Manglende digital kompetanse gjør oss sårbare Ukebrev 30/2020

i Aktuelt
Sårbare personer blir mer sårbare ved manglende digital kompetanse
Koronakrisen har vist oss at folk som ikke har digital kompetanse blir en utsatt gruppe. Det er butikker og restauranter som nekter å ta imot kontant betaling. Samtidig ser vi at bussførere ikke skal ha noe med passasjerene å gjøre, men henviser til apper og kjøp av billetter i Narvesen-kiosker o.l. For mange er det verken tilgang på utsalgssteder eller muligheter til å få ut kontanter uten å måtte bruke kort. Det beste hadde naturligvis vært om alle hadde hatt digital kompetanse, hadde vært utstyrt med betalingskort, smarttelefon med tilhørende apper og internettbank-oppkobling. Dessverre er ikke alle i stand til å håndtere digitale hjelpemiddel. Det kan bero på ulike handikap, dårlig syn, motorisk svekkelse eller rett og slett høy alder. Derfor må den digitale omleggingen skje på en omsorgsfull måte som ikke ekskluderer en stor del av befolkningen.
Ansvaret for at alle mennesker i Norge skal kunne fungere i samfunnet ligger til syvende og sist hos Regjeringen og Stortinget. De lovene som regulerer bruk av kontanter, er også klare. I sentralbankloven § 3-5 står det at kontanter (sedler og mynter) er tvungne betalingsmidler. Det betyr at ingen kan nekte kontant oppgjør for varer og tjenester. Finansavtaleloven § 38 sier også klart at kontanter er tvungne betalingsmidler, og kan ikke fravikes til skade for en forbruker, jf. § 2 første ledd.
Retten for en forbruker til å kunne betale med kontanter er etter lovens ordlyd absolutt. Det må gis adgang til kontant betaling på betalingsmottakerens forretningssted. I noen tilfeller kan det være nødvendig å skille mellom det sted der tjenesten ytes og betalingsmottakerens forretningssted, men det må ikke medføre vesentlige merutgifter eller andre ulemper for brukeren. Det er tvilsomt om busselskapene kan dekke seg bak denne formuleringen og hevde at forretningsstedet er f.eks. et billettkontor e.l.
For internetthandel kan det imidlertid være gode grunner til å akseptere at det ikke er praktisk mulig å kreve å gjøre opp med kontanter.
Finanstilsynet er den myndighet som skal kontrollere at finansinstitusjoner sørger for tilgang på kontanter. I finanstilsynsloven § 3 står det i første ledd at: «Tilsynet skal se til at foretakene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.» Utover å rapportere om brudd på pliktene til Finansdepartementet er det imidlertid lite Finanstilsynet kan gjøre.
Regjeringen har i Meld. St. 22 (2019–2020) – Finansmarkedsmeldingen 2020 et avsnitt der den skriver om tilbud og bruk av kontanter. Her blir bankenes plikt til å sørge for at forbrukere har tilgang til kontanter understreket. Regjeringen skriver bl.a.: «Bankene har nedskalert sitt kontanttilbud over mange år, men de har etter loven et ansvar for å tilby kontanter. Det siste året har bankene utviklet et nytt, felles rammeverk for innskudd og uttak av kontanter i butikker. Når dette har virket noen måneder, vil departementet kartlegge kontanttilbudet på nytt og vurdere om det er behov for nærmere regulering av bankenes plikter.»
Senior Norge har tidligere påpekt mangel på næringslivets forståelse for eldres problemer med digitale hjelpemidler. Nå er situasjonen aksentuert på grunn av Covid 19-pandemien. Det er høy tid at næringslivet og bankene tar sitt ansvar alvorlig og følger de lover og regler som gjelder.

Det er klokt å opprette sin fremtidsfullmakt

Ved å opprette en fremtidsfullmakt kan man sikre seg at noen man har tillit til ivaretar ens økonomiske interesser dersom man skulle bli varig svekket. En av Senior Norges advokater, Audhild Freberg Iversen, er intervjuet av Vi.no. Hun sier:
«Det er nesten et like viktig dokument som et testamente. En framtidsfullmakt er det dokumentet som gjelder så lenge du lever dersom du skulle komme i en situasjon hvor du ikke lenger er i stand til å ivareta dine økonomiske og personlige interesser på grunn av sykdom, demens eller annen alvorlig lidelse.»
Senior Norges advokater hjelper uten kostnad våre medlemmer å sette opp fremtidsfullmakter. Ellers kan man selv ordne saken. Det finnes veiledning og eksempler hos https://www.fylkesmannen.no/

BMI
I det forrige ukebrevet tok vi med noen råd som forskerne har gitt for at vi skal få noen år ekstra å leve. Der ble anbefalt å holde vekten – BMI på mellom 18,5 og 24,9. Vår eminente professor emeritus i Ressursgruppen for helse og omsorg, Thomas Bømer, er spesialist i klinisk ernæring og skriver følgende:
«Anbefalt BMI for de yngre er riktig, men for 70 og 80 åringer er optimal BMI 24 til 25 Undersøkt på norske 70-80 åringer i Oslo».
BMI står for KroppsMasseIndeks, og beregnes ved å dividere kroppsvekten med kvadraten av høyden i meter. En person som veier 70 kg og er 1,70 høy har altså en BMI på 70 : (1,7 x 1,7) = 24,22, som er et anbefalt nivå.
Du kan gå inn på apotek1.no/vektkontroll/bmi-kalkulator og enkelt beregne din egen BMI.

Landsmøte utsettes

Senior Norges landsmøte var opprinnelig berammet til den 22. mai. Så ble det utsatt på grunn av Covis-19 til den 22. september. På grunn av usikkerhet om pandemiens videre utvikling er det vedtatt å utsette landsmøtet ytterligere. Sentralstyret vil drøfte saken i sitt møte den 12. august og fatte vedtak om hvordan saken skal løses.

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!

 I samarbeid med BN Bank