Salg av bolig Ukebrev 42/2020

Salg av bolig
av advokat Audhild Freberg Iversen

Jeg ga for et par uker siden en orientering om forholdet primærbolig/sekundærbolig og hvilke konsekvenser det har for din formuesbeskatning. Jeg vil i det følgende gi en kort orientering om hvilke konsekvenser det vil ha rent skattemessig for primær- og sekundærbolig ved et eventuelt salg.
Vi har i skatteloven § 9-3 en bestemmelse som sier at dersom du har eiet en bolig i minst ett år og selv har bodd i den i minst ett av de siste to år selges den som din primærbolig, og er fritatt for gevinstbeskatning. Selges den derimot som sekundærbolig beskattes evt. gevinst (i dag) med  22%.

Salg av felles bolig
Synes du og din ektefelle at den boligen dere nå bor i er for stor, for tungvint med snømåking og hagestell, kan det være på tide å tenke på å selge den og finne en mer tilpasset bolig for eldre dager. Mange utsetter dette litt for lenge, til dere plutselig står en dag og tenker at dette skulle vi ha gjort for mange år siden, mens vi var relativt «unge og spreke» for en flyttesjau – og ikke minst i tide for å kunne «bo seg inn i»  en ny leilighet, et nytt nabolag, nye omgivelser og ikke minst å finne de aktiviteter dere kunne delta i.
Dere er i dag friske og raske, og bor antagelig i en bolig som har vært deres felles hjem i alle år, dvs. i primærboligen, og kan selge denne med god gevinst uten å tenke på at dere må betale skatt av verdistigningen.
Men det er et forhold dere nå burde tenke på:
Nå bør dere vurdere å opprette en fremtidsfullmakt.
Som ektefeller eller samboere har dere en lovbestemt legalfullmakt. Vi finner denne i vergemålsloven § 94, og hvor den ene ektefellen har rett til, på ektefellens vegne, å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiens bolig og daglig underhold dersom den andre ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske og/eller personlige interesser.  Vedkommende har også rett til å sørge for betaling av skatter og avgifter og følge opp vanlige forpliktelser som er inngått, m.a.o. er «legalfullmakten»  så vid at den dekker de vanlige  gjøremål  som er en del av familiens drift.
Men legalfullakten rekker ikke så langt at den gir fullmakt til å selge boligen selv om alle ser at det ville være til beste for alle.

Salg av bestemors bolig
Bestemor bor på sykehjem og leiligheten hennes står tom.  Faste utgifter som husleie, lys, brensel o.l. må betales og det kunne jo være fristende å leie den ut for en periode.
Hva gjør du da? Her er det dessverre ikke stort du kan gjøre.
Dersom bestemor hadde opprettet en fremtidsfullmakt med fullmakt f.eks. til sine barn til å selge boligen og evt. dele ut arveforskudd ville alt vært under kontroll.
I motsatt fall vil Fylkesmannen sannsynligvis oppnevne verge, som vil få som mandat å selge boligen. Netto salgssum blir stående til forvaltning hos Fylkesmannen inntil bestemor dør.  Det beste dere her kan gjøre er å påse at vergen sørger for at boligen skal selges som bestemors primærbolig.
Dette innebærer at vergen må sørge for at bestemor fyller vilkårene for bo- og eiertid før boligen settes til salg. Man har bare ett år på seg.

Statsbudsjettet – ingen bedring for oss eldre?
Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i Stortinget den 7. oktober.  Den varsler ganske optimistiske fremtidsutsikter med 4,4 prosents vekst i BNP og vekst i det private konsumet med 7,8 prosent. Samtidig regner den med en negativ reallønnsutvikling med 1,3 prosents nedgang. Det betyr at pensjonistene igjen må belage seg på en vesentlig nedgang i kjøpekraft. For å bøte på dette kunne Regjeringen ha foreslått at underreguleringen fjernes eller i alle fall endres til gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det gjorde ikke Regjeringen. Senior Norge beklager dette sterkt, og vil fortsette å kjempe for en endring.
Skatten blir uendret med 22 prosent på inntektene med trinnskatt fra 184 800 kroner. Trinnskaten er foreslått redusert med 0,2 prosent på trinn 1 og 2, altså for inntekter opp til 651 250 kroner.
Trygdeavgiften blir uendret for pensjon og foreslås fremdeles å være 5,1 prosent.
Minstefradraget for pensjoner er økt med knappe én prosent og foreslås å bli 32 prosent med et tak på 88 700 kroner. Tilsvarende er minstefradraget for lønnsinntekter økt med knappe en prosent med et tak på 106 750 kroner.
Regjeringen foreslår bevilgninger til 1000 nye heldøgns plasser på sykehjem eller omsorgsboliger. Det er opp til kommunene å velge mellom de to kategoriene.

Frikort 1 og 2 foreslås slått sammen til ett frikort
Det nye frikortet skal gjelde både for legebesøk, fysioterapi og alle de andre tjenestene som de to frikortene hittil ha dekket. Taket for det nye frikortet er satt til 3 183 kroner som er 1453 kroner lavere enn om man hadde brukt begge kortene fullt ut. Taperne er de som bare har hatt bruk for det ene frikortet og ikke har brukt noe eller bare litt av det andre frikortet. Den som bare har hatt bruk for frikort 1 vil tape 723 kroner på omleggingen. Det gjelder de som har behov for lege, sykehus, røntgen, pasientreiser m.m. De som bare har brukt frikort 2 taper 1007 kroner per år. Det gjelder de som har behov for fysioterapi, kiropraktikk, enkelte typer av tannbehandling m.m.
Senior Norge gikk i sitt høringssvar mot å slå sammen ordningene med mindre man reduserte taket for det nye frikortet kraftig.

Stortingsmelding om pensjonsreguleringen
Regjeringen fremmet i statsråd den 9. oktober en stortingsmelding om reguleringen av pensjonene per 1. mai i år.
Stortingsmeldingen redegjør for årets pensjonsregulering. Den er omtalt i tidligere ukebrev. Det er imidlertid to forhold som kan være verdt å nevne fra stortingsmeldingen. Det ene er at regjeringen har redegjort for realvekst i alderspensjon. Det viser seg at veksten var positiv i 2012 med 2,4 prosent, svakere i 2013 og 2014 med 0,9 prosent for så å bli negativ i 2015 -2018. I 2019 og 2020 er det en meget svak oppgang med henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent. For 2021 anslår Regjeringen en ny nedgang med 2 prosent. Samlet blir da pensjonsutviklingen minus 0,1 prosent i perioden 2012 – 2021. Det betyr at pensjonistene over den aktuelle 10-årsperioden har tapt kjøpekraft. Man har altså ikke fått ta del i den økonomiske veksten som de yrkesaktive.
Det andre i stortingsmeldingen som er av interesse er at regjeringen har satt ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Utvalget skal blant annet vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling, og eventuelt komme med alternative forslag til reguleringsregler som ikke svekker bærekraften i pensjonssystemet. Utvalget skal komme med sin utredning og forslag innen 1. mars 2022. Før det tidspunktet kan vi ikke vente noen endring.

Senioravisa Østfold har hatt et stort antall lesere hele første delen av 2020

Fra Senior Norge Østfold har vi fått melding om at antallet besøk hver måned i 2020 har oversteget 5000. Vi gratulerer!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org