.
Senior Norge savner en nærmere drøfting av dette dilemmaet i høringsutkastet. Vi er i utgangspunktet skeptiske til ordninger som legger opp til relativt betydelig arbeidsinntekt i kombinasjon med full (100 %) uføregrad, eller som gir insitament til å fastsette (for) høy uføregrad i tilfeller med reell arbeids- og inntektsevne og – mulighet. I figur 4.9 og tabell 2 framgår det f.eks. at alle modell-alternativer vil gi en samlet inntekt på 80-90 % av en tidligere arbeidsinntekt på 6 G ved en arbeidsinntekt på 3 G ved siden av full (100 %) uførhet.
