Senior Norges innspill til statsbudsjettet 2022

Hvert år har pensjonistorganisasjonene drøftinger med regjeringen angående statsbudsjettet som regjeringen skal legge frem året etter. Senior Norge har konsentrert seg om følgende områder for statsbudsjettet 2022:

 

  • Pandemiutfordringene og statsbudsjettene
  • Fastsettelse av løpende pensjoner/trygder fra folketrygden
  • Nye møteplasser for myndighetene og pensjonistorganisasjonene
  • Organisasjonenes økonomiske rammebetingelser
  • Pensjonistøkonomi
  • Kommuneøkonomi
  • Helse og omsorg
  • Aldersdiskriminering
  • Forskning, digital opplæring og eldreråd

 

Pandemiutfordringene og statsbudsjettene

Senior Norge ber Regjeringen utarbeide og stille tilpassede (drifts)tiltakspakker til disposisjon for de frivillige pensjonistorganisasjonene. Samfunnet kommer til å slite med ettervirkninger av koronapandemien i mange år fremover. Store og langvarige pandemiskader vil måtte repareres både i næringslivet, ulike organisasjoner, senior- og pensjonistbefolkningen og hos øvrige aldersgrupper.

Senior Norge støtter fullt ut Regjeringens arbeid og de tiltakspakkene som er stillet til disposisjon som skal hindre konkurser og kompetanseflukt fra bransjer/bedrifter som vil være bærekraftige også etter pandemien. De krisepakkene som hittil er stillet til disposisjon for kultur, idrett og frivillige organisasjoner, treffer ikke de frivillige organisasjonene på driftssiden slik de burde. Organisasjonene har i mindre grad billettinntekter fra arrangementer o.l. som faller bort når samfunn og aktiviteter stenges ned, og som krisepakkene er ment å skulle kompensere. Organisasjonene har derimot mange medlemmer som daglig får koronapandemien «inn i stuen» bl.a. via media. Mange medlemmer frykter problematiske tider fremover og blir urolige for hvordan fremtiden vil arte seg økonomisk, velferdsmessig og på annen måte. Da er ikke et medlemskap i en pensjonistorganisasjon nødvendigvis det som prioriteres høyest. Resultatet blir nedgang i tegning av nye medlemskap og at eksisterende sies opp. Resultatet blir ekstraordinær medlemsflukt og fallende kontingentinntekter. Dette belaster driften. Noe av dette kan imidlertid kompenseres via prosjektrammene.

Fastsettelse av løpende pensjoner og trygder fra folketrygden

Pensjonistene må få samme kjøpekraftsutvikling som lønnsmottagerne, og avkortningen i pensjonene må opphøre. Subsidiært må avkortningen skje iht. det opprinnelige forslaget fra pensjonsutvalget, hvor underreguleringen skulle skje i gjennomsnitt av årlig pris- og lønnsvekst, slik at pensjonistene kunne opprettholde sin kjøpekraft som et minimum. Samtidig ber vi om at det gis et krafttak til de som har minst; dvs. minstepensjonistene.

Senior Norge er tilfreds med at underregulering nå endelig tas tak i, slik at pensjonistene ikke lenger fortsetter å miste årlig kjøpekraft. Pensjoner er imidlertid en rettighet opptjent gjennom mange år. De årlige pensjons- og trygdeoppgjørene må derfor fastsettes ved lov og ikke i årlige forhandlinger. Senior Norge er en av fire pensjonistorganisasjoner som sammen med Forsvarets seniorforbund, Landslaget for Offentlige Pensjonister (LOP) og Pensjonist- forbundet i dag har drøftingsrett i trygdeoppgjørene og statsbudsjettene. Senior Norge har hvert år siden 2016 krevd at trygdeoppgjørene og pensjonistenes inntektsforhold skal realitetsbehandles i Stortinget i vårsesjonen. Dette betyr en reell behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget, og ikke at oppgjørene underkastes årlige forhandlinger.

Vi har registrert forslaget om at kun én av de fire pensjonistorganisasjonene skal forhandle årlige trygder/pensjoner på vegne av de øvrige organisasjonene. Senior Norge er imot dette, da det er et brudd på nåværende prosedyrer og er uakseptabelt. Senior Norge ser positivt på at organisasjonene kan få møterett i Teknisk beregningsutvalg (TBU). Hvordan dette skal utformes, mener vi at må diskuteres med alle pensjonistorganisasjonene i fellesskap.

Forslaget om gradvis å øke minstepensjonene til EUs fattigdomsgrense er også bra. Det er meningsløst at våre minstepensjonister skal leve av et utkomme som pr. definisjon fører til fattigdom. Dette bør ikke kunne skje anno 2020 i Norge som er et av den vestlige verdens beste velferdssamfunn.

Senior Norge mener kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og Regjeringen også er et nyttig forslag.

Nye møteplasser mellom myndighetene og pensjonistorganisasjonene

Senior Norge ber om at det etableres minst én ny møteplass med toppsjiktet i blant rikspolitikerne (ministrene, statssekretærene, partilederne og øvrig politisk/departemental ledelse) i de aktuelle departementene. Dette for å ta opp viktige saker med Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartement samt Justis- og beredskapsdepartementet. Nye møteplasser må komme i tillegg til, og ikke erstatte, de to årlige arenaer vi møter i når det gjelder trygde- og pensjonsoppgjørene og statsbudsjettene. Slike møteplasser praktiseres bl.a. i Sverige med svært gode resultater for alle parter.

Senior Norge ber også om at det i statsbudsjettene gis et eget kapittel med samlet oversikt over budsjettiltak og vedtak av betydning for de eldres situasjon. Slik blir det enklere å følge opp organisasjonenes innspill til statsbudsjettene.

Organisasjonenes økonomiske rammebetingelser må bedres

Senior Norge ber om at landsdekkende pensjonistorganisasjoner får bedre og mer likeverdige økonomiske rammebetingelser enn dag. En større del av statstilskudd bør først avsettes til de organisasjoner som arbeider landsdekkende før resten av rammen fordeles etter medlemstall. Det å jobbe landsdekkende avhenger av mange andre forhold enn kun medlemstall.

Pensjonistøkonomi m.m.

Senior Norge ber om at økninger og reduksjoner av poster i statsbudsjettene fordeles forholdsvis likt mellom aldersgrupper, slik at ikke pensjonistene må bære byrder på urettferdig vis.

Tjenestepensjoner bør opptjenes fra første krone.

Avkortning i grunnpensjon mellom ektefelle og samboer ved fylt 67 år må bortfalle.

Tjenestepensjonene i privat og offentlig sektor må harmoniseres utfra behovet om forutsigbarhet og fleksibilitet for yrkesaktive som ønsker å skifte arbeidsforhold mellom offentlig og privat sektor.

Også andre pensjonsordninger bør forbedres; bl.a. uføre-, etterlatte- og barnepensjoner.

Senior Norge ber om at det gis økte bevilgninger til arbeidet med å hindre ensomhet blant eldre. Ensomhet fører til at mange eldre blir isolert i eget hjem, og mange går inn i depresjon. Ensomhet er en av mange årsaker til selvmord også blant eldre. Mørketallene er store. Mange ikke klarer å avslutte livet, og selvmordsforsøk fører til alvorlig selvskading.

Kommuneøkonomien

Kommuneøkonomien må styrkes. Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver. Dessverre er det et gjentakende misforhold mellom oppgavenes kompleksitet og omfang, og statens vilje til å finansiere dette.

Den kommunale eldreomsorgen blir ofte salderingspost i stats- og kommune- budsjetter. Konsekvensen er at kommunenes økonomiske handlingsrom reduseres år for år, hvilket går utover kvaliteten på og omfanget av de kommunale tjenestetilbudene.

Kvaliteten på tjenestene i sykehjem og hjemmetjenestene må ikke avhenge av kommuneøkonomi eller kommunenes egne interne prioriteringer, slik tilfellet i dag er i mange av våre kommuner.

Bevilgninger må gis til bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Tilskudd til bygging av nye og tilpasning av eksisterende boliger for å stimulere til lengere botid i eget hjem, må også økes. Tilskuddene må speile de reelle behovene og ikke baseres på hva som er mest lønnsomt for det offentlige.

Senior Norge ber om at det settes økt fokus på forebyggende arbeid og økte bevilgninger til demensomsorgen, og at tiltak iverksettes for å stimulere fysisk og mental helse hos demente og andre.

Senior Norge ber Regjeringen følge opp forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen og finne frem til de beste løsningene på denne. Klare nasjonale tildelingskriterier må utarbeides for en eventuell statlig finansiering av denne omsorgen. Ved ev. innføring av statlig finansiering må kommunene fortsatt ha det fulle driftsansvaret for eldreomsorgen.

Det må bli lik praktisering i hele landet mht. egenbetaling for opphold i kommunale institusjoner. Det må også være like økonomiske vilkår for beboere på sykehjem og i omsorgsboliger med vedtak om heldøgns omsorg.

Senior Norge ber om at det tilrettelegges for en mer omsorgsfull omlegging fra det analoge til den digitale samfunnet, slik at også de som har problemer med digital angst eller ikke har god nok teknisk kunnskap, ikke faller ut av overgangen til det digitale samfunnet, som for øvrig har kommet for å bli.

Myndighetene må følge opp kommunenes planleggingsprosesser, slik at omsorgs- tilbudene til eldre blir tilfredsstillende og ikke gjøres avhengig av i hvilken kommune brukeren bor og tilhører.

Helse/omsorg, boformer og ressurser i eldreomsorgen

Senior Norge ber om at det settes sterk fokus på sunt kosthold i eldreomsorgen, forbyggende munnpleierutiner for hjemmeboende, og at nødvendige transport- løsninger fra hjem til tannklinikk etableres. Reiser fra hjem til tannklinikk må likestilles med pasientreiser for behandling på legevakt eller sykehus.

Senior Norge støtter Stortingets og Norsk tannlegeforenings anmodning om å be Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannlegebehandling. Dette bør fortrinnsvis skje av et offentlig utvalg. Det bør legges vekt på forebyggende pleie og bruk av hjelpekrefter styrt og administrert av tannleger, og mindre vekt på reparativ behandling.

Nye omsorgs- og seniorboliger må i større grad lokaliseres til sentrale områder, slik at beboerne kan få delta i det daglige pulserende liv og nærmiljø.

Senior Norge ber om at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter fylt 67 år også blir gjeldende for de som får BPA-behov etter fylte 67 år.

Bemanningen på sykehjemmene og i hjemmeomsorgen må styrkes både kvalitativt og ressursmessig. Det må avsettes tilstrekkelig med midler til kompetanse- og lederutvikling på sykehjemmene og i hjemmeomsorgen. I disse pandemitider ser vi også hvor viktig det er å sikre at smittevernreglene etterleves strengt i alle sykehjem. Mange sykehjemsbeboere er av naturlige årsaker mennesker som pga. helsetilstanden ikke evner å ta inn over seg pandemien og dens alvor.

Arbeidslinjen

Senior Norge ber om at kunstige aldersgrenser i yrkeslivet oppheves, sekundært at disse settes til 75 år, slik at det blir samsvar med aldersgrensen for pensjons- opptjening. Særaldersgrenser må revurderes og kun knyttes opp mot reelle behov for slike. Aldersgrenser som ikke kan dokumenteres at det er et reelt behov for må falle bort.

Senior Norge ber om at sykepenger og arbeidsavklarings penger må bli utbetalt til pensjonister i jobb etter samme regler som for yrkesaktive. Senior Norge mener også det bør innføres redusert arbeidsgiveravgift ved nyansettelse av personer over 55 år.

Aldersdiskriminering

Senior Norge har igangsatt en intern prosess, hvor alle relevante lover og forskrifter kartlegges mht. ev. fortsatt mangel på vern mot forskjellsbehandling og diskriminering av eldre på usaklig grunnlag. Vi ber Regjeringen fokusere på dette, da det er uverdig at eldre skal bli usaklig forskjellsbehandlet økonomisk, lovmessig, helse/omsorgsmessig eller på andre måter.

Forskning, digital opplæring og eldrerådsarbeid

Senior Norge ber om økte forskningsbevilgninger, slik at lidelser eldre utsettes for kan gis bedre medisinsk behandling. En forutsetning for at eldre skal kunne bo hjemme og ha et meningsfylt liv, er at de ikke er sterkt svekket verken fysisk og/eller psykisk. Det er viktig at den medisinske forskningen gis muligheter til å utvikle bedre behandlingsmetoder som kan gi eldre et verdig liv. Dette gjelder mange ulike sykdommer, men vi nevner spesielt muskel- og skjelettlidelser samt demens. Smertebehandling er at annet område eldre har stort behov for og som bør prioriteres.

Senior Norge ber Regjeringen ta opp vårt forslag om at digital opplæring bør bli del av de kommunale tjenestetilbudene.

Eldrerådene må få opplæring. Det er behov for en nasjonal satsing for å heve eldrerådenes status. Rådene må i sterkere grad enn i dag involveres i viktige saker som vedrører eldre. Et eksempel saker knyttet til koronapandemien.