Trøstetanker i en tung tid

I dag er det akkurat 4 uker og fire dager siden statsministeren holdt sin første korona-orientering og startet en ny tidsregning – FØR og ETTER.  33 dager med nye, fremmede forordninger, som på minuttet endret vårt dagligliv.  Fra å være sammen – gå ut og treffe folk – stelle til sammenkomster – ble vi hjemmesittere. Særlig vi gamle ble pålagt strenge begrensninger og fikk sekkebetegnelsen – særlig sårbare – risikoutsatte. Ikke fikk vi være sammen med familien – ikke fikk vi se barnebarna – ikke – ikke – ikke.

Det er vært en annerledes hverdag siden. Vi har tilpasset oss – vi har lært oss nye vaner – ikke alle like gode. Sofaen lokker ekstra foran fjernsynet med fortløpende oppdateringer og mange filmer.  Kjøleskapet trekker oss ekstra med den lille godbiten vi synes vi trenger – akkurat nå. Badevekten har fått en ekstra puff innunder vasken. Men – som vi sier nord for polarsirkelen  – «Vi står han a!»

Men vi blir – midt i denne hårreisende thriller, vi er våknet opp i – også virkelig klar over, hvor mye andre mennesker betyr i vårt liv. Vi opplever hvordan andre mennesker – særlig de som tar vare på oss, når vi blir syke – ofrer seg for oss og våre nærmeste. Vi forstår – noen kanskje for første gang for alvor – hva nestekjærlighet er. Helsepersonalet som  utrettelig stiller opp – alle som varetar våre daglige behov – alle som stiller på døren med varer – alle som underholder på de rareste stedene – alle som ikke blir sett, når de hjelper til – Vi er evig takknemlige!

Lærer vi så noe av disse dagene? Svaret er dypt personlig – det som er gyldig for meg, er ikke nødvendigvis riktig for deg. Men jeg tror, at en fellesnevner er ganske enkel – det vi ikke har akkurat nå, blir utrolig viktig. Den gode klemmen – det gode håndtrykket – den varme armen rundt skulderen – den trøstende hånden på kinnet – Når du i møtet med andre kan si: Hvor ser du godt ut i dag – hvor er du pen på håret – kom la oss gå en tur!

Så la oss huske på det, når verden igjen blir «normal» – la oss huske på, hva som virkelig betyr noe i våre liv.