Dom om «pensjonsfella» for offentlig pensjonister

Mange offentlig tilsatte har gått i det vi kaller «pensjonsfella» ved å ta ut pensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å arbeide i sine stillinger. Når de så går av med pensjon forventet de seg noe kredit for at de har stått lenger i jobben og betalt skatt og avgift til pensjonskassen. Isteden opplever de at store deler eller hele tjenestepensjonen blir samordnet bort. Den utlovede 66 prosent pensjon er blitt helt ned mot 50 prosent. Nå har en pensjonist som opplevde dette reist sak i rettssystemet og tapt i Borgarting lagmannsrett. Dett er en ordning som strider mot vanlig rettsfølelse og, ikke minst, mot myndighetenes offisielle politikk som oppfordrer fleste mulig å fortsette og arbeide litt lenger.

Vårt medlem i Ressursgruppen for jus og økonomi, Bjørn Einar Halvorsen har laget en kort gjennomgang av saken her.

«Samordningsfella» for offentlig tjenestepensjon medfører ikke en urimelig eller urettferdig tilbakevirkning for opptjente rettigheter

Bjørn Einar Halvorsen  03.12.2020

«Samordningsfella» går i korthet ut på at en gruppe offentlig ansatte får stadig lavere samlet pensjon fra tjenestepensjonen og folketrygden desto lenger de fortsetter i jobb etter fylte 67 år. Spesielt hvis en tar ut folketrygdpensjon fra 67 år og deretter fortsetter i jobb, så kan hele tjenestepensjonen bli samordnet bort etter hvert. Dette gjelder primært personer født i årene 1943-1953, men også i noen grad personer født i årene 1954-1962.

Borgarting Lagmannsrett avsa dom i en slik sak 26. november i år. Spørsmålet gjaldt mer konkret hvorvidt enkelte regler som ble innført ved pensjonsreformen i 2011 om samordning mellom alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon er i strid med forbudet i Grunnloven mot å gi lov med tilbakevirkende kraft (§97). Lagmannsretten kom til at saksøker riktignok er påført betydelig skade av tilbakevirkende karakter, men at endringene likevel ikke anses å være urimelige eller urettferdige.

Saksøker er født i 1944. Ved fylte 67 år tok han i 2011 ut full alderspensjon fra folketrygden, samtidig som han fortsatte i full jobb i staten fram til han fylte 72 år i 2016. På det tidspunktet ble den offentlige tjenestepensjonen hans samordnet nesten helt bort. Den samlede pensjonen hans utgjorde kun ca. 50 prosent av pensjonsgrunnlaget, istedenfor 66 prosent, slik bruttogarantien er for offentlig tjenestepensjon ved full opptjeningstid (30 år). Denne «samordningsfella» er etter saksøkers syn knyttet til det gradvise bortfall av opptjent tjenestepensjon som følger av at han fortsatte i jobb i flere år etter at han hadde tatt ut alderspensjon fra folketrygden. Saksøker mener at bruttogarantien etter 2011 må omdefineres slik oppfyllelsen av den er uavhengig av tidspunktet for uttak av folketrygdpensjonen. Opptjent folketrygdpensjon er etter pensjonsreformen en beholdning som fordeles på forventet antall år som pensjonist ved pensjonsuttaket. Saksøker finner det urimelig og i strid med pensjonsreformens mål at han tapte nesten hele sin opptjente tjenestepensjon fordi han fortsatte i arbeid 5 år etter fylte 67 år.

Saksøkte, staten ved SPK mener at Grunnloven § 97 ikke kommer til anvendelse. Regjeringsadvokaten anførte at formålet med forbudet om tilbakevirkning er å gi den enkelte mulighet til å forutberegne sin rettstilling og å kunne innrette seg etter dette. Skadelige endringer som man selv kan avverge, anses ikke å være omfattet. Regjeringsadvokaten hevdet at saksøker og andre i de årskullene som ble omfattet av samordningsfella (1943-1962) hadde mulighet til å tilpasse seg og avverge de uønskede virkningene av de nye reglene. De ble gitt et nytt valgalternativ – en mulighet til tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden kombinert med senere uttak av tjenestepensjon.

Bakgrunnen for saken er pensjonsreformen fra 2011. Folketrygdens alderspensjon ble da lagt om, bl.a. slik at alle år med arbeidsinntekt gir en fast, årlig pensjonsopptjening, at samlet verdi av opptjent pensjon indekseres med utviklingen i levealder, og at pensjonen kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Den fleksible pensjonen kan tas ut uten at den blir avkortet mot eventuell arbeidsinntekt. Fleksibiliteten er kostnadsnøytral, slik at tidlig uttak av pensjon gir lavere årlig pensjon, og sent uttak gir høyere årlig pensjon.

Pensjonsreformen blir gradvis innfaset. Pensjonsendringene i folketrygden er gjort fullt ut gjeldende for personer som er født i 1963 eller senere. Personer som er født i 1953 eller tidligere får folketrygden beregnet etter gamle regler. Personer født mellom 1954-1962 får sin alderspensjon fra folketrygden beregnet forholdsmessig etter gamle og nye regler.

Til forskjell fra folketrygden ble systemet for offentlig tjenestepensjon i første omgang holdt i hovedsak uendret fra 2011. Det innebar at bruttogarantien om 2/3 samlet lønnskompensasjon ved full opptjeningstid ble opprettholdt. Men også for offentlig tjenestepensjon ble det innført levealdersjustering, slik at en må arbeide i lengre tid for å oppnå en gitt tjenestepensjon etter hvert som forventet levealder øker. Også dette ble gradvis innfaset. Årskull 1943- 1953 er fullt ut underlagt de gamle opptjeningsreglene. Ved pensjonsuttak fra 67 år fikk de en individuell garanti om en samlet pensjon på 2/3 av sluttlønna ved full opptjening. Med virkning fra 2020 ble også offentlig tjenestepensjon tilpasset den generelle pensjonsreformen for personer født i 1963 eller senere. Offentlig tjenestepensjon er for dem gjort om til et (netto) påslag til alderspensjonen i folketrygden, og med de tilsvarende prinsipper for pensjonsopptjening og kostnadsnøytral fleksibilitet.

Lagmannsretten er kommet til at saksøker er påført skade av tilbakevirkende karakter slik at Grunnloven §97 kommer til anvendelse. Tapet av tjenestepensjon som de nye reglene om samordning har påført ham, utgjør isolert sett et betydelig inngrep i saksøkers rettigheter. Han fylte 67 år da reformen med de nye reglene ble innført i 2011, samme år som han tok ut alderspensjon fra folketrygden. Endringene kom altså svært brått på for han og andre offentlig ansatte på hans alder. Han har tapt nesten hele sin opptjente tjenestepensjon ved å fortsette å arbeide til han ble 72 år. Bruttogarantien på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget er satt ut av funksjon. Lagmannsretten konkluderer også med at konsekvensene for de berørte «med fordel kunne vært klarere framstilt i forarbeidene» (sitat) til de aktuelle endringene i reglene om samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden.

Lagmannsretten kommer likevel til at de aktuelle endringene ikke kan anses å gi urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Begrunnelsen er at den manglende oppfyllelsen av bruttogarantien kunne unngås ved samtidig uttak av alderspensjon fra hhv folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Enten ved fylte 67 år, eller ved 70 år som er aldersgrensen i staten, eller ved 72 år (som saksøker), eller ved f.eks. 75 år. Den enkelte hadde her en valgmulighet, og lagmannsretten viser til at SPK informerte de berørte generelt om dette i 2010 og 2011 – både på SPK`s hjemmesider og ved eget brev til alle medlemmer av SPK født i 1944.

Spørsmålet er nå om saken vil bli anket til Høyesterett. Det kan være forhold som taler for dette. Spørsmålet om å fjerne denne «samordningsfella» er for øvrig også for tiden til behandling i Stortinget, på grunnlag av et forslag fra representanter fra Senterpartiet.              Så det kan bli spennende å se hva det endelige utfallet vil bli for denne «samordningsfella».