Ulovlig kontantnekt – unnlatende justisminister

i Ukebrev

Ukebrev – Senior Norge – uke 46

Leder i vårt lokallag i Østfold har sendt oss følgende innlegg:

Vi er opptatt av finanslovens bestemmelser om betaling av varer og tjenester. Loven fastslår at kontanter er tvungent (lovlig) betalingsmiddel, at betalingsmottaker må akseptere kontanter som betaling og at betaler har rett til å betale med kontanter.

Lovteksten er klar og skrevet i godt norsk. Den skulle ikke gi rom for misforståelser eller tolkning.

Den tekniske utviklingen har åpnet for en rekke digitale betalingsmuligheter. Vi er av den oppfatning at dette ikke kan innebære at finanslovens bestemmelser om betaling, settes til side. Imidlertid har en rekke foretak likevel snikinnført kontantnekt.

Vi har skrevet om dette i et innlegg i SENIORAVISA den 28. oktober «Illegal kontantnekt – trussel mot rettstaten!». Allerede ved frokost dagen etter ringer telefonen. Det var en oppbragt passasjer på en av VY sine busser til Oslo som kunne bekrefte at VY hadde innført kontantnekt. De som ikke kan betale med kort eller annen digital metode, kommer ikke med bussen. Passasjeren kunne ikke forstå at en bedrift hvor staten er hovedaksjonær, kan diskriminere folk på denne måte.

Finanstilsynet er av den oppfatning at VY sin kontantnekt ligger i et juridisk grenseland og vil granske denne saken og lovligheten av kontantnekt. Så vidt vi forstår, er ikke finanstilsynet gitt noe ansvar eller myndighet til å håndheve loven.

Akkurat det synes å være et uavklart spørsmål. Om det ikke skulle være spesifisert, må ansvaret for håndhevelse til syvende og sist ligge hos justisministeren. Han unnlater å svare på om VY sin kontantnekt er ulovlig, og sier at loven er åpen for tolkning. Det samme skulle gjelder alminnelige prinsipper for betalingsoppgjør.

Han gir uttrykk for at det ikke vil bli iverksatt innstramningstiltak vedrørende betalingsformer. Samtidig bekrefter han at kontanter fortsatt vil gjelde – og takk for det!

Dette innebærer at ansvarlige myndighet velger «å se en annen vei» og lar snikinnføringen av illegal kontantnekt skje. På denne måten settes finanslovens bestemmelser i praksis ut av kraft. Dette må være fullstendig galt. Det er vel bare Stortinget som lovgivende instans, som kan ugyldiggjøre lovbestemmelser!

Det som er mest alvorlig med dette, er at folks tillit til og respekt for lovverket reduseres. Vi har i vårt tidligere innlegg om dette pekt på at vårt samfunn avhengig av slik tillit og respekt. Manglende håndhevelse av gjeldende lov kan i ytterste konsekvens være en trussel mot rettstaten.

Vi forstår det slik at en lov må være gyldig, til den blir ugyldiggjort eller endret, selv om det foreligger sannsynlighet for at endringer er forestående. Derfor forventer vi at justisministeren sørger for at finanslovens gjeldende bestemmelser om kontanter som betalingsmiddel, håndheves. Dette innebærer at de som har snikinnført kontantnekt må få påtale.

Vi er ikke imponert over en unnlatende justisminister i denne saken. Vi synes folk fortjener mer klare standpunkter og mer klar tale!

11. november 2019
SENIOR NORGE Østfold
Finn Åsmund Johnsbråten
leder

Hver uke presenterer vi små kunnskapsdrypp om økonomi og pensjon. Denne uken er det:

Ny tjenestepensjon for offentlig sektor

Av Stig Klingstedt, leder Ressursgruppe jus og økonomi

Med virkning fra 2020 vil offentlige pensjonister som er født 1963 eller senere få endret sine pensjonsordninger. Da vil man, slik ordningen er for privat virksomhet, også kunne kombinere arbeid og pensjon uten å få trekk samt kompensere for levealdersjusteringen.

I den nye tjenestepensjonsordningen vil alderspensjon komme i tillegg til folketrygden. I tillegg til tjenestepensjon blir det innført en ordning med avtalefestet pensjon (AFP) som blir en livsvarig ytelse.
Ved utgangen av 2019 vil pensjonsrettighetene til de med offentlig tjenestepensjon bli omgjort til en oppsatt rett, som er offentlig sektors «fripolise».

Opptjening til ny tjenestepensjon skjer med 5,7 prosent opp til 7,1xG (G=folketrygdens grunnbeløp=pt. 99.858) og 23,8 prosent fra 7,1xG til 12xG. Årslønn med faste tillegg teller og opptjening kan skje frem til 75 år.

Opptjening for AFP skjer med 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1xG frem til 62 år.

På tilsvarende måte opptjenes betinget tjenestepensjon med 3 prosent til 7,1xG av årslønn medregnet faste tillegg frem til 62 år.

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org