Christin Engelstad fra Senior Norge bak PC'n

Ukebrev 4/20

Er «Eldreenergi» årets nyord i 2020?

Av medlem og presseveteran Bjørg Duve.

Bjørg Duve, journalist

Eldrebølgen har i vår tid fått et helt nytt innhold. Det er ikke lenger et skremselsord. Vi ser ikke for oss en tsunami av gamle, som vil komme til å knekke ryggen på velferdsstaten. De unge skal ikke forespeiles å synke i kne under byrden av hjelpetrengende og demente.

Vi skal på ingen måte skamme oss over at vi lever lenger, og vi skal ikke frykte en alderdom der vi anses kun å være til bry og heft.

Begrepet eldrebølge må gå ut av bruk. Det er eldreenergi som skyller inn over oss.

Klikk her for å lese hele kommentaren.

Kontanter – nei takk!

I et leserinnlegg forrige uke skriver innsenderen at det må være forskjell på loven om at kontanter er tvungent betalingsmiddel alt ettersom varen er slått inn på kassa og du skal betale, eller om du er ute og handler og varene fremdeles ligger i kurven. Har varene blitt slått inn på kassa kan du ikke nektes å benytte kontanter, mener han. MEN om du bare har valgt deg ut noen varer og blir spurt hvordan du ønsker å betale kan virksomheten reservere seg fra ditt kjøp. Han tolker altså loven slik at det er greit at butikker opplyser om at her kan du bare handle med kort i forkant av betalingen.

Leder i vår Ressursgruppe jus og økonomi, Stig Klingstedt, mener innsenderen av leserinnlegget har et poeng. Det ser ut som om myndighetene aksepterer at butikker setter opp skilt om at de ikke tar imot kontanter. I noen tilfeller kan man da gå til en annen butikk og handle der. Det har altså utviklet seg en sedvane som muligens kan påberopes om saken skulle bli satt på spissen. Samtidig peker han på lov om Norges Bank og pengevesenet der det står følgende i § 3-5: Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.

Pressekontakt Bettina Mohr Hansen i Forbrukertilsynet sier at kontanter skal aksepteres, og at det ikke spiller noen rolle hvor i kjøpsprosessen du er. Dermed basta!

Skatt på pensjon

Hvis vi går inn på hjemmesiden til Skatteetaten og søker på «skatt på pensjon», får vi 1348 treff på personbeskatning. Det er altså ganske mange forhold man må ta hensyn til. Etaten har imidlertid en skattekalkulator som kan brukes for å beregne den enkeltes skatt.

I prinsippet er det samme regler for pensjonister som for lønnstakere når det gjelder skatt på inntekt, men det er tre vesentlige forskjeller:

  1. Trygdeavgiften på pensjonsinntekter er 5.1 prosent mot 8,2 prosent for vanlige lønnsinntekter (de som er yngre enn 17 år og eldre enn 69 år har også 5,1 prosent på lønnsinntekter).
  2. I tillegg er det innført et skattefradrag for pensjonister for å sikre at personer med lav pensjon skal få den skattefritt eller med lav skatt. Skattefradraget er på maksimalt 30 000 kroner. De som har opptil 198 200 kroner i pensjon får fullt fradrag, mens de som tjener over 543 664 kroner ikke får noe i fradrag. Det betyr at minstepensjonistene får utbetalt pensjonen uten skattetrekk.
  3. Et tredje punkt som har innvirkning på pensjonistenes skatt, er minstefradraget. Fradraget utgjør 31 prosent av bruttoinntekten, og er på maksimalt 87 450 kroner. For lønnsinntekter er tallene 45 prosent med en maksimal grense på 104 450 kroner.

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org