Aldersdiskriminering og alderisme Ukebrev 46/2021

Senior Norge kjempet en lang kamp for å få inn diskriminering på grunn av alder som en del av likestillings- og diskrimineringsloven. Argumentene mot å innføre aldersdiskriminering i loven var at domstolene skulle bli nedrent av klager fra eldre mennesker og dette ville skape store problemer for rettsinstansene. Det ble også sagt at det er vanskelig å finne klare kriterier for når loven blir brutt. Det var tydelig at eldre ble sett på som en samling sytekopper som klaget både på det ene og det andre.
Senior Norges anstrengelser fikk imidlertid som resultat at alder nå er et av diskrimineringskriteriene i loven. Vi har fulgt med på likestillings- og diskrimineringsombudets saker. Det er nesten ikke en klage fra eldre mennesker på grunn av diskriminering. Det er vi veldig glade for. Vi håper bare at det speiler virkeligheten og at det ikke betyr at eldre lar være å klage på diskriminerende behandling.
Diskriminering er en juridisk term og betyr at noen blir ulikt behandlet med andre uten at det foreligger saklig grunn til det.
Det som kom til uttrykk i drøftelsene om hvorvidt eldrediskriminering skulle inn i loven er et typisk eksempel på alderisme. Man stempler eldre som sytete og uten at det foreligger noen form for faktagrunnlag. Vi leste i en krimroman der en setning lød omtrent slik: ”Der satt en gammel sur mann med rennende øyne, han var sikkert 70 år.» Det er vel ikke utenkelig at slike finnes, men det som er betenkelig er om forfatteren med formuleringen antyder at menn i 70-årene generelt er sure og har rennende øyne. Det er jo langt fra virkeligheten.
Alderisme er uttrykk for nedlatende holdninger overfor eldre som ofte latterliggjøres. Et godt eksempel er eldre som vegrer seg for å ta i bruk rullator selv om det er et utmerket hjelpemiddel som øker den enkeltes bevegelsesfrihet vesentlig. Et vanlig svar er at «folk vil le om de ser meg med rullator.»
Få av oss kan vel helt fri oss for at vi har deltatt i latteren som følge av nedlatende beskrivelser av eldre. Av og til bidrar også vi eldre til å spre negative holdninger.
La oss alle bidra til å fortelle de gode historiene og styre unna alle former for alderisme.

Vi skor oss på energifattigdom
KOMMENTAR: Bjørg Duve

Europa står midt oppe i en alvorlig energikrise, noe som gir seg uttrykk i en veldig økning i prisene for energi, bl.a. til oppvarming. I EU kaller de det energifattigdom.  Det handler om alle dem som ikke klarer å holde husene sine varme. EU regner en med at det kan dreie seg om et sted mellom 50 og 125 millioner mennesker. Blir det en kald vinter, snakker vi om enda flere.
Energisituasjonen danner et meget utfordrende bakteppe for det kommende klimatoppmøtet, som startet 31. oktober og skal vare til 12. november. Verden står overfor store utfordringer så energikrisen kommer kanskje på det verst tenkelige tidspunktet. Å få fart på det grønne skiftet alle snakker om, kan bli langt mer krevende enn tidligere antatt – ikke minst fordi motstanderne vil si at et for høyt tempo har vært med på å bidra til den vanskelige energisituasjonen.
Vil det å løse de langsiktige utfordringene gå på bekostning av den energikrisen vi står oppe i akkurat nå?
Det paradoksale i denne situasjonen er at energikrisen gjør at Norge hover inn penger til statskassen. Energirikdom, kalte NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker det i en ytring. Vi har aldri tjent mer, skrev hun og opplyste at Norge i september tjente 79 milliarder kroner på å selge olje og gass til utlandet. Måneden før var det 70 milliarder kroner.
Energikrisen er gode nyheter for vår felles lommebok. Statskassen fylles opp med skatteinntekter fra olje- og gassnæringen,. men nordmenn må – som alle andre – grave dypere ned i den private lommeboken for å finne nok penger til å betale strømregningene.

I 2020 hadde vi rekordlave strømpriser. I 2021 har vi det motsatte. Samtidig ser vi at det er store prisforskjeller knyttet til hvor en bor i landet. Mange synes det er frustrerende at vi ikke her i landet kan gripe inn.Lite kan gjøres med prisene – de styres av et internasjonalt marked.
Også her i landet kan boliger bli kaldere enn vi er vant med. Også nordmenn kan rammes av energifattigdom fordi rundt halvparten av strømmen vi bruker, går til oppvarming. Deretter er det varmtvannet, som gjør at pengene går til strøm. Utsiktene framover er at strømprisene vil fortsette med å herje. Trolig helt fram til våren.
I Glasgow skal verdens ledere arbeide for å redde kloden fra overoppheting. I Norge skal politikerne hjelpe dem som rammes hardest når strømprisene skyter i været.
Det er ikke enkelt å finne gode løsninger når en alvorlig energikrise – som rammer enkeltmennesket – er skikkelig gode nyheter for den statlige norske lommeboken.

Senior Norge takker for kommentaren, og legger til for egen regning:
Kan det være riktig at skatten skal øke så voldsomt pga høyere energipriser og gjøre vondt verre for de mange som har en anstrengt økonomi fra før? En kjent politiker sa forrige gang vi hadde slik prisøkning at man bare kunne søke sosialstøtte for å betale den økte skatten. Sosialstøtte for å betale skatt? Han høstet med rette storm!
Og nå er vi der igjen. Ansvarlige politikere har ymtet frampå at man må kunne søke om sosialstøtte for å betale de høye strømregningene. For å kunne betale skatten på økningen av strømregningene! En skatteøkning som vel ikke er tatt med i beregningene av inneværende års budsjetter, og dermed er ren bonus!
Så gjelder det prisforskjellene innenlands. Vi kan legge kabler over et av verdens vanskeligste havområder for å sende strøm utenlands, men å få gravd ned en ledning mellom Nord-Norge og Syd-Norge for å jevne ut prisene innenlands synes aldeles uoverkommelig. Hvordan er det man prioriterer egen befolkning?

Budsjettinnspill fra den rødgrønne regjeringen

Regjeringen kom denne uken med sine forslag til endringer i det forslag til statsbudsjett som den tidligere regjeringen presenterte for Stortinget like før den forlot sine kontorer. Vi gjengir her noen av de justeringene som kan bety mest for eldre.
Det er gjort noen påplussinger i forslaget til statsbudsjett, men det er også trukket ut tilsvarende beløp. Det betyr at denne regjeringen ikke foreslår å bruke mer oljepenger enn det den forrige foreslo.
Energiprisene har vært mye omtalt i det siste, og regjeringen har også lagt inn  forslag om en mindre reduksjon el-avgifter denne vinteren (januar, februar og mars), men også i noen grad resten av året.
Regjeringen foreslår også noe redusert skatt for inntekter opp til 750 000 kroner og en økning for de med høyere inntekter. Det vil bety noen sparte kroner for de fleste pensjonistene. En liten detalj der er at trygdeavgiften er redusert med 0, 1 prosent for lønnsinntekter, men ikke for pensjonsinntekt. Samtidig foreslår regjeringen at sparebeløpet for privat pensjonssparing (IPS) skal reduseres fra 40 000 kroner til 15 000 kroner per år. Det vil øke skatteinntektene med 235 millioner kroner.
Kommunene har fått økt de frie inntektene med til sammen 4,5 milliard kroner og det betyr 2,5 milliard kroner mer enn den forrige regjeringen foreslo. Dette bør gjøre at velferdsordningene kan opprettholdes eller økes.
Sykehusene vil få tilført 700 millioner mer dersom forslaget går igjennom.
Et gledelig forslag for frivillige organisasjoner er at det er foreslått en økning av bevilgningen til MVA-kompensasjon fra 1750 millioner kroner til 1900 millioner kroner. Det vil bety at det ikke blir noen vesentlig avkortning på våre krav om kompensasjon for betalt MVA.
Regjeringen har opprettholder bevilgning til digitalisering. Bevilgningen til tilskudd til hjelp og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse foreslås imidlertid redusert med 5 mill.  kroner sammenlignet med forslaget fra tidligere regjering. Dette blir altså et dårligere tilbud for 600 000 eldre og andre som ikke er digitale.
Det foreslåtte investeringstilskuddet til trygghetsboliger trekkes tilbake.
Den forrige regjeringen foreslo å heve grensen for frikort med 461 kroner. Dette forslaget er ikke nevnt i tilleggsproposisjonen. Det betyr en betydende merutgift for syke mennesker, noe som rammer eldre ekstra hardt.
Regjeringspartiene hadde forøvrig en tekst om tannhelse for eldre i sine valgprogrammer. Det er ikke kommet med i regjeringens alternativ budsjett. Vi regner med at regjeringen i kommende budsjettforslag kommer tilbake til dette

SENIOR NORGE Østfold hadde i 2020 i alt 77 988 besøk til SENIORAVISA, tilsvarende et gjennomsnitt på 6 500 pr. måned. Første to tertial i år har SENIORAVISA hatt i alt 57 657 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7 207 besøk pr. måned. Dette er 17,6% opp i forhold til resultatet for samme periode i 2020.
Resultatet så langt indikerer at 85 000 besøk for hele året er innen rekkevidde! 
Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!