Stig Klingstedt

Ukebrev 20/20 Endelig kan vi besøke våre eldre

Regjeringen har åpnet for at barn og barnebarn kan besøke sine foreldre og besteforeldre. Det må imidlertid skje på en fornuftig måte hvor vi sørger for at vi ikke smitter hverandre. Følg smittevernreglene! Minst en meters avstand og nøye hygiene!

Hva sa du?

Av Agnete Tjærandsen, leder Senior Norge

Det er mange i Norge som utbryter: Hva sa du?  19% av befolkningen har svekket hørsel, og det er ikke bare de gamle som hører dårlig. En av ti 50-åringer har nedsatt hørsel, og mange yngre hører også dårlig, uten at dette er registrert. Dette er ikke nytt – men det nye er at det nå er forsket på hørselstap. Konklusjonene er skremmende.

I boken «Demensbrems» (2020) skrevet av Andreas Engvik, fremgår det at det er sammenheng mellom hørselstap og hukommelsessvikt. Hørselstap er den enkeltfaktoren som prosentvis bidrar mest av alle risikofaktorer til demens. Hørselstapet gjør at du trekker deg tilbake fra sosiale sammenhenger, f.eks. slutter å delta i klubbvirksomhet. Det å høre godt henger sammen med både sosial og mental stimulans. Derfor er det ikke overraskende, at sviktende hørsel er en risikofaktor for dårlig hukommelse.

Javel, men så bruk høreapparat, da!

Det er mange som gjør det, men alt for mange gjør det ikke, selv om de har høreapparat tilgjengelig. Det er ennå ikke forsket på hvilken effekt bruken av høreapparat har for hukommelsen. Men en enkelt studie viser likevel at brukere av høreapparat holder hukommelsen bedre ved like, sammenlignet med de som ikke bruker høreapparat. Så få det opp av skuffen og begynn å bruke det. Det er aldri for sent eller forgjeves å stimulere hjernen. Det er slitsomt for hjernen i stedet å bruke energien på å skulle anstrenge seg for å oppfatte det som blir sagt.

Med dagens rikholdige tilbud på høreapparater, og med NAVs gunstige medvirkning, er det ingen unnskyldning for å si «Hva sa du?»

Drøftinger om statsbudsjettet for 2021

Regjeringen har forpliktet seg til å gjennomføre drøftingsmøter om statsbudsjettet. Det var innkalt til drøftingsmøte den 14. april, men dette møtet måtte utgå på grunn av korona-utbruddet. Organisasjonene leverte sine innspill allerede i desember 2019. Nå har departementet åpnet for at organisasjonene kan sende inn en utdypning av sine skriftlige krav. Fristen er satt til 20. mai.

Korona-krisen har avdekket en rekke svake sider ved eldreomsorgen. Senior Norge vil benytte seg av denne muligheten til å komme tilbake med hvilke konkrete krav som bør bli prioritert.

Lindrende behandling og omsorg

Regjeringen fremmet den 7. april en stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg (Meld.St. 24 (2019-2020). Meldingen starter med et sitat fra Per Olov Enquist, som nylig døde: «Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve».

Regjeringen har satt opp følgende verdier som grunnlag for meldingen.

  • Åpenhet. Det skal være åpen og ærlig dialog mellom pasient, personell og pårørende om døden og om alvorlig sykdom.
  • En helhetlig tilnærming. Hele bredden av menneskets smerter og behov skal møtes, herunder fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.
  • Verdighet. Alle mennesker skal bli lyttet til og respektert for de ønsker og behov de har.
  • Mening. Hvert menneske skal få hjelp til å leve den siste tiden av livet så meningsfylt som mulig.
  • Medvirkning. Mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg, skal få muligheten til å være delaktige i beslutninger knyttet til eget liv, egen sykdom og egen død.
  • Valgfrihet. Den enkelte skal ha større valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å være i livets siste fase, og hvor man ønsker å dø. Det gjelder også om man ønsker å dø hjemme.

Gjennom målrettede tiltak skal denne meldingen bidra til at alle mennesker får en verdig avslutning på livet, i tråd med egne ønsker og behov.

Eldrerådenes rolle under korona-pandemien

I det forrige ukebrevet oppfordret vi eldrerådene til å kreve at de blir involvert i saker som angår eldre.

Tilbakemeldingen fra enkelte eldreråd er at aktiviteten har vært heller laber under korona-perioden. Fra enkelte har vi erfart at man er holdt orientert om en del saker, men ikke fått anledning til å delta i behandlingen. Andre har ikke blitt involvert og heller ikke orientert. Dette er for dårlig. I år er det mange nye medlemmer i rådene. Det er all grunn til å markere seg.

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org