Reguleringen av pensjonen – skuffende resultat

20. og 21. mai var pensjonistorganisasjonene og fagbevegelsens hovedorganisasjoner i drøftingsmøte med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om regulering av pensjonene 2019.

Samtlige pensjonistorganisasjoner krevet at underreguleringen skal fjernes. I påvente av at dette kan skje, må pensjonen reguleres slik Pensjonskommisjonen foreslo, med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det ble understreket at pensjonistene  de seneste fire år har gått ned i kjøpekraft. Årets tallgrunnlag vil bety nulloppgjør. I tillegg krevet organisasjonene at spørsmålet om regulering av pensjonene skal forelegges Stortinget i vårsemestret. Pensjonistforbundet krevet i tillegg at de skal gis forhandlingsrett på vegne av pensjonistene.

Regjeringen avviste alle disse kravene og henviste til at reguleringsregimet er lovfestet. Heller ikke kravet om forhandlingsrett ble imøtekommet.

Pensjonene blir regulert med 2,3 prosent (den generelle lønnsøkningen fratrukket 0,75 prosent). Årlig vekst i løpende alderspensjon blir 2,4 prosent.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) blir fra 1. mai 2019 99 858 kroner, en økning med 3,07 prosent.

Senior Norge er meget skuffet over resultatet, men vil, sammen med de andre pensjonistorganisasjonene, arbeide videre for å endre måten reguleringen av pensjonene skjer på.

Sammen med Forsvarets seniorforbund tok Senior Norge inn en protokolltilførsel med følgende ordlyd;

 

Trygdedrøftingene 2019 – Protokolltilførsel fra Forsvarets seniorforbund og Senior Norge

Forsvarets seniorforbund (FSF) og Senior Norge er skuffet over Regjeringens holdninger til dokumenterte avvik i forutsetningene for pensjonsreformens intensjoner. Selv om dette er et nulloppgjør er dette det femte året på rad uten positiv vekst for pensjonistene. Siden reguleringsregimet startet har flere forhold i norsk og internasjonal økonomi endret seg.

Den lovfestede reguleringsordningen for pensjoner under utbetaling som beskriver at lønnsveksten tillegges og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent, bygger på en forutsetning om en reallønnsvekst på 1,5 prosent. De siste års økonomiske utvikling og realistiske prognoser for de kommende år viser at denne forutsetningen ikke lenger er til stede, noe som innebærer at pensjoner under utbetaling ikke lenger får en økning i realverdi slik som forutsatt. Dette har FSF og Senior Norge påpekt gjentatte ganger og vi ser med stor bekymring på den negative effekten av den økonomiske forskjellsbehandlingen som skjer gjennom avkortning i pensjonene. FSF og Senior Norge fremsatte derfor krav om at reguleringen også i 2019 skulle baseres på Stortingets vedtak fra 26. mai 2005 hvor det blant annet fremgår:

«Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen i levealder.»

 

Med en reallønnsvekst på under 1,5 prosent oppfylles ikke forutsetningen om realvekst i pensjonene på minst 0.75 prosent. Når reallønnsveksten er lavere enn 0,75 prosent får pensjonistene en negativ kjøpekraftsutvikling. Dagens regulering med et fratrekk på 0,75 prosent har gitt unødig store svingninger og bidrar til å svekke oppslutningen om Pensjonsreformen. Å regulere pensjoner under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst vil gi en jevnere utvikling i pensjonistenes kjøpekraft enn å regulere med lønnsveksten fratrukket en fast faktor. Det vil også gi minst risiko for negativ realinntekstutvikling.

Årets trygdeoppgjør er gjennomført iht lov og forskrift, men uten at forutsetningen som disse bestemmelser legger til grunn blir vurdert. Forsvarets seniorforbund og Senior Norge vil henstille til Regjeringen om å fremme en sak til Stortinget for reell politisk behandling vedrørende de forutsetninger om reallønnsvekst som ble lagt til grunn ved behandlingen av Ot.prp nr 37 (2008 -2009). Forsvarets seniorforbund og Senior Norge legger prinsipielt til grunn at ordninger/systemer/beslutninger/vedtak som baseres på bestemte forutsetninger må underlegges nye vurderinger når forutsetningene endres eller faller bort.